Odeon til Herodes Atticus: Forskjell mellom sideversjoner
Språkvask (noe). Mer gjenstår. |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 2. feb. 2026 kl. 13:44
| Odeon til Herodes Atticus | |||
|---|---|---|---|
| Sted | Akropolis, Athen, Hellas | ||
| Etablert | 161 e.Kr., restaurert i 1950 | ||
Posisjonskart   Odeon til Herodes Atticus Odeon til Herodes Atticus (Hellas) | |||
 | |||
Herodes Atticus’ odeon (gresk: Ωδείο Ηρώδου του Αττικού or Ηρώδειο) er et friluftsteater, et odeon , bygget i stein, lokalisert på den sørvestlige skråningen av Akropolis i Athen i Hellas. Teateret ble reist av den gresk-romerske aristokraten Herodes Atticus (101-171 e.Kr.), fullført i 161 e.Kr. og renovert i 1950. Teateret er bygget i typisk romersk stil. Det var det siste store antikke byggverket i dette området. Det er det best bevarte teateret ved Akropolis. Teateret ble benyttet til framføring av musikk, da som nå, og det avholdes musikkfestivalen i Athen der årlig.
Antikken
[rediger | rediger kilde]
Teateret ble bygget i 161 e.Kr. av Herodes Atticus, en distingvert og rik gresk aristokrat og sofist som også tjenestegjorde som romersk senator. Han ble utnevnt som konsul i 143 som den første greker som holdt rangen consul ordinarius. På latin var hans fulle navn Lucius Vibullius Hipparchus Tiberius Claudius Atticus Herodes.[1] Han fremmet kunsten og var en kulturell velgjører av stor betydning, ikke bare i Athen, men i hele den gresktalende verden.[2] Teateret ble opprinnelig teater med seteradene i en bred halvsirkel opp den bratte skråningen av Akropolis, inndelt i tre seksjoner og med frontal vegg av stein i tre etasjer og med et tak i tømmer, gjort av kostbart libanonseder. Teateret ble offisielt bygget til ære for hans hustru, Aspasia Annia Regilla, som døde i 160.[3]
Teateret skiller seg fra et amfiteater både i utforming; amfiteatre er sirkelformede, men romerske teatre som dette er formet som en halvsirkel; og fordi det var bygget for andre formål enn amfiteatrene. Et odeon som dette var hovedsakelig ment for kulturelle arrangementer; sportslige begivenheter som gladiatorkamper fant ikke sted i odeoner.[4] Romersk teater hadde sprunget ut av eldre gresk teater, men romerne bygde sine strukturer på et fundament mens grekerne anla publikumstribunene i en egnet åsside. I den forstand var Herodes Atticus’ Odeon er syntese av de to arkitektoniske tradisjonene. Det ble benyttet til musikalske opptredener, og rommet 5 000 publikummere. Det var intakt inntil det ble lagt i ruiner av et angrep fra herulere, en germansk stamme som herjet området i 267 e.Kr.
Moderne hendelser
[rediger | rediger kilde]
Publikumstribuene og orkhestra (scenen) ble restaurert ved bruke marmor fra fjellet Pentelikon (16 km fra Athens sentrum). Siden da har teateret vært det fremste stedet for Athens festvial, en årlig kunstfestival som går fra mai og ut oktober, og med et mangfold av de fremst greske foruten internasjonale artister.
I 1957 hadde Maria Callas konsert ved Odeon som en del av Athens festival og i det samme året ble Edith Hamilton utnevnt til æresborger av Athen da hun var 90 år gammel. I mai 1962 ga Frank Sinatra to veldedighetskonserter for Athens borgere. Odeon var også møtested for kåringen av Miss Universe 1973. En annen og mer minneverdig forestilling var den greske sangeren Nana Mouskouri i 1984 som etter tjue års fravær kom tilbake til sitt hjemland.[5]
Luciano Pavarotti opptrådte to ganger på Odeon, i 1991 og i 2004. Den greske musikere og komponisten Vangelis’ korsymfoni Mythodea hadde premiere ved Odeon i juli 1993. Hans landsmann Giannis Khrysomallis, kjent som Vanni, spilte i september 1993. Engelske Sting spilte ved stedet under hans turne Mercury Falling den 17. mai 1996, og i juni 2018 kom han tilbake for ytterligere to konserter.[6]
Den 29. september og 2. oktober 2016 samlet Sivert Høyem 10 000 greske publikummere til to utsolgte konserter i Herodes Atticus’ Odeon. Høyem framførte sin musikk med sitt faste band, gjestevokalist Marie Munroe og en norsk strykekvartett.[7] Konserten hadde premierevisning på NRK2, fredag 31. mars 2017.[8]
Andre som har opptrådt ved Herodes Atticus’ Odeon er blant annet Plácido Domingo, José Carreras, Montserrat Caballé, Alicia de Larrocha, the Bolshoi Ballets, Calexico, Maurice Béjart, Joaquín Cortés, Paco de Lucía, Diana Ross, Liza Minnelli, Goran Bregovic, Jean Michel Jarre, Ennio Morricone, Jethro Tull, Karolos Koun, Mikis Theodorakis, Manos Hatzidakis, Nikos Koundouros, Patti Smith, Sivert Hoyem, Spiros Evangelatos, Fairuz, Yannis Markopoulos, George Dalaras, Haris Alexiou, Marinella, Foo Fighters, Yann Tiersen, Dionysis Savopoulos, Leonidas Kavakos, og Kathryn Morgan.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Pomeroy, S.B. (2007): The murder of Regilla: a case of domestic violence in antiquity, Harvard University Press
- ↑ Finley, Moses I. (1973): The Ancient Economy, Berkeley: University of California, s. 100
- ↑ «Herodes Atticus theatre in Athens», Greeka
- ↑ Jones, Mark Wilson (2000): Principles of Roman Architecture. New Haven: Yale University Press. ISBN 0-300-08138-3.
- ↑ «Nana Mouskouri Herodes Atticus Theatre In Athens 1984», YouTube
- ↑ «Sting at Herodion Atticus», Athens Insider
- ↑ «Sivert Høyem live i Akropolis», Stageway
- ↑ «Sivert Høyem - live fra Akropolis», NRK Obs, kan være midlertidig ikke tilgjengelig
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Theatre of Herodes Atticus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Den sørlige skråningen av Akropolis Arkivert 9. oktober 2007 hos Wayback Machine. og Odeon til Herodes Atticus Arkivert 10. oktober 2007 hos Wayback Machine., Hellas kulturdepartementet