Marinevold hageby: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: thumb|Magnus den Godes gate 9 thumb|Magnus den Godes gate 5-7-9-11 '''Marinevold hageby''' eller '''«Skitbyen»''' er en hageby ved Elgeseter i Trondheim som består av 35 eneboliger og én firemannsbolig oppført i perioden 1918 til 1920. Hagebyen ligger omkranset av gatene Magnus den Godes gate, Harald Hardrådes gate, Udby… |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 11. mar. 2026 kl. 14:55
Marinevold hageby eller «Skitbyen» er en hageby ved Elgeseter i Trondheim som består av 35 eneboliger og én firemannsbolig oppført i perioden 1918 til 1920. Hagebyen ligger omkranset av gatene Magnus den Godes gate, Harald Hardrådes gate, Udbyes gate og Abels gate.
Historie
Hagebyen ble utbygd som følge av akutt boligmangel i Trondheim under første verdenskrig. Marinevold var ett av tre områder, som sammen med Pappenheim og Hagebyen Øvre Rosenborg ble valgt ut av Trondheim kommune som byggegrunn for provisoriske nødboliger.[1] Alle tre områder ble utbygd med frittliggende trehus etter hageforstadsprinsippet. Ansvarlig for utforming av alle tre områder var stadsarkitekt Sverre Pedersen.[2]
Den opprinnelige planen var at boligene skulle stå i 10 til 15 år.[3] Husene ble produsert i prefabrikerte moduler (lemmer) ved kommunens egen fabrikk «Træsentralen», og var et av de tidligste forsøk på elementbygde hus i Norge.[4] Byggekostnadene ble også holdt lave ved at kommunen selv stod for innkjøp av materialer og at veggkonstruksjoner som ble benyttet var lettere enn det som var påkrevd i byggeforskriften.[5]
Navnet Marinevold kommer av gården med samme navn, som ble utparsellert fra Elgeseter gård i 1826. Hovedbygningen til Marinevold eksisterer fortsatt med adresse Udbyes gate 8. I 1911 ble 30 mål av eiendommen kjøpt opp av kommunen for å sikre tomt til enten fremtidig skole eller vognhall for trikken.[6] Hagebyen ble deretter bygd på denne tomten. Området går også under kallenavnet Skitbyen, som skyldes at flere av boligene etter oppføring ble boliger for ansatte hos renholdsverket.[7]
Marinevold er underlagt kulturminnevern og har nasjonal interesse både på bakgrunn av dets sosialpolitiske historie og på bakgrunn av arkitekturen.[8]
Referanser
- ↑ Arkitektur i 1000 år. Trondheim: Trondhjems arkitektforening. 1999. s. 125. ISBN 8299543304.
- ↑ Hagerup, Vegard (1981). Sverre Pedersen. Trondheim. s. 5. ISBN 8272590158.
- ↑ Martens, Johan-Ditlef (2000). Århundrets norske boligprosjekter. Oslo: Norsk arkitekturmuseum. s. 46. ISBN 8291773076.
- ↑ Håpnes, Roy Åge (2003). Trondheim tar form. Trondheim: Eiendomsmegler 1. s. 151. ISBN 8299668301.
- ↑ Brantenberg, Tore (2002). Hus i hage. Oslo: Arkitekturforl. s. 69–70. ISBN 8275320186.
- ↑ Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun. s. 206. ISBN 8270284718.
- ↑ Håpnes, Roy Åge (2003). Trondheim tar form. Trondheim: Eiendomsmegler 1. s. 151. ISBN 8299668301.
- ↑ Kulturminnesok.no – «Marinevold» (Besøkt 27. juli 2025)
Eksterne lenker
- Marinevold.org Marinevold Velforening
- (no) «Marinevold hageby». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.