Henning Bjarnøy: Forskjell mellom sideversjoner
m →Eksterne lenker: kategoriserer using AWB |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 29. jan. 2026 kl. 10:22
| Henning Bjarnøy Proffen | |||
|---|---|---|---|
| Høyde | 170 cm[1] | ||
| Posisjon | Midtbane | ||
| Ungdomsklubb | |||
| År | Klubber | ||
| Vålerenga | |||
| Klubber* | |||
| År | Klubber | Kamper (mål) | |
| 1981 – 1990 | Vålerenga | 116 (15) | |
| 1991 – ? | Lillehammer | ||
| ? | Manglerud Star | ||
| Landslag** | |||
| År | Lag | Kamper (mål) | |
| 1980 | Norge G16 | 1 (0) | |
| 1981 | Norge G19 | 3 (2) | |
| 1983 – 1984 | Norge U21 | 4 (0) | |
| 1983 – 1984 | Norge | 6 (1) | |
Henning Bjarnøy (født 16. april 1964) er en norsk tidligere fotballspiller.
Henning Bjarnøy vokste opp på Tveita i Oslo. Han bestemte seg tidlig for å satse på fotball. Med store mengder egentrening gikk han gradene fra de yngste lagene hos Vålerenga, og markerte seg tidlig på klubbens A-lag og på aldersbestemte landslag. Han ble tatt opp i klubbens A-stall i januar 1981. Samme året scoret han bare to minutter ut i seniordebuten 27. september som innbytter mot Moss på Melløs stadion. Med spilletid i de påfølgende siste tre kampene av sesongen skapte han oppsikt med sine fem mål på fire kamper i sin første seniorsesong for et Vålerenga-lag som vant seriemesterskapet.
I håp om en karriere som profesjonell fotballspiller i utlandet skrev han brev til flere utenlandske klubber. Han fikk napp hos Norwich, som i 1980 inviterte ham over til det første av flere opphold i klubben.[2] Etter 1981-sesongen var ferdigspilt i Norge, tilbragte han sitt andre opphold hos Norwich. Pga datidens regler som regulerte norsk fotball som amatørfotball, betalte Bjarnøy oppholdet i Norwich av egen lomme. Hans målbevisste satsing mot et liv som profesjonell spiller ga ham tilnavnet «Proffen».
Etablert på Vålerengas høyre flanke, fikk Bjarnøy sin landslagsdebut som 19-åring mot Finland 26. oktober 1983. Bjarnøy scoret det siste av Norges fire mål i 4-2 seieren på Melløs stadion. Senere på året dro Bjarnøy på nytt opphold hos Norwich. Krav til A-landslagsspill for å oppnå arbeidstillatelse i Storbritannia hadde tidligere forhindret Norwich fra å kunne skrive kontrakt med ham. Men selv med landskamper i bagasjen fikk han ikke innvilget arbeidstillatelse.[3]
Bjarnøy slet mye med skader. Han har tillagt belastningen fra stor treningsmengde gjennom mange år som sannsynlig årsak til alle skadene. Etter sin niende operasjon fikk han beskjed om å legge opp. I en alder av 26 var fotballkarrieren på toppnivå over.[4] Fra Vålerenga gikk han i 1991 til den daværende 3.-divisjonsklubben Lillehammer som sikret hans tjenester ved å betalte 10 000 kroner til Vålerenga og 15 000 kroner til Bøler, som han hadde takket ja til å trene.[5]
Spillerkarriere
[rediger | rediger kilde]| Sesong | Klubb | Land | Nivå | Liga | Kamper | Mål |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1981 | Vålerenga | 
|
1 | 1. divisjon | 4 | 5 |
| 1982 | Vålerenga |
|
1 | 1. divisjon | 13 | 0 |
| 1983 | Vålerenga |
|
1 | 1. divisjon | 15 | 4 |
| 1984 | Vålerenga |
|
1 | 1. divisjon | 16 | 3 |
| 1985 | Vålerenga |
|
1 | 1. divisjon | 7 | 0 |
| 1986 | Vålerenga |
|
1 | 1. divisjon | 5 | 0 |
| 1987 | Vålerenga |
|
1 | 1. divisjon | 17 | 0 |
| 1988 | Vålerenga |
|
1 | 1. divisjon | 21 | 1 |
| 1989 | Vålerenga |
|
1 | 1. divisjon | 15 | 2 |
| 1990 | Vålerenga |
|
1 | Eliteserien | 3 | 0 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Tom W. Johannessen (22. oktober 1983). «Finale uten favoritt». Aftenposten. s. 28.
- ↑ Håkon Dehlin (10. oktober 1981). ««Stjerneskudd» med store mål!». Aftenposten. s. 26.
- ↑ Tor Bjørnar Holmlund (23. oktober 1997). ««Proffen» som trente for mye». Aftenposten. s. 30.
- ↑ Sondre Mikal Knutsen (17. desember 2002). «Vålerenga venter på en ny Bjarnøy». Aftenposten. s. 24.
- ↑ «Resultatbørsen». Dagbladet. 25. april 1991. s. 32.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata