Dagfinn Grønoset: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Plukk: Doble mellomrom, tegnsetting)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi
{{Infoboks biografi
| navn =
| bilde = DGS.2912 Dagfinn Grønoset.jpg
| bildetekst = Dagfinn Grønoset på trappa.
| født = {{Fødselsdato|1920|4|4}}
| fsted = {{Flagg|Norge}} [[Trysil]]
| død = {{Dødsdato og alder|2008|1|28|1920|4|4}}
| dsted = {{Flagg|Norge}}
| ektefelle = [[Rise Grønoset]]
| beskjeftigelse = Forfatter og journalist
| beskjeftigelse = Forfatter og journalist
}}
}}
'''Dagfinn Grønoset''' (født [[4. april]] [[1920]] i [[Trysil]], død [[28. januar]] [[2008]]) var en norsk [[forfatter]] og [[journalist]], bosatt i [[Elverum]] gjennom flere år av sitt liv. Hans største suksess var boka ''[[Anna i ødemarka]]'' fra 1972, som ble skoledannende for 1970-årenes dokumentarbiografier om glemte hverdagshelter i Utkant-Norge.
'''Dagfinn Grønoset''' (1920–2008) var en norsk [[forfatter]] og [[journalist]], bosatt i [[Elverum]] gjennom flere år av sitt liv. Hans største suksess var boka ''[[Anna i ødemarka]]'' fra 1972, som ble skoledannende for 1970-årenes dokumentarbiografier om glemte hverdagshelter i Utkant-Norge.


Grønoset ble ansatt i avisen ''[[Østlendingen]]'' i 1939. Siden 1952 hadde Grønoset omfattende skriverier og opptredener i riksdekkende kanaler, hovedsakelig med hverdags-sliteren som artikkel- og intervjuobjekt. Flere av dem ble utgitt som [[bok|bøker]]. Grønoset mottok en rekke priser for sitt arbeide, og ble i 1989 hedret med [[Kongens fortjenstmedalje|Kongens fortjenstmedalje i gull]].<ref name="konge">{{Kilde www|tittel=Tildelinger av ordener og medaljer|url=http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=gr%C3%B8noset%2C+dagfinn&type=&aarstall=|utgiver=Kongehuset|besøksdato=2017-02-05}}</ref>
Grønoset ble ansatt i avisen ''[[Østlendingen]]'' i 1939. Siden 1952 hadde Grønoset omfattende skriverier og opptredener i riksdekkende kanaler, hovedsakelig med hverdagssliteren som artikkel- og intervjuobjekt. Flere av dem ble utgitt som [[bok|bøker]]. Grønoset mottok en rekke priser for sitt arbeid, og ble i 1989 hedret med [[Kongens fortjenstmedalje|Kongens fortjenstmedalje i gull]].<ref name="konge">{{Kilde www|tittel=Tildelinger av ordener og medaljer|url=http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=gr%C3%B8noset%2C+dagfinn&type=&aarstall=|utgiver=Kongehuset|besøksdato=2017-02-05}}</ref>

⚫
Han var gift med journalist og forfatter [[Rise Grønoset]], og derigjennom svoger av tidligere dansk utenriksminister [[Uffe Ellemann-Jensen]].


== Priser ==
== Priser ==
* [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull [[1989]]<ref name="konge" />
* [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull (1989)<ref name="konge" />
* [[Elverum]] kommunes kulturpris
* [[Elverum]] kommunes kulturpris
* [[Hedmark fylkeskommunes kulturpris]] (1987)
* [[Hedmark fylkeskommunes kulturpris]] (1987)
Linje 25: Linje 15:


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
* ''Vandring i villmark'' (1952, utvidet utg. 1981) Biografier og reportasjer fra [[Femundsmarka]]. Om Oliver Sylen, Olava Femundshytta o.a.
* ''Vandring i villmark'' (1952, utvidet utg. 1981) Biografier og reportasjer fra [[Femundsmarka]]. Om Oliver Sylen, Olava Femundshytta o.a.
* ''Finnskog og trollskap'' (1953). Ble også populær [[film]]
* ''Finnskog og trollskap'' (1953), ble også populær [[film]]
* ''Gull i sporet'' (1956) biografi om [[Hallgeir Brenden]]
* ''Gull i sporet'' (1956), biografi om [[Hallgeir Brenden]]
* ''Nitahå-jussi'' (1957) biografi om bygdeoriginalen [[Nitahå-Jussi]] fra [[Finnskogene|Finnskogen]]
* ''Nitahå-jussi'' (1957), biografi om bygdeoriginalen [[Nitahå-Jussi]] fra [[Finnskogene|Finnskogen]]
* ''Med kong Olav mot nord'' (1959)
* ''Med kong Olav mot nord'' (1959)
* ''Villmarksfolk'' (1959),Illustrert av [[Kjell Aukrust]]
* ''Villmarksfolk'' (1959), illustrert av [[Kjell Aukrust]]
* ''Langs bygdevegen'' (1960) Medforfatter [[Vidar Sandbeck]]
* ''Langs bygdevegen'' (1960), medforfatter [[Vidar Sandbeck]]
* ''I Vinjes fotspor'' (1960) Reiseskildring gjennom Sollia og Folldal
* ''I Vinjes fotspor'' (1960), reiseskildring gjennom Sollia og Folldal
* ''Bella Capri'' (1961) Fra øya [[Capri]]
* ''Bella Capri'' (1961), fra øya [[Capri]]
* ''Folk fra skogene'' (1970, 1984) Ni fortellinger fra ødemarka.
* ''Folk fra skogene'' (1970, 1984), ni fortellinger fra ødemarka.
* ''Anna i ødemarka'' (1972). Om [[Anna Widén]]s liv som tjenestepike på den veiløse gården Haugsetvolden ved [[Isteren]] i [[Engerdal]]
* ''Anna i ødemarka'' (1972), om [[Anna Widén]]s liv som tjenestepike på den veiløse gården Haugsetvolden ved [[Isteren]] i [[Engerdal]]
* ''Tater-Milla'' (1974), om [[Jenny Emilie Pettersen]], datter av [[Stor-Johan]]
* ''Tater-Milla'' (1974), om [[Jenny Emilie Pettersen]], datter av [[Stor-Johan]]
* ''Barnet Gud glemte'' (1979).
* ''Barnet Gud glemte'' (1979)
* ''Femundsmarka'' (1979) Medforfattere [[Ragnar Frislid]] og [[Per Hohle]]
* ''Femundsmarka'' (1979), medforfattere [[Ragnar Frislid]] og [[Per Hohle]]
* ''Gunnhild fra skogene'' (1982). ''Biografi''
* ''Gunnhild fra skogene'' (1982), biografi
* ''Dalene i øst'' (1983) Ny, utvidet utgave av ''I Vinjes fotspor''
* ''Dalene i øst'' (1983), ny og utvidet utgave av ''I Vinjes fotspor''
* ''Furer i fedrelandet'' (1984). Illustrert av [[Kjell Aukrust]]
* ''Furer i fedrelandet'' (1984), illustrert av [[Kjell Aukrust]]
* ''Finnskogens folk'' (1985) Ny, utvidet utgave av ''Finnskog og trollskap'' og ''Nitahå-Jussi''
* ''Finnskogens folk'' (1985), ny og utvidet utgave av ''Finnskog og trollskap'' og ''Nitahå-Jussi''
* ''Kvinner på veg og vidde'' (1986)
* ''Kvinner på veg og vidde'' (1986)
* ''Villmark og vinløv'' (1988) Illustrert av [[Kjell Aukrust]]
* ''Villmark og vinløv'' (1988), illustrert av [[Kjell Aukrust]]
* ''Det rotfaste folket'' (1990) Illustrert av [[Kjell Aukrust]]
* ''Det rotfaste folket'' (1990), illustrert av [[Kjell Aukrust]]
* ''Hurra for livet'' (1991) Refleksjoner, Illustrert av [[Ulf Aas]]
* ''Hurra for livet'' (1991) – refleksjoner, illustrert av [[Ulf Aas]]
* ''Viser ved vegen'' (1994). Illustrert av [[Bea Bekkelund]]
* ''Viser ved vegen'' (1994), illustrert av [[Bea Bekkelund]]

== Ettermæle ==
* [[Dagfinn Grønosets veg (Elverum)|Dagfinn Grønosets veg]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=3&lat=7197864.00&lon=396722.00&sok=Dagfinn%20Gr%C3%B8nosets%20veg|tittel=Dagfinn Grønosets veg|besøksdato=2025-03-17|verk=www.norgeskart.no|forlag=Norgeskart}}</ref> på [[Elverum]] er oppkalt etter ham.
* Biografien ''Han kom fra skog'', med undertittelen «Dagfinn Grønoset – journalist, forfatter og medmenneske» av Knut Fjeld<ref>{{Kilde bok|forfatter=Fjeld, Knut|utgivelsesår=2010|tittel=Han kom fra skog|isbn=9788251635127|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibsted|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061905129}}</ref>

== Familie ==
⚫
Han var gift med journalist og forfatter [[Rise Grønoset]], og derigjennom svoger av tidligere dansk utenriksminister [[Uffe Ellemann-Jensen]].


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<references />



{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Grønoset, Dagfinn}}
{{STANDARDSORTERING:Grønoset, Dagfinn}}
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
Linje 63: Linje 58:
[[Kategori:Personer fra Elverum kommune]]
[[Kategori:Personer fra Elverum kommune]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Fødsler i 1920]]
[[Kategori:Dødsfall i 2008]]

Sideversjonen fra 16. mai 2025 kl. 01:55

Dagfinn Grønoset
BeskjeftigelseForfatter og journalist

Dagfinn Grønoset (1920–2008) var en norsk forfatter og journalist, bosatt i Elverum gjennom flere år av sitt liv. Hans største suksess var boka Anna i ødemarka fra 1972, som ble skoledannende for 1970-årenes dokumentarbiografier om glemte hverdagshelter i Utkant-Norge.

Grønoset ble ansatt i avisen Østlendingen i 1939. Siden 1952 hadde Grønoset omfattende skriverier og opptredener i riksdekkende kanaler, hovedsakelig med hverdagssliteren som artikkel- og intervjuobjekt. Flere av dem ble utgitt som bøker. Grønoset mottok en rekke priser for sitt arbeid, og ble i 1989 hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.[1]

Priser

Bibliografi

  • Vandring i villmark (1952, utvidet utg. 1981) Biografier og reportasjer fra Femundsmarka. Om Oliver Sylen, Olava Femundshytta o.a.
  • Finnskog og trollskap (1953), ble også populær film
  • Gull i sporet (1956), biografi om Hallgeir Brenden
  • Nitahå-jussi (1957), biografi om bygdeoriginalen Nitahå-Jussi fra Finnskogen
  • Med kong Olav mot nord (1959)
  • Villmarksfolk (1959), illustrert av Kjell Aukrust
  • Langs bygdevegen (1960), medforfatter Vidar Sandbeck
  • I Vinjes fotspor (1960), reiseskildring gjennom Sollia og Folldal
  • Bella Capri (1961), fra øya Capri
  • Folk fra skogene (1970, 1984), ni fortellinger fra ødemarka.
  • Anna i ødemarka (1972), om Anna Widéns liv som tjenestepike på den veiløse gården Haugsetvolden ved Isteren i Engerdal
  • Tater-Milla (1974), om Jenny Emilie Pettersen, datter av Stor-Johan
  • Barnet Gud glemte (1979)
  • Femundsmarka (1979), medforfattere Ragnar Frislid og Per Hohle
  • Gunnhild fra skogene (1982), biografi
  • Dalene i øst (1983), ny og utvidet utgave av I Vinjes fotspor
  • Furer i fedrelandet (1984), illustrert av Kjell Aukrust
  • Finnskogens folk (1985), ny og utvidet utgave av Finnskog og trollskap og Nitahå-Jussi
  • Kvinner på veg og vidde (1986)
  • Villmark og vinløv (1988), illustrert av Kjell Aukrust
  • Det rotfaste folket (1990), illustrert av Kjell Aukrust
  • Hurra for livet (1991) – refleksjoner, illustrert av Ulf Aas
  • Viser ved vegen (1994), illustrert av Bea Bekkelund

Ettermæle

  • Dagfinn Grønosets veg[2] på Elverum er oppkalt etter ham.
  • Biografien Han kom fra skog, med undertittelen «Dagfinn Grønoset – journalist, forfatter og medmenneske» av Knut Fjeld[3]

Familie

Han var gift med journalist og forfatter Rise Grønoset, og derigjennom svoger av tidligere dansk utenriksminister Uffe Ellemann-Jensen.

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 «Tildelinger av ordener og medaljer». Kongehuset. Besøkt 5. februar 2017. 
  2. ↑ «Dagfinn Grønosets veg». www.norgeskart.no. Norgeskart. Besøkt 17. mars 2025. 
  3. ↑ Fjeld, Knut (2010). Han kom fra skog. Oslo: Schibsted. ISBN 9788251635127. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Dagfinn_Grønoset&oldid=702816»