Rosévin: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
(Retta grammatisk feil) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
[[Fil:Gamme vin rosé Provence.JPG|thumb|Rosévin i forskjellige farger]] |
[[Fil:Gamme vin rosé Provence.JPG|thumb|Rosévin i forskjellige farger]] |
||
[[Fil:AOC Vacqueyras rosé.jpg|thumb|Vacqueyras rosévin anno 2009]] |
[[Fil:AOC Vacqueyras rosé.jpg|thumb|Vacqueyras rosévin anno 2009]] |
||
'''Rosévin''' (fra fransk: ''rosé,'' «rosa-aktig»)<ref name=":1" /> er en [[etanol|alkohol]]holdig drikk fremstilt av blå og hvite [[drue]]r. [[Vin]]en har som oftest rosa eller lys rød farge. Den er ikke alltid søt, selv om fargen kan antyde det. Rosévin er i hovedsak ikke en blanding av [[Rødvin|rød]] og hvit vin, men fremstilles av blå druer.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071608045|tittel=Bli vinkjenner|forfatter=Gezelius, Anna-Greta|forlag=Fredhøi|utgivelsesår=1990|isbn=8204024010|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022503033|tittel=Vinguide|forfatter=Beckett, Fiona|forlag=Notabene forl.|utgivelsesår=1998|isbn=8248200159|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Rosévin ligner i smak og bruk mest om [[hvitvin]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070548101|tittel=Mat & vin|forfatter=Moi, Trond|forlag=Gyldendal fakta|utgivelsesår=2002|isbn=8205309744|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Rosa [[champagne]] lages ved å tilsette litt rødvin til den hvite.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050603059|tittel=Franske viner|forfatter=Collombet, François|forlag=Schibsted|utgivelsesår=1999|isbn=8251617413|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> |
|||
'''Rosévin''' (fra fransk: ''rosé,'' «rosa-aktig») er en [[etanol|alkohol]]holdig drikk fremstilt av blå og hvite [[drue]]r. [[Vin]]en har som oftest rosa eller lys rød farge. Den er ikke alltid søt, selv om fargen kan antyde det. |
|||
Rosévin finnes også som [[økologisk vin]]. |
|||
== Fremstilling av rosévin == |
== Fremstilling av rosévin == |
||
Fargen på rosévin kommer av drueskallet på de blå druene. Med en skånsom og kort kontakt med drueskallet, får vinen den rosa fargen. Vinen fremstilles ofte som [[hvitvin]], med noen unntak. Det er nemlig mulig å lage vinen ved å tilsette most av blå druer straks etter [[fermentering|gjæringen]] har begynt. |
Fargen på rosévin kommer av fargestoff i drueskallet på de blå druene. Med en skånsom og kort kontakt med drueskallet, får vinen den rosa fargen. Godt modne druer presses og mosten tappes straks slik at den bare såvidt har fått kontakt med drueskallet. Dette gir en blek rosa farge og lett fruktig smak. Dersom mosten tappes etter 1-2 dager får vinen en dypere rød farge og kraftigere smak. Mostens kontakt med drueskallet er avgjørende for smak og farge.<ref name=":0" /> Vinen fremstilles ofte som [[hvitvin]], med noen unntak. Det er nemlig mulig å lage vinen ved å tilsette most av blå druer straks etter [[fermentering|gjæringen]] har begynt. |
||
Det er ikke tillatt å tilsette [[rødvin]] i hvitvin for å lage rosévin i Frankrike, men dette er et unntak fra EU-reglene så i andre EU-land er dette tillatt. For viner fra [[Champagne-Ardenne|Champagne]] kan man derimot benytte litt rødvin til å produsere rosé Champagne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tastefrance.com/magazine/article/how-your-favorite-rose-wines-are-made|tittel=This Is How Your Favorite Rosé Wines Are Made|besøksdato=2023-09-25|språk=en|verk=Taste France Magazine}}</ref> |
Det er ikke tillatt å tilsette [[rødvin]] i hvitvin for å lage rosévin i Frankrike, men dette er et unntak fra EU-reglene så i andre EU-land er dette tillatt. For viner fra [[Champagne-Ardenne|Champagne]] kan man derimot benytte litt rødvin til å produsere rosé Champagne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tastefrance.com/magazine/article/how-your-favorite-rose-wines-are-made|tittel=This Is How Your Favorite Rosé Wines Are Made|besøksdato=2023-09-25|språk=en|verk=Taste France Magazine}}</ref> |
||
| Linje 15: | Linje 13: | ||
==Kjente typer rosévin== |
==Kjente typer rosévin== |
||
Det finnes et |
Det finnes et stort antall roséviner særlig i Sør-Europa, noen av de vanligste kommer fra de franske distriktene [[Bordeaux]], [[Provence]], Loire og Rhône. Rosevin produseres som tørr, halvtørr og kraftig/rustikk.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052708070|tittel=Bon appétit!|forfatter=Lone, Steinar|forlag=Spartacus|utgivelsesår=2002|isbn=8243002251|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref name=":2" /> |
||
Andre land som produserer roséviner er [[Portugal]], [[Chile]], [[Italia]], [[Østerrike]], [[Spania]], [[Australia]], [[Sør-Afrika]] og [[Argentina]]. |
Andre land som produserer roséviner er [[Portugal]], [[Chile]], [[Italia]], [[Østerrike]], [[Spania]], [[Australia]], [[Sør-Afrika]] og [[Argentina]]. |
||
| Linje 21: | Linje 19: | ||
==Servering av rosévin== |
==Servering av rosévin== |
||
===Vin og mat i kombinasjon=== |
===Vin og mat i kombinasjon=== |
||
Rosévin kan drikkes alene, men passer også |
Rosevin er ofte lette, med lite alkohol og serveres avkjølt noe som gjør dem populære i varmt vær.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041303007|tittel=Vin|forfatter=Stevenson, Tom|forlag=Spektrum|utgivelsesår=1999|isbn=8278220506|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Anbefalt serveringstemperatur er nær 10⁰C.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009111700063|tittel=Bord, dekk deg!|forlag=Vett & Viten|utgivelsesår=1996|isbn=8241201095|utgivelsessted=Nesbru|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070548101|tittel=Mat & vin|forfatter=Moi, Trond|forlag=Gyldendal fakta|utgivelsesår=2002|isbn=8205309744|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Rosévin eRosévin kan drikkes alene, men passer også til mat. Rosévin anbefales til mange matretter unntatt rå fisk, salt og sterkt krydret mat, og sterk ost.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050505052|tittel=Skikk og bruk i selskapslivet|forfatter=Solberg, Sissi Porsholt|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1993|isbn=8202138965|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Etter prinsippet om at mat og vin bør balanseres, så ingen av dem overdøver den andre i smak, kan rosévin egne seg spesielt godt til lyst [[kjøtt]], [[kalvefilet]], [[grilling|grillmat]] eller [[sushi]]. Dette avhenger selvsagt av tilbehøret, hvis dette har sterk smak. Stort sett krever lett mat en lett vin og tung mat en vin med litt tyngde. Man bør også tenke på å balansere våre fem [[smak]]ssanser; retter med mye [[syre]] må for eksempel ha en vin med syrlighet, og [[salt]]e retter trenger litt sødme. |
||
== Temperatur == |
== Temperatur == |
||
| Linje 32: | Linje 30: | ||
== Vinglasset == |
== Vinglasset == |
||
:''Se også: [[Vinglass]]'' |
:''Se også: [[Vinglass]]'' |
||
Å servere vinen i riktige glass er en selvfølge, og vinglassets form er viktig. Det finnes mange fasonger å velge i, spesielt laget for å fremheve den enkelte vinstilens smak. Et vanlig glass til rosévin bør ha tulipanformet glassklokke, glasset bør være klart og ha stett. Rosévin |
Å servere vinen i riktige glass er en selvfølge, og vinglassets form er viktig. Det finnes mange fasonger å velge i, spesielt laget for å fremheve den enkelte vinstilens smak. Et vanlig glass til rosévin bør ha tulipanformet glassklokke, glasset bør være klart og ha stett. Rosévin kan også være litt sprudlende. Da vil man helst beholde boblene og bør bruke et glass med en mindre overflate i kontakt med [[oksygen]]. For eksempel et høyt, smalt [[flute-glass]]. |
||
Sideversjonen fra 14. jul. 2025 kl. 09:39
Rosévin (fra fransk: rosé, «rosa-aktig»)[1] er en alkoholholdig drikk fremstilt av blå og hvite druer. Vinen har som oftest rosa eller lys rød farge. Den er ikke alltid søt, selv om fargen kan antyde det. Rosévin er i hovedsak ikke en blanding av rød og hvit vin, men fremstilles av blå druer.[2][3] Rosévin ligner i smak og bruk mest om hvitvin.[4] Rosa champagne lages ved å tilsette litt rødvin til den hvite.[5]
Fremstilling av rosévin
Fargen på rosévin kommer av fargestoff i drueskallet på de blå druene. Med en skånsom og kort kontakt med drueskallet, får vinen den rosa fargen. Godt modne druer presses og mosten tappes straks slik at den bare såvidt har fått kontakt med drueskallet. Dette gir en blek rosa farge og lett fruktig smak. Dersom mosten tappes etter 1-2 dager får vinen en dypere rød farge og kraftigere smak. Mostens kontakt med drueskallet er avgjørende for smak og farge.[3] Vinen fremstilles ofte som hvitvin, med noen unntak. Det er nemlig mulig å lage vinen ved å tilsette most av blå druer straks etter gjæringen har begynt.
Det er ikke tillatt å tilsette rødvin i hvitvin for å lage rosévin i Frankrike, men dette er et unntak fra EU-reglene så i andre EU-land er dette tillatt. For viner fra Champagne kan man derimot benytte litt rødvin til å produsere rosé Champagne.[6]
Filtrering (frigjøre vinen for bunnfall) og klaring kan være en del av prosessen.
Kjente typer rosévin
Det finnes et stort antall roséviner særlig i Sør-Europa, noen av de vanligste kommer fra de franske distriktene Bordeaux, Provence, Loire og Rhône. Rosevin produseres som tørr, halvtørr og kraftig/rustikk.[3][7][2]
Andre land som produserer roséviner er Portugal, Chile, Italia, Østerrike, Spania, Australia, Sør-Afrika og Argentina.
Servering av rosévin
Vin og mat i kombinasjon
Rosevin er ofte lette, med lite alkohol og serveres avkjølt noe som gjør dem populære i varmt vær.[3][1] Anbefalt serveringstemperatur er nær 10⁰C.[8][9] Rosévin eRosévin kan drikkes alene, men passer også til mat. Rosévin anbefales til mange matretter unntatt rå fisk, salt og sterkt krydret mat, og sterk ost.[10] Etter prinsippet om at mat og vin bør balanseres, så ingen av dem overdøver den andre i smak, kan rosévin egne seg spesielt godt til lyst kjøtt, kalvefilet, grillmat eller sushi. Dette avhenger selvsagt av tilbehøret, hvis dette har sterk smak. Stort sett krever lett mat en lett vin og tung mat en vin med litt tyngde. Man bør også tenke på å balansere våre fem smakssanser; retter med mye syre må for eksempel ha en vin med syrlighet, og salte retter trenger litt sødme.
Temperatur
Vinen skal serveres kjølig, gjerne ved 7–12°C.
Skal den drikkes til mat kan den være fra 10–12°C, som aperitiff 7–9°C og til desserter og søte ting 7–9°C.
Server aldri vinen direkte fra kjøleskapet, åpne den og la den stå litt før servering.[11]
Vinglasset
- Se også: Vinglass
Å servere vinen i riktige glass er en selvfølge, og vinglassets form er viktig. Det finnes mange fasonger å velge i, spesielt laget for å fremheve den enkelte vinstilens smak. Et vanlig glass til rosévin bør ha tulipanformet glassklokke, glasset bør være klart og ha stett. Rosévin kan også være litt sprudlende. Da vil man helst beholde boblene og bør bruke et glass med en mindre overflate i kontakt med oksygen. For eksempel et høyt, smalt flute-glass.
Dekantering/lufting av vin
Å lufte vinen litt før man serverer er for å frigjøre aromaer og smaker i vinen. Dette kan gjøres på flere måter, enten ved å helle litt i glasset før servering, eller helle vinen over i en vinkaraffel. Unge viner, spesielt, har godt av dette, mens noen eldre viner må dekanteres.
Å dekantere vin gjør man for å fjerne bunnfall, vanligvis på modne viner og årgangsportviner. Rosévin, hvitvin og musserende vin har ikke mye bunnfall, så dekantering er som regel ikke nødvendig.
Lagring
Rosévin selges konsumklar (helst ikke til lagring).
Vanlige feil med vin:
- Vinkrystaller
- Oksidert vin er et problem som oppstår ved at det kommer luft til vinen. Dette er som oftest på grunn av at korken er tørket ut ved feillagring (stående vinflasker), og kan unngås ved å lagre flaskene liggende slik at korken ikke tørker ut. Hvis vinen er oksidert, lukter det ofte litt sherry-aktig, og det er lite smak i vinen.
- Korksmak er et problem som ofte oppstår med vin med korkforsegling. Da lukter det «papp-aktig» og smaker «tre-aktig» av vinen. En korket vin bør ikke drikkes.
Se også
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Stevenson, Tom (1999). Vin. Oslo: Spektrum. ISBN 8278220506.
- ↑ 2,0 2,1 Gezelius, Anna-Greta (1990). Bli vinkjenner. Oslo: Fredhøi. ISBN 8204024010.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Beckett, Fiona (1998). Vinguide. Oslo: Notabene forl. ISBN 8248200159.
- ↑ Moi, Trond (2002). Mat & vin. Oslo: Gyldendal fakta. ISBN 8205309744.
- ↑ Collombet, François (1999). Franske viner. Oslo: Schibsted. ISBN 8251617413.
- ↑ «This Is How Your Favorite Rosé Wines Are Made». Taste France Magazine (på English). Besøkt 25. september 2023.
- ↑ Lone, Steinar (2002). Bon appétit!. Oslo: Spartacus. ISBN 8243002251.
- ↑ Bord, dekk deg!. Nesbru: Vett & Viten. 1996. ISBN 8241201095.
- ↑ Moi, Trond (2002). Mat & vin. Oslo: Gyldendal fakta. ISBN 8205309744.
- ↑ Solberg, Sissi Porsholt (1993). Skikk og bruk i selskapslivet. Oslo: Cappelen. ISBN 8202138965.
- ↑ «Rosé og serveringstemperaturer». Goosmann Vin. 20. august 2017. Besøkt 26. september 2023.
Eksterne lenker
Litteratur
Julie Arkell (2004). Vin - en veileder for vinelskere. Oslo: Hegnar Media. ISBN 82-7146-104-4.