Cecilie Hellestveit: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks forsker}}
{{infoboks forsker|arbeidssted=Folkerettsinstituttet</br>Norges institusjon for menneskerettigheter}}
'''Cecilie Hellestveit''' (født [[1972]])<ref name=":3">''Forsvarets forum'' nr 5, 2016, s. 57.</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.proff.no/rolle/cecilie-hellestveit/oslo/1231520/|tittel=Cecilie Hellestveit – 3 roller i norsk næringsliv|besøksdato=2021-08-21|verk=www.proff.no}}</ref> er en norsk [[jurist]] med doktorgrad innen [[Humanitær folkerett|internasjonal humanitærrett]].
'''Cecilie Hellestveit''' (født 1972)<ref name=":3">''Forsvarets forum'' nr 5, 2016, s. 57.</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.proff.no/rolle/cecilie-hellestveit/oslo/1231520/|tittel=Cecilie Hellestveit – 3 roller i norsk næringsliv|besøksdato=2021-08-21|verk=www.proff.no}}</ref> er norsk [[jurist]] med doktorgrad i internasjonal [[Humanitær folkerett|humanitærrett]]/[[Krigens regler|krigens folkerett]].<ref name=":0">Frøken Hellestveits fornemmelse for krig. ''Dagens Næringsliv'', 7. januar 2017 (Magasinet s.30)</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.jus.uio.no/smr/forskning/arrangementer/disputaser/cecilie-hellestveit.html|tittel=Disputas: Cecilie Hellestveit - Norsk senter for menneskerettigheter|besøksdato=2017-01-12|verk=www.jus.uio.no}}</ref><ref name=":5">{{Kilde avis|tittel=Farvel til våpnene|avis=Dagbladet|url=|etternavn=|fornavn=|dato=18. februar 2006|side=|sitat=}}</ref>


Hellestveit har arbeidet som frittstående akademiker og som konflikt- og folkerettsforsker ved ulike institusjoner er siden begynnelsen av 2000-tallet. Hun er tilknyttet [https://www.ntnu.no/ansatte/cecilie.hellestveit NTNU] som forsker og [[Norges institusjon for menneskerettigheter]] som speisalrådgiver. Hun skriver og publiserer om geopolitikk og krig, folkerett og krigens folkerett, [[menneskerettigheter]] og folkerettens regulering av ny teknologi. Hun har blant annet forfattet monografien ''Krigens folkerett'' med [[Gro Nystuen]].
Hun er utdannet jurist og [[Samfunnsvitenskap|samfunnsviter]] med studier i blant annet midtøstenstudier og [[arabisk|arabisk,]] sovjetstudier og [[russisk]]. Hellestveit har juridisk doktorgrad innen [[Humanitær folkerett|internasjonal humanitærrett]].<ref name=":0">Frøken Hellestveits fornemmelse for krig. ''Dagens Næringsliv'', 7. januar 2017 (Magasinet s.30)</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.jus.uio.no/smr/forskning/arrangementer/disputaser/cecilie-hellestveit.html|tittel=Disputas: Cecilie Hellestveit - Norsk senter for menneskerettigheter|besøksdato=2017-01-12|verk=www.jus.uio.no}}</ref><ref name=":5">{{Kilde avis|tittel=Farvel til våpnene|avis=Dagbladet|url=|etternavn=|fornavn=|dato=18. februar 2006|side=|sitat=}}</ref> Hun har utgitt bøker og artikler om [[Krigens regler|krigens folkerett]], [[menneskerettigheter]] i væpnet konflikt, menneske&shy;rettigheter i islam og folkerettens regulering av ny teknologi, samt flere bøker om konflikter i [[Midtøsten]].


== Utdanning ==
Hellestveit arbeider som konflikt- og folkerettsforsker ved det private folkerettsinstituttet<ref>{{Kilde www|url=http://intlaw.no/folk/|tittel=Folk – Folkerettsinstituttet|besøksdato=2021-08-21|språk=nb-NO}}</ref> og er [[spesialrådgiver]] ved [[Norges institusjon for menneskerettigheter]] (NIM).<ref name="nim">{{Kilde www|url=https://www.nhri.no/profiles/cecilie-hellestveit/|tittel=Cecilie Hellestveit|besøksdato=2021-08-21|språk=nb-NO|utgiver=[[Norges institusjon for menneskerettigheter]]}}</ref> Hellestveit publiserer, underviser og veileder om temaet krig og folkerett ved univeristeter i inn- og utland. Hun leder [[Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd]] og er medlem av [[Statens pensjonsfond]]s etikkråd. Hun fikk i 2021 prisen «årets navn i akademia» for å ha reist en debatt om internasjonaliserings&shy;politikken i akademia.<ref name="khrnono2021" />
Hun studerte jus ved [[Universitetet i Oslo]] (UiO) og [[Universitetet i Bergen]] (UiB), og tok juridisk embetseksamen ([[cand.jur.]]) ved UiB.<ref name=":0" /> Hun studerte [[internasjonale studier]] og folkerett i [[Paris]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Noe å gå på|avis=Dagen|url=|etternavn=|fornavn=|dato=20. april 2015|side=|sitat=}}</ref> Hun er [[cand.mag.]] med språk- og [[områdestudier]] i arabisk/midtøstenstudier, russisk/sovjetstudier og spansk/latinamerikastudier.<ref name="prio">[https://www.prio.org/People/Person/?x=5120 Cecilie Hellestveit], PRIO ([https://web.archive.org/web/20040908183756/http://www.prio.no/staff/cecilie arkivert versjon 17. okt. 2003]; )</ref> Hellesteit behersker spansk, fransk, russisk og arabisk, samt noe tysk mm.

== Bakgrunn ==
Cecilie Hellestveit er født 25. august 1972 i [[Bergen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/portrettet/cecilie-hellestveit/krigen-i-ukraina/russland/-jeg-var-opptatt-av-a-teste-meg-selv-mentalt-for-a-se-hva-jeg-talte/2-1-1186198|tittel=– Jeg var opptatt av å teste meg selv mentalt, for å se hva jeg tålte|besøksdato=20. mars 2022|forfattere=Simen Tveitereid|dato=18. mars 2022|forlag=Dagens Næringsliv}}</ref><ref name=":3" /><ref name=":4" /> Hun studerte jus ved [[Universitetet i Oslo]] og [[Universitetet i Bergen]], og tok juridisk embetseksamen ([[cand.jur.]]) ved UiB med spesialisering i [[menneskerettigheter]] og [[selskapsrett]].<ref name=":0" /> Hun studerte [[internasjonale studier]] og folkerett i Paris.<ref>{{Kilde avis|tittel=Noe å gå på|avis=Dagen|url=|etternavn=|fornavn=|dato=20. april 2015|side=|sitat=}}</ref> Hun er [[cand.mag.]] med språk- og [[områdestudier]] i arabisk/midtøstenstudier, russisk/sovjetstudier og spansk/latinamerikastudier.<ref name="prio" />

⚫
Hun tok [[doktorgrad]] i [[rettsvitenskap]] innen [[internasjonal humanitærrett]] ved [[Det juridiske fakultet (UiO)|Det juridiske fakultet]] ved UiO i 2014 med en avhandling om folkerettens regler for kamphandlinger utenfor mellomstatlige konflikter, om reglene for kamphandlinger i [[borgerkrig]].<ref name=":0" /><ref name=":2" /><ref name=":5" /><ref name=":2" />

Hellestveit har en internasjonal erfaring, med studieopphold fra [[Kairo]], Jerusalem, [[Heidelberg]], [[Bir Zeit|Birzeit]] på [[Vestbredden]].<ref name=":0" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Klaner, korrupsjon og stormaktskonflikt|avis=Finansavisen|url=https://www.finansavisen.no/lordag/bokanmeldelser/2021/06/18/7691726/klaner-korrupsjon-og-stormaktskonflikt-cecilie-hellestveit-skriver-om-jemen-i-boken-ulykkelige-arabia|dato=18. juni 2021|sitat=Analyse, ikke føleri. Formidling, ikke belæring. Det er stikkord når Midøsten-ekspert Cecilie Hellestveit skriver om Jemen-konflikten.}}</ref> Hun var utvekslingsstudent i [[Riga]] i [[Latvia]] fra 1990 til 1991, og forlot byen akkurat idet den «eksploderte i et blodig oppgjør mellom frihetshungrige latviere og sovjetiske militærstyrker» i januar 1991.<ref>{{Kilde avis | dato = 1991-01-25 | avis = Bergens Arbeiderblad | tittel = Tenker på våre venner i Riga | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19910125_65_24_1 | side = }}</ref><ref>''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19930615_126_134_1 Bergens Tidende]'', 15. juni 1993</ref> Hun behersker norsk, engelsk, fransk, spansk, tysk, russisk og arabisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2015/11/27/cecilie-hellestveit-nerd-pa-hoye-haeler/|tittel=– Den muslimske verden må ta seg grundig sammen|besøksdato=2021-08-21|fornavn=Av Sissel|etternavn=Hoffengh|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://arkiv.klassekampen.no//article/20141004/PLUSS/141009940|tittel=Blod og tango|besøksdato=2021-08-21|fornavn=Tekst: Eirik Grasaas-Stavenes Foto: Tom Henning|etternavn=Bratlie|verk=Klassekampen|sitat=Hun er tydelig stolt over det hun har fått til. Over at hun altså snakker både arabisk, russisk, fransk, spansk og engelsk flytende. Men hun erkjenner at all kunnskapen har kommet med en pris.}}</ref>


⚫
Hun avla Norges første [[doktorgrad]] i [[rettsvitenskap]] innen faget [[internasjonal humanitærrett]] ved [[Det juridiske fakultet (UiO)|Det juridiske fakultet]] ved UiO i 2014, en monografi om folkerettens regler for kamphandlinger i ikke-mellomstatlige væpnede konflikter.<ref name=":0" /><ref name=":2" /><ref name=":5" /><ref name=":2" />
==Virke==
==Virke==
Hellestveit var via Flyktninghjelpen som sivil observatør i [[Hebron]] knyttet til [[Temporary International Presence in Hebron]] i forbindelse med [[Oslo II-avtalen]] i 1997 og 2000.<ref name=prio /><ref name=":1" /> Hun var praktikant ved Department of Economic and Social Affairs ved [[De forente nasjoner|FN]]-hovedkvarteret i New York (2001), var tilknyttet [[Institutt for fredsforskning]] som hovedfagsstudent og forsker (2002–2004), med tilknytning til fagmiljøer i Tyskland (Saarbrucken).<ref name=prio>[https://www.prio.org/People/Person/?x=5120 Cecilie Hellestveit], PRIO ([https://web.archive.org/web/20040908183756/http://www.prio.no/staff/cecilie arkivert versjon 17. okt. 2003]; )</ref>
Hellestveit var sivil observatør i [[Hebron]] via [[Flyktninghjelpen]] knyttet til [[Interimsavtalen|Oslo II-avtalen]] (1997-1998, 2000).<ref name="prio" /><ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Cecilie Hellestveit: Nerd på høye hæler - Oslo|avis=Dagsavisen|url=http://www.dagsavisen.no/oslo/cecilie-hellestveit-nerd-pa-hoye-heler-1.477927|besøksdato=2017-01-12|etternavn=|fornavn=|dato=27. november 2015|side=|sitat=}}</ref> Hun var praktikant ved [[FN-bygningen|FN-hovedkvarteret i New York]] (2001) og forsker ved [[Institutt for fredsforskning]] (2002–2004).<ref name="prio" />


Hellestveit var [[stipendiat]] ved juridisk fakultet, [[Norsk senter for menneskerettigheter]] ved [[UiO]] (2005–2010), og var juridisk seniorrådgiver og forsker ved [[International Law and Policy Institute]] (2012–2016).<ref>[https://web.archive.org/web/20160409191109/http://ilpi.org/people/cecilie-hellestveit/ Cecilie Hellestveit], ILPI</ref> Hellestveit har arbeidet for Forsvaret og [[Norsk utenrikspolitisk institutt]].<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Cecilie Hellestveit: Nerd på høye hæler - Oslo|avis=Dagsavisen|url=http://www.dagsavisen.no/oslo/cecilie-hellestveit-nerd-pa-hoye-heler-1.477927|besøksdato=2017-01-12|etternavn=|fornavn=|dato=27. november 2015|side=|sitat=}}</ref> Hun har vært gjesteforsker ved tenketanken [[Atlantic Council]] (2016–2017) i Washington, D.C, og [[Max-Planck-Gesellschaft|Max Planck-instituttet]] for folkerett i Tyskland. Hun er medlem av International Society for Military Law and the Laws of War (ISMLLW) og var ISMLLWs internasjonale rapporteur om regler for stridighetene 2008–2010.<ref>[https://www.elgaronline.com/downloadpdf/edcoll/9781788117463/9781788117463.00004.xml Editors and contributors]</ref>
Hellestveit var stipendiat ved [[Norsk senter for menneskerettigheter]] (2005–2010), der [[Gro Nystuen]] veiledet henne til doktorgraden. De har også siden ofte samarbeidet og skrevet to bøker sammen. Fra 2012–2016 var hun juridisk seniorrådgiver ved [[International Law and Policy Institute]] (ILPI),<ref>[https://web.archive.org/web/20160409191109/http://ilpi.org/people/cecilie-hellestveit/ Cecilie Hellestveit], ILPI</ref> etablert av Nystuen og to andre akademikere. Hun har også arbeidet for [[Forsvaret]] og [[Norsk utenrikspolitisk institutt]].<ref name=":1" /> Hun har vært gjesteforsker ved [[Atlantic Council]] (2016–2017) og [[Max-Planck-Gesellschaft|Max Planck-instituttet]]. I 2018 etablerte hun, Nystuen og andre ILPI-veteraner Folkerettsinstituttet. Hun er også medlem av International Society for Military Law and the Laws of War og var internasjonal rapporteur for stridighetsregler (2008–2010).<ref>[https://www.elgaronline.com/downloadpdf/edcoll/9781788117463/9781788117463.00004.xml Editors and contributors]</ref>


⚫
Hellestveit har særlig arbeidet med [[krigens folkerett]], menneskerettigheter i væpnet konflikt, menneskerettigheter i islam og og folkerettslig regulering av ny teknologi.<ref name="nim">{{Kilde www|url=https://www.nhri.no/profiles/cecilie-hellestveit/|tittel=Cecilie Hellestveit|besøksdato=2021-08-21|språk=nb-NO|utgiver=[[Norges institusjon for menneskerettigheter]]}}</ref> Hun var uavhengig ekspert i CCW (2016) og deltok i et EU-finansiert forskningsprosjekt om autonome våpensystemer (2020–2022). Hun har vært utenrikspolitisk kommentator i media, blant annet som spaltist i ''[[Morgenbladet]]'', ''[[Dagens Næringsliv]]'' og ''[[Dag og Tid]]''.
I 2018 etablerte hun det private folkerettsinstituttet sammen med [[Gro Nystuen]], og hun har en bistilling som [[spesialrådgiver]] ved [[Norges institusjon for menneskerettigheter]] (NIM).


⚫
Hellestveit har vært medlem av Etikkrådet for [[Statens pensjonsfond|oljefondet]] siden 2015 og satt i [[NOU 2020: 7, Mestad-utvalget|Mestad-utvalget]] for å revidere fondets etiske retningslinjer.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/e89X6Q|tittel=Utvalg vil ikke be Oljefondet vurdere etikk før aksjekjøp: – Ikke ambisiøse nok|besøksdato=2024-01-07|dato=2020-06-17|språk=nb|verk=e24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-7/id2706536/|tittel=NOU 2020: 7|besøksdato=2024-01-07|dato=2020-06-15|etternavn=Finansdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> Hun leder [[Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd]] fra 2021 og er styreleder for [[Oslo World]]. I 2022 ble hun utnevnt til [[Ekstremismekommisjonen]]. Tidligere har hun hatt styreverv i [[Flyktninghjelpen]], [[Afghanistankomiteen]] og [[Nobels Fredssenter]] samt vært medlem av [[Utlendingsnemnda]] og [[De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk|regional etisk komite]] for Helse Øst/Helse Sør-Øst.<ref>[http://intlaw.no/en/people/ People]</ref> I 2023 ble Hellestveit oppnevnt som internasjonal uavhengig ekspert under OSCEs Mosvka-mekanisme for å kartlegge omfang og karakter av [https://www.osce.org/odihr/542751 Russlands bortføring av ukrainske barn]. I 2024 ble Hellestveit oppnevnt til å kartlegge folkerettsbrudd i tilknytning til [https://www.osce.org/odihr/567367 ukrainske sivile i russisk krigsfangenskap].
⚫
Hellestveit har særlig arbeidet med [[krigens folkerett]], menneskerettigheter i væpnet konflikt, menneskerettigheter i islam og og folkerettslig regulering av ny teknologi.<ref name="nim" /> Hun var uavhengig ekspert i CCW i 2016 (autonome våpen), og deltok i 2020-2022 på et EU-finansiert forskningsprosjekt om autonome landbaserte våpensystemer.{{tr}} Hun har utgitt bøker og artikler innen krigens folkerett, samt sakprosabøker om [[borgerkrigen i Syria|krigen i Syria]], [[Borgerkrigen i Jemen (2015–)|krigen i Jemen]] og krigen i Ukraina. Hellestveit har også i mange år fungert som utenrikspolitisk kommentator i media, blant annet som fast spaltist i ''[[Morgenbladet]]'' (2006–2014 og fra 2021), ''[[Dagens Næringsliv]]'' (2016–2017) og ''[[Dag og Tid]]'' (fra 2020).

⚫
Hellestveit er medlem av Etikkrådet til [[Statens pensjonsfond|Statens pensjonsfond utland (oljefondet)]] (fra 2015).<ref name=":0" /> Hun satt i det regjeringsoppnevnte utvalget ([[NOU 2020: 7, Mestad-utvalget|Mestad-utvalget]]) for å revidere de etiske retningslinjene for oljefondet (2019-2020).<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/e89X6Q|tittel=Utvalg vil ikke be Oljefondet vurdere etikk før aksjekjøp: – Ikke ambisiøse nok|besøksdato=2024-01-07|dato=2020-06-17|språk=nb|verk=e24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-7/id2706536/|tittel=NOU 2020: 7|besøksdato=2024-01-07|dato=2020-06-15|etternavn=Finansdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> Hun er styreleder for verdensmusikkfestivalen [[Oslo World]], og leder fra april 2021 [[Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd]]. I 2022 ble hun utnevnt av regjeringen til medlem av [[Ekstremismekommisjonen]]. Hun har tidligere vært styremedlem i [[Flyktninghjelpen]], [[Afghanistankomiteen]] og [[Nobels Fredssenter]]. Hellestveit har vært medlem av [[Utlendingsnemnda]] (2005–2011) og [[De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk|regional etisk komite]] (REK) for [[Helse Øst]]/[[Helse Sør-Øst]] (2005–2012).<ref>[http://intlaw.no/en/people/ People]</ref>

I 2023 og 2024 var Hellestveit internasjonal mandatholder i Ukraina under [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa]]<nowiki/>s Moskva-mekanisme, på temaene [https://www.osce.org/odihr/542751 deportasjon av barn f]ra ukrainsk jord og [https://www.osce.org/odihr/567367 sivile ukrainere i russisk krigsfangenskap].


==Debatter==
==Debatter==
I 2021 deltok Hellestveit i en debatt om internasjonalisering av akademia.<ref>{{Kilde www|url=https://www.khrono.no/hun-bor-beklage-rektor-mener-norsk-forsker-sprer-fordommer-mot-akademikere-fra-utlandet/615865|tittel=«Hun bør beklage». Rektor mener norsk forsker sprer fordommer mot akademikere fra utlandet|besøksdato=2025-03-27|dato=2021-09-29|fornavn=Njord V.|etternavn=Svendsen|fornavn2=Amanda|etternavn2=Schei|språk=nb-NO|verk=www.khrono.no}}</ref> Hun argumenterte for at norske universiteter bør tjene det norske samfunnet og understreket behovet for et folkerettsmiljø med Norge som ståsted.<ref name="ap21">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/a73pXa/det-handler-ikke-om-nasjonalitet-men-om-kunnskap|tittel=Det handler ikke om nasjonalitet, men om kunnskap|besøksdato=2025-03-27|dato=2021-10-17|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Hun var ikke mot utenlandske forskere, men mente at norsk språk- og kulturkunnskap er viktig, og at forskningspolitikken bør sikre norske perspektiver i akademia.<ref>{{Kilde www|url=https://www.khrono.no/mener-forskere-som-stikker-seg-fram-blir-uglesett/612726|tittel=Mener forskere som stikker seg fram blir uglesett|besøksdato=2025-03-27|dato=2021-09-24|fornavn=Amanda|etternavn=Schei|språk=nb-NO|verk=www.khrono.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.khrono.no/en-gang-for-alle-jeg-har-ikke-kritisert-de-internasjonale-forskerne/646517|tittel=En gang for alle: Jeg har ikke kritisert de internasjonale forskerne|besøksdato=2025-03-27|dato=2022-01-01|fornavn=Cecilie|etternavn=Hellestveit|språk=nb-NO|verk=www.khrono.no}}</ref>

=== Internasjonalisering av akademia ===
I 2021 var Hellestveit engasjert i en debatt om internasjonalisering av akademia. Hun uttalte at norske universiteter «er betalt med norske skattepenger og innrettet for å tjene det norske samfunnet»<ref>[https://khrono.no/hun-bor-beklage-rektor-mener-norsk-forsker-sprer-fordommer-mot-akademikere-fra-utlandet/615865 «Hun bør beklage». Rektor mener norsk forsker sprer fordommer mot akademikere fra utlandet]</ref> og at «universitetene i Norge ble i sin tid opprettet for å utdanne våre egne embetsfolk, og Norge kan fortsatt i dag smykke seg med et embetsverk i verdensklasse».<ref name="ap21" /> Hun brukte sitt eget fag folkerett som eksempel, og pekte på at rettsutviklingen i folkeretten for en stor del drives frem av akademikere som ivaretar sine respektive lands interesser, og at et folkerettsmiljø med Norge som ståsted er nødvendig for at Norge skal kunne nå frem med norske synspunkter internasjonalt.<ref>[https://khrono.no/mener-forskere-som-stikker-seg-fram-blir-uglesett/612726 Mener forskere som stikker seg fram blir uglesett]</ref><ref>[https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/202109/NNFA56092821/avspiller Dagsnytt Atten], NRK</ref>

Hun presiserte at hun ikke er motstander av utenlandske forskere i Norge, men opptatt av at forskere må ha norsk språk- og kulturkunnskap og av den langsiktige virkningen for det norske samfunnet dersom hele fagmiljøer i Norge går bort fra å ha Norge som ståsted og norsk som språk.<ref name="ap21">[https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/a73pXa/det-handler-ikke-om-nasjonalitet-men-om-kunnskap Det handler ikke om nasjonalitet, men om kunnskap], Aftenposten</ref> Hun skrev at «min kritikk av internasjonaliseringen retter seg ikke mot de utenlandske forskerne, men mot strukturer og retning, særlig innenfor mitt fagfelt. Det er kritikk av forskningspolitikk, av styring og ledelse i akademia, og ikke av de utenlandske forskerne som er her av helt legitime årsaker og som gjør sitt beste som forskere».<ref>«[https://khrono.no/en-gang-for-alle-jeg-har-ikke-kritisert-de-internasjonale-forskerne/646517 En gang for alle: Jeg har ikke kritisert de internasjonale forskerne]», ''Khrono''</ref>

I 2021 ble hun tildelt ''[[Khrono]]s'' pris for «årets navn i akademia». Juryen begrunnet tildelingen med hennes engasjement i internasjonaliseringsdebatten, og skrev at «i denne debatten sto Hellestveit fram som en uredd forsker som med faglig tyngde og velbegrunnede argumenter forsvarte sine standpunkter, også når det stormet som verst og mest usaklig».<ref name="khrnono2021">{{Kilde www|url=https://khrono.no/hun-er-arets-navn-i-akademia/642662|tittel=Hun er Årets navn i akademia|besøksdato=2021-12-17|dato=2021-12-17|fornavn=Espen|etternavn=Løkeland-Stai|språk=nb-no|verk=[[Khrono]]}}</ref> Jurymedlem [[Rune Slagstad]] beskrev Hellestveit som «en akademisk rollemodell» og «en kvinnelig inkarnasjon av [[Arne Næss|Næss]]’ saklighetslære».<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/cecilie-hellestveit-er-en-akademisk-rollemodell/642831|tittel=Cecilie Hellestveit er en akademisk rollemodell|besøksdato=2021-12-17|dato=2021-12-17|fornavn=Rune|etternavn=Slagstad|forfatterlenke=Rune Slagstad|språk=nb-no|verk=[[Khrono]]}}</ref>


== Priser og hedersbevisninger ==
== Priser og hedersbevisninger ==
* 2021 «Årets navn i akademia», [[Khrono]]<ref name="khrnono2021" />
* 2021 «Årets navn i akademia», [[Khrono]]<ref name="khrnono2021">{{Kilde www|url=https://khrono.no/hun-er-arets-navn-i-akademia/642662|tittel=Hun er Årets navn i akademia|besøksdato=2021-12-17|dato=2021-12-17|fornavn=Espen|etternavn=Løkeland-Stai|språk=nb-no|verk=[[Khrono]]}}</ref>
* 2024 "Årets intellektuelle", Minerva <ref>{{Kilde www|url=https://www.minerva.no/hellestveit-intellektuell-julekalender/arets-intellektuelle-cecilie-hellestveit/463083|tittel=Minerva Årets intellektuelle: Cecilie Hellestveit Publisert 23.12.2024}}</ref>


==Utgivelser==
==Utgivelser==
*''Folkerettsnøkkelen'', med Gro Nystuen, [[Universitetsforlaget]], 2025
* ''Dårlig nytt fra Østfronten'' 2022.
* ''Dårlig nytt fra Østfronten'' 2022.
* ''Ulykkelige Arabia – verden etter Jemen'' Spartacus, 2021.
* ''Ulykkelige Arabia – verden etter Jemen'' Spartacus, 2021.
* ''[https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/sider_fra_9788215028347_hellestveit_og_nystuen_kri?fr=sMjlmMjM3OTYwMA Krigens folkerett – Norge og vår tids kriger.]'' Universitetsforlaget, 2020.
*''Krigens folkerett – Norge og vår tids kriger'', med Gro Nystuen, Universitetsforlaget, 2020.
*''Syria. En stor krig i en liten verden''. Pax, 2017. ISBN 9788253037424.
*''Syria. En stor krig i en liten verden''. [[Pax forlag|Pax]], 2017. ISBN 9788253037424.
* ''Conduct of hostilities under the international humanitarian law of non-international armed conflict''. Doktoravhandlinger forsvart ved [[Det juridiske fakultet (UiO)|Det juridiske fakultet]], nr. 71, 2014.
* ''Conduct of hostilities under the international humanitarian law of non-international armed conflict''. Doktoravhandlinger, 2014.
*''Practice and Customary Law in Military Operations, including Peace Support Operations''. Medredigerer med Heintschel von Heinegg. Recueil, 860 sider. Brussel, 2010.
*''Practice and Customary Law in Military Operations, including Peace Support Operations''. Medredigerer med Heintschel von Heinegg. Recueil, Brussel, 2010.


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 15:51

Cecilie Hellestveit

Cecilie Hellestveit (født 1972)[1][2] er norsk jurist med doktorgrad i internasjonal humanitærrett/krigens folkerett.[3][4][5]

Hellestveit har arbeidet som frittstående akademiker og som konflikt- og folkerettsforsker ved ulike institusjoner er siden begynnelsen av 2000-tallet. Hun er tilknyttet NTNU som forsker og Norges institusjon for menneskerettigheter som speisalrådgiver. Hun skriver og publiserer om geopolitikk og krig, folkerett og krigens folkerett, menneskerettigheter og folkerettens regulering av ny teknologi. Hun har blant annet forfattet monografien Krigens folkerett med Gro Nystuen.

Utdanning

Hun studerte jus ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB), og tok juridisk embetseksamen (cand.jur.) ved UiB.[3] Hun studerte internasjonale studier og folkerett i Paris.[6] Hun er cand.mag. med språk- og områdestudier i arabisk/midtøstenstudier, russisk/sovjetstudier og spansk/latinamerikastudier.[7] Hellesteit behersker spansk, fransk, russisk og arabisk, samt noe tysk mm.

Hun avla Norges første doktorgrad i rettsvitenskap innen faget internasjonal humanitærrett ved Det juridiske fakultet ved UiO i 2014, en monografi om folkerettens regler for kamphandlinger i ikke-mellomstatlige væpnede konflikter.[3][4][5][4]

Virke

Hellestveit var sivil observatør i Hebron via Flyktninghjelpen knyttet til Oslo II-avtalen (1997-1998, 2000).[7][8] Hun var praktikant ved FN-hovedkvarteret i New York (2001) og forsker ved Institutt for fredsforskning (2002–2004).[7]

Hellestveit var stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter (2005–2010), der Gro Nystuen veiledet henne til doktorgraden. De har også siden ofte samarbeidet og skrevet to bøker sammen. Fra 2012–2016 var hun juridisk seniorrådgiver ved International Law and Policy Institute (ILPI),[9] etablert av Nystuen og to andre akademikere. Hun har også arbeidet for Forsvaret og Norsk utenrikspolitisk institutt.[8] Hun har vært gjesteforsker ved Atlantic Council (2016–2017) og Max Planck-instituttet. I 2018 etablerte hun, Nystuen og andre ILPI-veteraner Folkerettsinstituttet. Hun er også medlem av International Society for Military Law and the Laws of War og var internasjonal rapporteur for stridighetsregler (2008–2010).[10]

Hellestveit har særlig arbeidet med krigens folkerett, menneskerettigheter i væpnet konflikt, menneskerettigheter i islam og og folkerettslig regulering av ny teknologi.[11] Hun var uavhengig ekspert i CCW (2016) og deltok i et EU-finansiert forskningsprosjekt om autonome våpensystemer (2020–2022). Hun har vært utenrikspolitisk kommentator i media, blant annet som spaltist i Morgenbladet, Dagens Næringsliv og Dag og Tid.

Hellestveit har vært medlem av Etikkrådet for oljefondet siden 2015 og satt i Mestad-utvalget for å revidere fondets etiske retningslinjer.[12][13] Hun leder Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd fra 2021 og er styreleder for Oslo World. I 2022 ble hun utnevnt til Ekstremismekommisjonen. Tidligere har hun hatt styreverv i Flyktninghjelpen, Afghanistankomiteen og Nobels Fredssenter samt vært medlem av Utlendingsnemnda og regional etisk komite for Helse Øst/Helse Sør-Øst.[14] I 2023 ble Hellestveit oppnevnt som internasjonal uavhengig ekspert under OSCEs Mosvka-mekanisme for å kartlegge omfang og karakter av Russlands bortføring av ukrainske barn. I 2024 ble Hellestveit oppnevnt til å kartlegge folkerettsbrudd i tilknytning til ukrainske sivile i russisk krigsfangenskap.

Debatter

I 2021 deltok Hellestveit i en debatt om internasjonalisering av akademia.[15] Hun argumenterte for at norske universiteter bør tjene det norske samfunnet og understreket behovet for et folkerettsmiljø med Norge som ståsted.[16] Hun var ikke mot utenlandske forskere, men mente at norsk språk- og kulturkunnskap er viktig, og at forskningspolitikken bør sikre norske perspektiver i akademia.[17][18]

Priser og hedersbevisninger

  • 2021 «Årets navn i akademia», Khrono[19]
  • 2024 "Årets intellektuelle", Minerva [20]

Utgivelser

  • Folkerettsnøkkelen, med Gro Nystuen, Universitetsforlaget, 2025
  • Dårlig nytt fra Østfronten 2022.
  • Ulykkelige Arabia – verden etter Jemen Spartacus, 2021.
  • Krigens folkerett – Norge og vår tids kriger, med Gro Nystuen, Universitetsforlaget, 2020.
  • Syria. En stor krig i en liten verden. Pax, 2017. ISBN 9788253037424.
  • Conduct of hostilities under the international humanitarian law of non-international armed conflict. Doktoravhandlinger, 2014.
  • Practice and Customary Law in Military Operations, including Peace Support Operations. Medredigerer med Heintschel von Heinegg. Recueil, Brussel, 2010.

Referanser

  1. ↑ Forsvarets forum nr 5, 2016, s. 57.
  2. ↑ «Cecilie Hellestveit – 3 roller i norsk næringsliv». www.proff.no. Besøkt 21. august 2021. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 Frøken Hellestveits fornemmelse for krig. Dagens Næringsliv, 7. januar 2017 (Magasinet s.30)
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 «Disputas: Cecilie Hellestveit - Norsk senter for menneskerettigheter». www.jus.uio.no. Besøkt 12. januar 2017. 
  5. ↑ 5,0 5,1 «Farvel til våpnene». Dagbladet. 18. februar 2006. 
  6. ↑ «Noe å gå på». Dagen. 20. april 2015. 
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 Cecilie Hellestveit, PRIO (arkivert versjon 17. okt. 2003; )
  8. ↑ 8,0 8,1 «Cecilie Hellestveit: Nerd på høye hæler - Oslo». Dagsavisen. 27. november 2015. Besøkt 12. januar 2017. 
  9. ↑ Cecilie Hellestveit, ILPI
  10. ↑ Editors and contributors
  11. ↑ «Cecilie Hellestveit». Norges institusjon for menneskerettigheter. Besøkt 21. august 2021. 
  12. ↑ «Utvalg vil ikke be Oljefondet vurdere etikk før aksjekjøp: – Ikke ambisiøse nok». e24.no. 17. juni 2020. Besøkt 7. januar 2024. 
  13. ↑ Finansdepartementet (15. juni 2020). «NOU 2020: 7». Regjeringen.no. Besøkt 7. januar 2024. 
  14. ↑ People
  15. ↑ Svendsen, Njord V.; Schei, Amanda (29. september 2021). ««Hun bør beklage». Rektor mener norsk forsker sprer fordommer mot akademikere fra utlandet». www.khrono.no. Besøkt 27. mars 2025. 
  16. ↑ «Det handler ikke om nasjonalitet, men om kunnskap». www.aftenposten.no. 17. oktober 2021. Besøkt 27. mars 2025. 
  17. ↑ Schei, Amanda (24. september 2021). «Mener forskere som stikker seg fram blir uglesett». www.khrono.no. Besøkt 27. mars 2025. 
  18. ↑ Hellestveit, Cecilie (1. januar 2022). «En gang for alle: Jeg har ikke kritisert de internasjonale forskerne». www.khrono.no. Besøkt 27. mars 2025. 
  19. ↑ Løkeland-Stai, Espen (17. desember 2021). «Hun er Årets navn i akademia». Khrono. Besøkt 17. desember 2021. 
  20. ↑ «Minerva Årets intellektuelle: Cecilie Hellestveit Publisert 23.12.2024». 

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Cecilie_Hellestveit&oldid=687106»