Tor Åge Bringsværd: Forskjell mellom sideversjoner
m (-nylig avdød) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
|
Siste sideversjon per 9. sep. 2025 kl. 18:12
Tor Åge Bringsværd |
---|
Tor Åge Bringsværd (1939–2025) var en norsk forfatter kjent for romaner, barnebøker og fabelprosa, og som i samarbeid med Jon Bing også er kjent for en rekke science fiction-bøker og TV-produksjoner under det kollektive forfatternavnet Bing & Bringsværd.[1]
I 2024 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden; utmerkelsen ble tildelt ham for hans fremragende forfatterskap.[2][3]
Hans siste bok, romanen Magnoliadamen, ble utgitt posthumt få dager etter at han døde.[4]
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Bringsværd arbeidet mye sammen med Jon Bing. Sammen er Bing & Bringsværd opphavsmenn til ordet fabelprosa, som han bruker om skjønnlitteraturen han skriver. Begrepet innbefatter både science fiction og fantastiske fortellinger. I 1967 debuterte de begge med Rundt solen i ring. Året etter kom Bringsværd ut med Probok, sin egen samling sciencefictionnoveller. Samlingen markerte i større grad den samfunnskritiske siden ved ham enn hva han fikk frem i Rundt solen i ring, selv om den helt klart var til stede der også. At han gav den ut alene kan nok bety at dette er noveller som Bringsværd personlig syntes han kunne stå mye sterkere for. Men Bing har helt klart innvirket mye i skriveprosessen. I starten av boken står det «Til Jon – Selvfølgelig». De har arbeidet mye sammen, eller som Bringsværd skriver på sine nettsider «Jon Bing og jeg har lekt sammen (nesten) hver tirsdag siden 1966.»
Han regnet seg som anarkist.[5] Mange av bøkene hans har et kritisk blikk på bioteknologi og måten man forvalter naturen på. Bringsværd hadde en spesiell skrivestil.[trenger referanse] I flere noveller hoppet han vekk fra historien og beskrev noe som tilsynelatende ikke hadde noe med resten av historien. Plutselig kunne han finne på å hoppe inn i et radioprogram eller et oppslag i et leksikon. Bøkene hans inkluderer barnebøkene om Ruffen, Bazar, Bløtkakemannen, Apachepiken, Pudder? Pudder!, de fem bøkene i Gobi-serien og Karsten og Petra. I tillegg var han aktiv i Den norske Brumm-foreningen.
I tillegg til bøkene han selv skrev, oversatte han bøker, og oversatte blant annet Albert Åberg-bøkene til norsk. Til sammen skrev og oversatte Bringsværd mer enn 350 bøker.[6]
Fjernsynsproduksjoner[rediger | rediger kilde]
Innen TV er han og makkeren Jon Bing mest kjent som skaperne av Norges første sciencefictionproduksjon for TV, miniserien Blindpassasjer, som var en blanding av thriller og science fiction. De har også skrevet to av miniseriene, samt tre episoder om etterforskerne Helmer & Sigurdson som gikk på NRK 1975–1981. I 1982 var de aktuelle med sciencefictionserien Ta den ring, som i motsetning til Blindpassasjer foregikk på jorden. Han skrev også den norrøne serien Vår gamle gudelære, fra 1982, for NRK.
Annet[rediger | rediger kilde]

Foto: Bjørn Erik Pedersen, 2011
Bringsværd var en av tre generalsekretærer i Norsk Kartozoologisk Forening.
Han bodde siden 1990 i Hølen sammen med sin kone, forfatteren Else Færden, som han ble gift med i 1985.[7]
Tor Åge Bringsværd døde i august 2025, etter lengre tids sykdom.[7][8]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Tor Åge Bringsværds bibliografi
Blant Bringsværd sine mest kjente verk er barnebokserien Karsten og Petra, som omfatter mange titler og har oppnådd bred popularitet. Han ble også tildelt flere priser, blant annet Kritikerprisen for romanen Gobi: Barndommens måne (1985), og Riksmålsforbundets litteraturpris for Gobi: Min prins (1994). Til sammen skrev og oversatte han mer enn 350 bøker.
Oversetter og redaktør[rediger | rediger kilde]
Bringsværd har helt siden debuten med den religionshistoriske tekstantologien Det står skrevet i 1966 gjort en betydelig innsats som oversetter, antologiredaktør og formidler.
Dette arbeidet omfatter blant annet oversettelse av Albert Åberg-bøkene og nyoversettelse av Ole Brumm og Huset på Bjørnehjørnet sammen med Marianne Koch Knudsen.
Som redaktør har han hatt medansvar for blant annet seriene Barnas første, Det store barnebokverket Hugin og Munin, fem bind med Lanterne science fiction med serietittelen «Nazar» på 1970-tallet, tre sciencefictionantologier for Bokklubben (Østenfor sol, Vestenfor måne og Stella Polaris, 1969–1982) Brummboken på 1990-tallet og Verdens Hellige Skrifter fra 2000. I den siste serien har han bidratt til en nyoversettelse av Gilgamesh sammen med Jens Braarvig og redigert antologien I begynnelsen og Jorden – vår mor.
TV-produksjoner[rediger | rediger kilde]
- 1971: Kodémus (NRK TV-Fjernsynsteatret)
- 1975: Nitimemordet (mini-serie) Helmer & Sigurdson
- 1977: Lykkespill (mini-serie) Helmer & Sigurdson
- 1978: Blindpassasjer (mini-serie)
- 1980: Mareritt ved midtsommer (episode) Helmer & Sigurdson
- 1981: Septembermordet (episode) Helmer & Sigurdson
- 1981: Spøkelsesbussen (episode) Helmer & Sigurdson
- 1982: Ta den ring (mini-serie)
Priser[rediger | rediger kilde]
- Gyldendals legat 1974
- Svensk Akademi For Science Fictions pris 1975
- Rivertonprisen 1978, for tv-serien Blindpassasjer (sammen med Jon Bing)
- Aschehougprisen 1979
- Kultur- og kirkedepartementets tegneseriepris for barne- og ungdomslitteratur 1979, for Paradox (sammen med Jon Bing og Rune Johan Andersson)
- Kultur- og kirkedepartementets billedbokpris for barne- og ungdomslitteratur 1982, for Ruffen og Den flyvende hollender (sammen med Thore Hansen)
- Kritikerprisen 1985, for Gobi: Barndommens måne
- Kultur- og kirkedepartementets billedbokpris for barne- og ungdomslitteratur 1985, for En kjempe så stor som hele verden (sammen med Dagny Hald)
- Sarpsborgprisen 1985, for Gobi: Barndommens måne
- Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris 1986, «for sitt barne- og ungdomsforfatterskap»[9]
- Skolebibliotekarforeningens litteraturpris 1986, for samlede barne- og ungdomsbøker
- Kultur- og kirkedepartementets billedbokpris for barne- og ungdomslitteratur 1989, for Ridder Thea og de to dragene (sammen med Judith Allan)
- Den nordiske hørespillprisen 1990, for Den himmelske stresskoffert
- Riksmålsforbundets litteraturpris 1994, for Gobi: Min prins
- Ole Brumm-prisen 1993
- Doblougprisen 1994
- Kultur- og kirkedepartementets fagbokpris for barne- og undomslitteratur 1995, for serien Vår gamle gudelære
- Norsk Amatørteaterråd / Innkjøpsfondets ærespris for Ny Norsk Dramatikk 1995
- Fortunas ærespris for barne-og ungdomsbøker 1997
- Kultur- og kirkedepartementets fagbokpris for barne- og undomslitteratur 1997, for Noa
- Nasses stafettpinne[10] 1998
- Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl 1999
- Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris 1999, for Beowulf
- Ibsenprisen 2000
- Ord & Bilde-prisen 2001
- Kultur- og kirkedepartementets spesialpris for barne- og undomslitteratur 2003, for Mime-serien
- NÆ!-prisen (Nøffs Ærespris)[11] 2005
- Alf Prøysens Ærespris i 2008
- Brages hederspris i 2009
- Norsk kulturråds ærespris i 2010[12]
- Anders Jahres kulturpris i 2019[13]
- St. Olavs Orden, kommandør i 2024[14]
- Telemark fylkes kulturpris 2024[15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Anders Heger: Tor Åge Bringsværd fyller 80 år - Klassekampen 15. november 2019
- ↑ NRK (21. august 2024). «Tor Åge Bringsværd blir kommandør av St. Olavs Orden». NRK. Besøkt 21. august 2024.
- ↑ «Utnemning til St. Olavs Orden». Kongehuset.no. 21. august 2024. Besøkt 21. august 2024. «Tor Åge Bringsværd får utmerkinga for sitt framifrå forfattarskap.»
- ↑ Meyer, Jonas Hansen (7. august 2025). ««Forfatteren er død, men forfatterskapet lever videre!»». NRK. Besøkt 10. august 2025. «På samme måte som Ambjørnsen, er Bringsværd aktuell med en ny utgivelse omtrent samtidig med bortgangen. | Det skaper en høytidelig ramme for mottagelsen: Forfatteren er død, men forfatterskapet lever videre! | Bringsværds siste fortelling er umiskjennelig bringsværdsk: underlig, original og uforutsigbar. Den er dessuten kort, man leser den på knapt en time. | Og uten å røpe for mye, berører avslutningen på denne sjarmerende lille boken på symbolsk vis nettopp overgangen mellom liv og død og det som eventuelt lever videre.»
- ↑ Wandrup, Fredrik (16. november 1999). «Befriende anarkist». Dagbladet. Besøkt 4. august 2025. «På 1970-tallet framsto Bringsværd og Bjørneboe som de eneste uttalt anarkistiske, eller skal vi kalle det frihetlige, alternativer i norsk litteratur, omgitt av et massivt litteraturpoliti i form av ml-orienterte alvorsmenn.»
- ↑ Madsen, NTB, Ørjan (4. august 2025). «Tor Åge Bringsværd er død». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 4. august 2025.
- ↑ 7,0 7,1 Østbø, Stein; Talseth, Thomas (4. august 2025). «Tor Åge Bringsværd er død». VG (på norsk). Besøkt 4. august 2025.
- ↑ Sandve, Gerd Elin Stava (4. august 2025). «Fabelaktige Tor Åge Bringsværd er død». www.dagsavisen.no. Besøkt 5. august 2025.
- ↑ «Lofotposten 1986.12.03». 1986. s. 4.
- ↑ «Pinnevennprisen» (på norsk). Besøkt 8. august 2025.
- ↑ «NÆ!-prisen 2005» (på norsk). Besøkt 8. august 2025.
- ↑ Kulturrådets ærespris til Tor Åge Bringsværd Arkivert 11. oktober 2010 hos Wayback Machine. - Norsk kulturråd
- ↑ «Folkekjære forfattere får Anders Jahres Kulturpris». nrk.no. 25. juni 2019. Besøkt 26. juni 2019.
- ↑ «Bringsværd blir kommandør av St. Olavs Orden» (pressemelding). Bok365.no. NTB. 21. august 2024. Besøkt 21. august 2024.
- ↑ «Fylkeskulturprisen går til Tor Åge Bringsværd». Vestfold og Telemark fylkeskommune. Besøkt 19. desember 2024. «Telemark fylkeskulturpris 2024 ble tildelt Tor Åge Bringsværd for det imponerande og allsidige forfattarskapet hans.»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (no) Tor Åge Bringsværd hos Gyldendal Arkivert 30. oktober 2020 hos Wayback Machine.
- (no) NRK: Lydfiler med Tor Åge Bringsværd
- (no) Tor Åge Bringsværd i Cappelen Forlag
- (no) Tor Åge Bringsværd i NRK Forfatter
- (no) Digitaliserte bøker av Bringsværd og om Bringsværd hos Nasjonalbiblioteket.
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Norske romanforfattere
- Norske science fiction-forfattere
- Norske forfattere av fantastisk litteratur
- Anarkister
- Norske barnebokforfattere
- Norske oversettere
- Personer tilknyttet bokserien Verdens hellige skrifter
- Vinnere av Gyldendals legat
- Vinnere av Rivertonprisen
- Vinnere av Aschehougprisen
- Vinnere av Kritikerprisen
- Vinnere av Doblougprisen
- Vinnere av kulturdepartementets barnebokpriser
- Ibsenprisen
- Vinnere av Brageprisen
- Personer fra Skien kommune
- Kommandører av St. Olavs Orden