Til sæters: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 11. mar. 2026 kl. 08:00
Til sæters er en norsk stumfilm fra 1924 regissert av Harry Ivarson (hans første norske film). Han skrev også manuset, som bygger på Claus Pavels Riis' syngespill Til Sæters : dramatisk Idyl med Sange fra 1850. Handlingen i syngespillet var svært tynn og tjente mest som et påskudd for å knytte sammen ulike danseopptrinn til framførelsen av kjente norske folketoner. Ivarson la derfor til flere personer i handlingen og litt mer intrige, men beholdt grunnstemningen til syngespillet.[1]
Til sæters er et eksempel på den nasjonalromantiske filmsjangeren som ble populær i Norge i 1920-årene.[1]
Filmen ble spilt inn i Østre Slidre og på Norsk folkemuseum på Bygdøy.[1]
Handling
En enke på en storgård har to døtre hun håper på å få giftet bort. Ragnhild, den ene av døtrene er tenkt giftet med bygdas skolemester, men hun er glad i den fattige bondegutten Asmund. Asmund gir Ragnhild et sølvkors, som skolemesteren stjeler, og Ragnhild prøver i fortvilelse å unngå Asmund, som tror at Ragnhild flørter med rikmannssønnen Halvor. Etter mange forviklinger kommer sølvkorset til rette igjen, skolemesteren får sin straff, Ragnhild og Asmund får hverandre. I tillegg viser det seg at Halvor liker Sigrid og det blir dobbeltbryllup.
Rolleliste
- Ellen Sinding – Ragnhild
- Hjalmar Fries – Asmund Nordheia
- Olafr Havrevold – Halvor, en rik gårdmannsønn
- Didi Holtermann – Desideria, tjenestejente
- Sigrun Svenningsen – Sigrid
- Signe Heide Steen – Gunhild
- Sverre Næss – Skolemesteren
- Rudolf Mjølstad – Per
- Emmy Worm-Müller – Kari
- Arne Svendsen – Presten
- Idar Tranar – Nordal, stud.teol.
- Henry Randolf – Stenby, stud.teol
- Josef Sjøgren – Busk, stud.perp.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «Til sæters». Norsk filminstitutt. Arkivert fra originalen 8. august 2016. Besøkt 10. juli 2016.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata