Alv Egeland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (-Nylig avdød)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks vitenskapsmann}}
{{Infoboks vitenskapsmann}}
'''Alv Egeland''' (født [[22. mars]] [[1932]] i [[Kvinesdal]])<ref>{{Store norske leksikon|Alv_Egeland}}</ref> er en prisbelønt norsk fysiker, kjent for sin forskning på nordlys.
'''Alv Egeland''' (1932–2025)<ref>{{Store norske leksikon|Alv_Egeland}}</ref><ref>[https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_personal_info.php?order_id=4457296&set_site_id=75&cat=home&sign=d926f7547f3cb040c87256b76ad4c619 Minneside]</ref> var en prisbelønt norsk fysiker, kjent for sin forskning på nordlys.


Etter [[cand.real.]] fra [[Universitetet i Oslo]] 1959 var han 1959-64 forsker ved [[Kungliga Vetenskapsakademien]] og mottok Fil.Dr. fra [[Universitetet i Stockholm]] 1963.<ref>{{Kilde www|tittel=Alv Egeland CV |url=http://folk.uio.no/alve/CV.htm}}</ref> Fra 1959 var han ansatt ved Kiruna Geophysical Observatory, endog som vikarierende bestyrer 1963-64, før han i 1964 ble førsteamanuensis i Oslo, ved institutt for kosmisk fysikk. Han var dets bestyrer 1968-72 og ble professor i kosmisk fysikk 1972, fra 1979 innen romfysikk.
Etter [[cand.real.]] fra [[Universitetet i Oslo]] (UiO) 1959 var han 1959–1964 forsker ved [[Kungliga Vetenskapsakademien]] og mottok Fil.Dr. fra [[Universitetet i Stockholm]] 1963.<ref>{{Kilde www|tittel=Alv Egeland CV |url=http://folk.uio.no/alve/CV.htm}}</ref> Fra 1959 var han ansatt ved Kiruna Geophysical Observatory, blant annet som vikarierende bestyrer 1963–1964, før han i 1964 ble førsteamanuensis i Oslo, ved institutt for kosmisk fysikk. Han var dets bestyrer 1968–1972 og ble professor i kosmisk fysikk 1972 ved UiO, fra 1979 innen romfysikk.


Han hadde lengre forskeropphold ved NASA Goddard Space Flight Centre 1968-69, 1981-82, 1983, 1999 og 2005.
Han hadde lengre forskeropphold ved NASA Goddard Space Flight Centre 1968–1969, 1981–1982, 1983, 1999 og 2005.
Han har siden vært engasjert ved [[Andøya Space Center|Andøya Rakettskytefelt]] der Egeland var styremedlem). Samtidig holdt han stilling som professor emeritus ved plasma og romfysikk.
Han var siden engasjert ved [[Andøya Space Center|Andøya Rakettskytefelt]] der han var styremedlem). Samtidig holdt han stilling som professor emeritus ved plasma og romfysikk.

⚫
Egeland er kjent som en ivrig formidler og stod sammen med [[Universitetet i Tromsø]] og [[Norsk Teknisk Museum]] bak Nordlysutstillingen til [[Vinter-OL 1994]] som har gått jorden rundt.
Egeland etablerte et miljø innen romforskning som ble verdensledende i forskning på dag-nordlys og etablerte observasjonsnettvek med stasjoner på [[Svalbard]] og Øst-Grønland. Han var også engasjert i etableringen av Universitetssenteret på Svalbard i 1993 og var initiativtaker til det årlige [[Kristian Birkeland|Birkelandsymposiet]] i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].<ref>[https://www.aftenposten.no/nekrolog/i/0Vd58B/nekrolog-alv-egeland-19322025Jann A. Holtet og Jøran Moen: ''Alv Egeland (1932-2025)''] - Minneord i Aftenposten 27. mai 2025. Besøkt 1. juni 2025</ref>

⚫
Egeland var kjent som en dyktig formidler, og sto sammen med [[Universitetet i Tromsø]] og [[Norsk Teknisk Museum]], bak Nordlysutstillingen til [[Vinter-OL 1994]].


== Verv og utmerkelser ==
== Verv og utmerkelser ==
* [[Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo]] 1997 på kroner 50 000<ref>{{Kilde www|tittel=Alv Egeland: På lysende himmelstier|url=http://www.apollon.uio.no/portretter/1997/ege.html|utgivelsesdato=1.4.1997|utgiver=Apollon}}</ref>
* [[Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo]] 1997 på kroner {{formatnum:50000}}<ref>{{Kilde www|tittel=Alv Egeland: På lysende himmelstier|url=http://www.apollon.uio.no/portretter/1997/ege.html|utgivelsesdato=1.4.1997|utgiver=Apollon}}</ref>
* [[Norges forskningsråds formidlingspris]] 1996 delt med [[Asgeir Brekke]] ved [[Universitetet i Tromsø]] for «deres formidling av nordlysforskning».
* [[Norges forskningsråds formidlingspris]] 1996 delt med [[Asgeir Brekke]] ved [[Universitetet i Tromsø]] for «deres formidling av nordlysforskning».
* Member of Royal Society in London, medlem i International Academy of Astronics fra 1995 og medlem i Royal Astronomical Academy, London, fra 1999
* Member of Royal Society in London, medlem i International Academy of Astronics fra 1995 og medlem i Royal Astronomical Academy, London, fra 1999
Linje 15: Linje 18:
* [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] innvalgt 1981
* [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] innvalgt 1981
* [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull 2002
* [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull 2002
* Styremedlem og formann i [[Norsk Teknisk Museum]], styremedlem i Styret for Stiftelsen [[Norsk romsenter]] 1993-97
* Styremedlem og formann i [[Norsk Teknisk Museum]], styremedlem i Styret for Stiftelsen [[Norsk romsenter]] 1993–1997


== Utgivelser ==
== Utgivelser ==

Sideversjonen fra 8. jun. 2025 kl. 19:41

Alv Egeland

Alv Egeland (1932–2025)[1][2] var en prisbelønt norsk fysiker, kjent for sin forskning på nordlys.

Etter cand.real. fra Universitetet i Oslo (UiO) 1959 var han 1959–1964 forsker ved Kungliga Vetenskapsakademien og mottok Fil.Dr. fra Universitetet i Stockholm 1963.[3] Fra 1959 var han ansatt ved Kiruna Geophysical Observatory, blant annet som vikarierende bestyrer 1963–1964, før han i 1964 ble førsteamanuensis i Oslo, ved institutt for kosmisk fysikk. Han var dets bestyrer 1968–1972 og ble professor i kosmisk fysikk 1972 ved UiO, fra 1979 innen romfysikk.

Han hadde lengre forskeropphold ved NASA Goddard Space Flight Centre 1968–1969, 1981–1982, 1983, 1999 og 2005. Han var siden engasjert ved Andøya Rakettskytefelt der han var styremedlem). Samtidig holdt han stilling som professor emeritus ved plasma og romfysikk.

Egeland etablerte et miljø innen romforskning som ble verdensledende i forskning på dag-nordlys og etablerte observasjonsnettvek med stasjoner på Svalbard og Øst-Grønland. Han var også engasjert i etableringen av Universitetssenteret på Svalbard i 1993 og var initiativtaker til det årlige Birkelandsymposiet i Det Norske Videnskaps-Akademi.[4]

Egeland var kjent som en dyktig formidler, og sto sammen med Universitetet i Tromsø og Norsk Teknisk Museum, bak Nordlysutstillingen til Vinter-OL 1994.

Verv og utmerkelser

Utgivelser

  • Alv Egeland og Leiv Harang (1973). Cosmical geophysics. Universitetsforlaget. 
  • Alv Egeland, Erik Tandberg og Erik Tronstad, red. (1986). Norge i romalderen. Aftenposten. 
  • Alv Egeland og Asgeir Brekke (1994). Nordlyset, kulturarv og vitenskap. Grøndahl/Dreyer. 
  • Alv Egeland (2002). I nordlysets verden. Narom. 
  • Per Even Sandholt, Herbert C. Carlson og Alv Egeland (2002). Dayside and polar cap aurora. Kluwer Academic Publishers. 
  • Alv Egeland og William J. Burke (2005). Kristian Birkeland. Springer Verlag. 
  • Alv Egeland, Bjørn Pedersen, Johs G. Thorstvedt m.fl. (2008). Lars Vegard. Mennesket, forskeren og læreren. Bokbyen. 

Referanser

  1. ↑ (no) «Alv Egeland» i Store norske leksikon
  2. ↑ Minneside
  3. ↑ «Alv Egeland CV». 
  4. ↑ A. Holtet og Jøran Moen: Alv Egeland (1932-2025) - Minneord i Aftenposten 27. mai 2025. Besøkt 1. juni 2025
  5. ↑ «Alv Egeland: På lysende himmelstier». Apollon. 1.4.1997. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Alv_Egeland&oldid=686443»