Frits Thaulow: Forskjell mellom sideversjoner
formatert |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 3. feb. 2026 kl. 04:18
| Frits Thaulow | |||
|---|---|---|---|
| Utdannelse | Kunstakademiet i København m.m. | ||
Frits Thaulow (egentlig Johan Frederik; 1847–1906) var en norsk maler.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av apoteker Harald Conrad Thaulow (1815–1881) og Nicoline («Nina») Louise Munch (1821–1894), en datter av maleren Jacob Munch. Frits Thaulow er en av de internasjonalt mest kjente norske kunstnerne fra 1800-tallet.
Thaulow fikk sin utdannelse ved Kunstakademiet i København i 1870–72, og i 1873–75 var han elev av Hans Gude i Karlsruhe. De påfølgende årene oppholdt han seg for det meste i Paris, der de franske impresjonistene fikk stor betydning for hans kunstneriske utvikling.
Maler
[rediger | rediger kilde]I 1880 vendte Thaulow hjem som overbevist naturalist. Sammen med Christian Krohg og Erik Werenskiold ble han raskt en av lederne i de unge kunstnernes kamp for et rikere og romsligere norsk kunstmiljø. Thaulow var blant annet med på å etablere den første Høstutstillingen i 1882.
Tidlig i 1880- årene var Thaulow initiativtager til det såkalte «Friluftsakademiet» ved Haugfossen i Modum, hvor han sammen med flere yngre kunstnere, deriblant Kalle Løchen, Gustav Wentzel og Edvard Munch, perfeksjonerte sitt naturalistiske uttrykk. I 1888 havnet sonet han 60 dager i fengsel etter å ha slått ned Aftenpostens eier og redaktør, Amandus Schibsted.[1]
I 1892 slo han seg ned i Frankrike, og han besøkte USA i 1898. Fra samme år bosatte han seg i Paris, der han ble en kjent skikkelse og vant internasjonalt ry, blant annet gjennom å bli antatt ved Salongen.
Mange av Thaulows mest kjente norske motiver er fra Åsgårdstrand, der han også har en sentral plass oppkalt etter seg.
Karrieren hans var omtrent uten sidestykke blant norske kunstnere, der han trolig er den best representerte i samlinger utenfor Norge. Om han ble avskrevet som «postkortmaler» med «formelpreg», hørte komponisten Claude Debussy og de amerikanske forretningsmennene Andrew Carnegie og Randolph Hearst til dem som samlet på maleriene hans. Georg Brandes skrev i Thaulows nekrolog at etter Grieg, Ibsen, Bjørnson og Nansen hadde ingen nordmann gjort Norges navn så kjent, så vidt, som Thaulow. Med sitt vennlige vesen og sin base i Paris omgikkes han folk som Marie Curie, billedhuggeren Auguste Rodin, illustratøren Aubrey Beardsley, samt forfattere som Oscar Wilde, August Strindberg og Herman Bang. Thaulow døde under et maleopphold i Nederland.[2]
Familie
[rediger | rediger kilde]Thaulow giftet seg første gang i 1874 med Ingeborg Charlotte Gad (1852–1908); de fikk datteren Else (1880–1960). Ekteskapet ble oppløst i 1886.
I 1886 giftet han seg med Alexandra Lasson (1862–1955), en av døtrene til regjeringsadvokat Christian Lasson (1830–1893) og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne (1838–81).
Gjennom sitt annet ekteskap ble Thaulow svoger av blant andre maleren Oda Krohg (gift med Christian Krohg), sangeren og teatersjefen Bokken Lasson, og Soffi Lasson, som var gift med den danske dikter Holger Drachmann. Flere av Lasson-søstrene var kjent for å tilhøre Christiania-bohemen.
Ordener og oppmerksomhet
[rediger | rediger kilde]Thaulow ble hedret med en rekke norske og utenlandske ordener for sitt virke.[3] Han ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og ble i 1905 forfremmet til kommandør av 2. klasse «for fortjenstfuld Kunstnervirksomhed». Han var videre offiser av den franske Æreslegionen, den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden og den tunisiske Iftikhar-ordenen.
Alexandra Thaulow utga i 1908, to år etter ektemannens død, en samling av hans etterlatte manuskripter og brev under tittelen I Kamp og i Fest : Historier om ham selv og om andre.[4] i 1929 ga hun ut sine egne erindringer i boken Mens Fritz Thaulow malte, på Gyldendal Norsk Forlag.[5]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Portrett av Frederik Collett
1875 -
En elv
1883 -
Norsk vinterlandskap
1890 -
Ambiance Du Soir
1893 -
Ponte Pietra, Verona
1894 -
Venezia
1894 -
Kveldstemning, Dieppe
1894-1898 -
Et Château i Normandie
1895 -
Fra Dieppe med elven Arques
1895 -
Måneskinn Dieppe
1896 -
Boulevard de la Madeleine à Paris
1896-1897 -
Fra Akerselven
1897-1901 -
Marmortrappen
1903 -
En gate i måneskinn
1895 -
Place Marbot
1904 -
Dordrecht
1905 -
Under Rialto-broen i Venezia
-
Utsikt over Venezia
-
Hiver à Paris
-
Le Curé
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1908: I Kamp og i Fest : Historier om ham selv og om andre[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Frits Thaulow - mannen som slo et slag for kunstnerbevegelsen, Avtrykk.no, 13.06.2023
- ↑ [1] Kåre Bulie: «Kunst på stor fot», Klassekampen 28. oktober 2025
- ↑ Ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen (1947). «Thaulow, Johan Fredrik (Frits)». Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 116.
- ↑ 4,0 4,1 Thaulow, Frits (1908). I Kamp og i Fest : Historier om ham selv og om andre. Gyldendal.
- ↑ Thaulow, Alexandra (1929). Mens Frits Thaulow malte. Gyldendal.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata