Dovre prestegård: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert) |
(Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5) |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
| url-status=død |
| url-status=død |
||
}} |
}} |
||
* [https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Hamar-bispedoemme/Dovre-prestebolig Dovre prestebolig] hos [[Opplysningsvesenets fond]] |
* [https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Hamar-bispedoemme/Dovre-prestebolig Dovre prestebolig] {{Wayback|url=https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Hamar-bispedoemme/Dovre-prestebolig |date=20190901120000 }} hos [[Opplysningsvesenets fond]] |
||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
Sideversjonen fra 8. aug. 2025 kl. 16:27
⧼validator-fatal-error⧽
Foto: Ola Øgar Svendsen / Riksantikvaren
Dovre prestegård er Skjelstad gård, som ble prestegård idet Dovre prestegjeld ble opprettet i 1860.[1][2] Gården ligger høyt oppe i fjellsiden et stykke nord for kirken.
Gården har fem bygninger med fredet eksteriør, deriblant det laftede våningshuset på halvannen etasje, som ble oppført mellom 1863 og 1870. Også låve, stall, fjøs og stabbur er oppført før 1899. Bygningene har gjennomgått betydelige endringer gjennom årene, men anses likevel å utgjøre et helhetlig kulturmiljø.[3]
Nabogården på den andre siden av elven Einbugga er Tofte, der det skal ha stått et kapell som gjerne regnes som første inkarnasjon av Dovre kirke.[4]
Referanser
- ↑ Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Oppland
- ↑ Birkeland & Nerdahl, s. 116.
- ↑ Opplysningsvesesenets fond
- ↑ Pål H. Tallerås (1978). Kyrkjene i Dovre. Dovre kommune. s. 9.
Kilder
- Gunnar Birkeland og Sigrunn Nerdal, red. (2015). «133 Dovre prestegard». Prestegårder i Norge – et utvalg. Opplysningsvesenets fond. s. 115–116. Arkivert fra originalen 1. september 2019. Besøkt 1. september 2019.
- Dovre prestebolig Arkivert 1. september 2019 hos Wayback Machine. hos Opplysningsvesenets fond
Eksterne lenker
- (no) «Dovre prestegård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Autoritetsdata