Borghild Olavsdatter: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m Én sideversjon ble importert
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{opprydding|Det litterære bør tones noe ned, wp er et leksikon, ikke en novellesamling}}
{{infoboks biografi}}
{{infoboks biografi}}
'''Borghild Olavsdatter''' er kjent som kong [[Sigurd Jorsalfare]]s [[frille]] og kong [[Magnus Blinde]]s mor. Hun levde sannsynligvis innenfor perioden 1090 til 1150.  Borghild er en av få kristne kvinner som er omtalt i [[Snorre Sturlason]]s [[Snorres kongesagaer]]. [[Magnussønnenes saga]] del 19 gir flere opplysninger om hennes familie og samtid. Hun har endatil fått en beskrivelse som: «(...) ei framifrå vakker kvinne, og så var hun klok og hadde mange kunnskaper».
'''Borghild Olavsdatter''' er kjent som kong [[Sigurd Jorsalfare]]s [[frille]] og kong [[Magnus Blinde]]s mor, omtalt i ''[[Magnussønnenes saga]]'' del 19 i [[Snorres kongesagaer]]. Hun levde sannsynligvis i perioden 1090 til 1150, og hjemplassen hennes, sagaens Dal, tilsvarer antagelig gården Storedal i [[Skjeberg]] i [[Østfold]].


Borghild kom fra gården Store-Dal, som i Snorres kongesagaer blir oppgitt å ligge i Åmord, dagens [[Borge (Østfold)|Borge]] i [[Østfold]]. Det har blitt diskutert om dette var en korrekt geografisk plassering av gården. I dag hersker det enighet om at sagaens Store-Dal tilsvarer gården Storedal i [[Skjeberg]] i Østfold.  
En rik bonde som het Olav i Dal hadde to barn, sønnen Håkon Fauk og datteren Borghild, regnet som en pen jente, «klok og godt lærd». Olav og de to barna hans oppholdt seg lenge i [[Sarpsborg]] en vinter da også Magnussønnene var der, og Borghild pratet så mye med [[Øystein Magnusson|kong Øystein]] at det ble folkesnakk av det. Sommeren etter dro Øystein nordover, mens hans halvbror og medkonge, [[Sigurd Jorsalfar]], dro mot øst. Den følgende vinteren ble kong Sigurd lenge i [[Konghelle]] og fikk reist både kirke og et [[kastell]] med [[vollgrav]] rundt. I mellomtiden hadde Borghild Olavsdatter hørt at folk snakket så mye om henne og kong Øystein at hun dro til Sarpsborg igjen og bar [[jernbyrd]] som bevis for at hun var uskyldig. Kong Sigurd fikk høre om dette og dro da hjem til faren hennes, Olav i Dal, angivelig så raskt at han tilbakela to dagsritt på én dag. Han nådde frem utpå natten, tok Borghild til sin frille og beholdt henne hos seg. De fikk sønnen Magnus, men han ble straks satt bort til oppfostring hos Vidkunn Jonsson på [[Bjarkøy]] i [[Hålogaland]];<ref>[https://www.heimskringla.no/wiki/Soga_um_Magnuss%C3%B8nine ''Magnussønnenes saga'', del 19, ''heimskringla.no]</ref> Vidkunn tilhørte [[Giske-ætten]], og var tremenning til [[Olav Kyrre]], den lille guttens oldefar på farssiden.<ref>Krag, Claus: «Magnus 3. Berrføtt» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 3. mars 2026 fra [https://snl.no/Magnus_3._Berrf%C3%B8tt]</ref>


Kildene spriker noe i forhold til tidsangivelsen, men alle viser til at kong [[Øystein Magnusson]] oppholdt seg store deler av vinteren 1115/16 eller 1116/17 i [[Sarpsborg|Borg]]. Borghild og familien hennes oppholdt seg også der, og over tid utviklet hun et vennskap med kong Øystein. Den følgende sommeren dro kong Øystein nordover, mens hans halvbror og samkonge, kong Sigurd Jorsalfare, kom østpå. Selv en god stund etter at kong Øystein hadde forlatt [[Borgarsysle]], fortsatte folkesnakket. For å stanse ondsinnede rykter dro Borghild tilbake til Borg, fastet og bar [[jernbyrd]] for å vise at vennskapet med kongen hadde vært i ordnede former. Hun besto jernbyrdsprøven og «renset seg» på denne måten for folkesnakket.
== Referanser ==
 
<references />
Kong Sigurd holdt på denne tiden til i [[Konghelle]]. Da han hørte om Borghilds jernbyrd, dro han i all hast nordover til Store-Dal. Det fortelles at han på én dag red så langt som to store dagsreiser ellers. Han kom til gards, ble der om natten, tok Borghild til frille og førte henne bort med seg.
 
Det er antatt at Borghild fulgte med kong Sigurd til Konghelle, for så å returnere til Store-Dal for å føde sin sønn, Magnus, der. Det er reist en bauta til minne om kong Magnus Blinde på gården Storedal i [[Skjeberg]].


== Litteratur ==
== Litteratur ==

Sideversjonen fra 3. mar. 2026 kl. 09:06

Borghild Olavsdatter

Borghild Olavsdatter er kjent som kong Sigurd Jorsalfares frille og kong Magnus Blindes mor, omtalt i Magnussønnenes saga del 19 i Snorres kongesagaer. Hun levde sannsynligvis i perioden 1090 til 1150, og hjemplassen hennes, sagaens Dal, tilsvarer antagelig gården Storedal i Skjeberg i Østfold.

En rik bonde som het Olav i Dal hadde to barn, sønnen Håkon Fauk og datteren Borghild, regnet som en pen jente, «klok og godt lærd». Olav og de to barna hans oppholdt seg lenge i Sarpsborg en vinter da også Magnussønnene var der, og Borghild pratet så mye med kong Øystein at det ble folkesnakk av det. Sommeren etter dro Øystein nordover, mens hans halvbror og medkonge, Sigurd Jorsalfar, dro mot øst. Den følgende vinteren ble kong Sigurd lenge i Konghelle og fikk reist både kirke og et kastell med vollgrav rundt. I mellomtiden hadde Borghild Olavsdatter hørt at folk snakket så mye om henne og kong Øystein at hun dro til Sarpsborg igjen og bar jernbyrd som bevis for at hun var uskyldig. Kong Sigurd fikk høre om dette og dro da hjem til faren hennes, Olav i Dal, angivelig så raskt at han tilbakela to dagsritt på én dag. Han nådde frem utpå natten, tok Borghild til sin frille og beholdt henne hos seg. De fikk sønnen Magnus, men han ble straks satt bort til oppfostring hos Vidkunn Jonsson på Bjarkøy i Hålogaland;[1] Vidkunn tilhørte Giske-ætten, og var tremenning til Olav Kyrre, den lille guttens oldefar på farssiden.[2]

Referanser

  1. Magnussønnenes saga, del 19, heimskringla.no
  2. Krag, Claus: «Magnus 3. Berrføtt» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. mars 2026 fra [1]

Litteratur

  • Norseng og Eliassen: I Borgarsysle. Bind 2 i Østfolds historie. Østfold fylkeskommune, 2005
  • Karsten Alnæs: Det ligger et land. Bind 1 i Historien om Norge. Gyldendal Norsk Forlag, 1996
  • Knut Helle Vikingtid og rikssamling 800-1130. Bind 2 i Aschehougs norgeshistorie, 1995
Autoritetsdata