Sigrid Svendsdatter: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
(Fjerner DBP_1994_1000_Jahre_Stade.jpg, slettet på Commons av Rosenzweig: per c:Commons:Deletion requests/Files in Category:Stamps by Otto Rohse) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Andre kilder oppgir Godskalks far som obotritterfyrsten Uto. Godskalk gikk som ung i tjeneste hos [[Knut II av Danmark|Knud den store]]. Med sin iver etter å utbrede kristendommen, skaffet Godskalk seg mange fiender, og den 7. juni 1066 brøt det ut et opprør blant venderne der Godskalk ble myrdet. Sigrid og ternene hennes falt i opprørernes hender i [[Mecklenburg]], der hun ble pisket og jaget naken ut av landet.<ref>[http://www.rosekamp.dk/DBL_All/DBL_22_text.pdf «Sigrid», ''Dansk biografisk leksikon'' (s. 11)]</ref> |
Andre kilder oppgir Godskalks far som obotritterfyrsten Uto. Godskalk gikk som ung i tjeneste hos [[Knut II av Danmark|Knud den store]]. Med sin iver etter å utbrede kristendommen, skaffet Godskalk seg mange fiender, og den 7. juni 1066 brøt det ut et opprør blant venderne der Godskalk ble myrdet. Sigrid og ternene hennes falt i opprørernes hender i [[Mecklenburg]], der hun ble pisket og jaget naken ut av landet.<ref>[http://www.rosekamp.dk/DBL_All/DBL_22_text.pdf «Sigrid», ''Dansk biografisk leksikon'' (s. 11)]</ref> |
||
[[Fil:DBP 1994 1000 Jahre Stade.jpg|thumb|left|Tysk [[frimerke]] til byen [[Stade]]s tusenårsjubileum i [[1994]].]] |
|||
Sønnen Henrik Godskalksønn gjorde omkring år 1100 krav på morsarv etter henne i Danmark. Hans morbror, [[Nils av Danmark|kong Niels]], nektet å betale den, og Henrik ga seg derfor ikke med sine stadige angrep innover Danmarks sørgrense ved [[Ejderen]]. Til sist seiret han over kong Niels og den danske hæren i slaget ved Ljutka ca 1113. Det ble først fred da hans fetter [[Knut Lavard]] grep inn, seiret over Henrik i et slag, men sørget for at fetteren ble tildelt sine danske eiendommer.<ref>[http://www.rosekamp.dk/DBL_All/DBL_22_text.pdf «Sigrid», ''Dansk biografisk leksikon'' (s. 11-12)]</ref> De to fortsatte å være venner. Fyrst Henrik tok imot [[misjonær]]en Vicelin av [[Oldenburg]],<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/vicolden «Vicelin av Oldenburg»]</ref> men hadde lært av sin fars skjebne og engasjerte seg ikke selv i kristendommen. Henrik døde i 1127 og etterlot seg to sønner, Sigrids barnebarn Zventopolk og Knud.<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/11/0262.html «Henrik, venderfyrste»]</ref> |
Sønnen Henrik Godskalksønn gjorde omkring år 1100 krav på morsarv etter henne i Danmark. Hans morbror, [[Nils av Danmark|kong Niels]], nektet å betale den, og Henrik ga seg derfor ikke med sine stadige angrep innover Danmarks sørgrense ved [[Ejderen]]. Til sist seiret han over kong Niels og den danske hæren i slaget ved Ljutka ca 1113. Det ble først fred da hans fetter [[Knut Lavard]] grep inn, seiret over Henrik i et slag, men sørget for at fetteren ble tildelt sine danske eiendommer.<ref>[http://www.rosekamp.dk/DBL_All/DBL_22_text.pdf «Sigrid», ''Dansk biografisk leksikon'' (s. 11-12)]</ref> De to fortsatte å være venner. Fyrst Henrik tok imot [[misjonær]]en Vicelin av [[Oldenburg]],<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/vicolden «Vicelin av Oldenburg»]</ref> men hadde lært av sin fars skjebne og engasjerte seg ikke selv i kristendommen. Henrik døde i 1127 og etterlot seg to sønner, Sigrids barnebarn Zventopolk og Knud.<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/11/0262.html «Henrik, venderfyrste»]</ref> |
||
| Linje 15: | Linje 14: | ||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
{{Portal|Danmark}} |
|||
[[Kategori:Kongelige dansker]] |
[[Kategori:Kongelige dansker]] |
||
Sideversjonen fra 31. aug. 2025 kl. 22:19
| Sigrid Svendsdatter |
|---|
Sigrid (– død 1066) var en av kong Svend Estridsens frilledøtre, og ble gift med den vendiske fyrsten Godskalk (Gottschalk) (død 1066), som noen kilder oppgir som sønn av obotritterfyrsten Prinbinjew og en dansk mor som var opplært i Mikaelsklosteret i Lüneburg.[1]
Andre kilder oppgir Godskalks far som obotritterfyrsten Uto. Godskalk gikk som ung i tjeneste hos Knud den store. Med sin iver etter å utbrede kristendommen, skaffet Godskalk seg mange fiender, og den 7. juni 1066 brøt det ut et opprør blant venderne der Godskalk ble myrdet. Sigrid og ternene hennes falt i opprørernes hender i Mecklenburg, der hun ble pisket og jaget naken ut av landet.[2] Sønnen Henrik Godskalksønn gjorde omkring år 1100 krav på morsarv etter henne i Danmark. Hans morbror, kong Niels, nektet å betale den, og Henrik ga seg derfor ikke med sine stadige angrep innover Danmarks sørgrense ved Ejderen. Til sist seiret han over kong Niels og den danske hæren i slaget ved Ljutka ca 1113. Det ble først fred da hans fetter Knut Lavard grep inn, seiret over Henrik i et slag, men sørget for at fetteren ble tildelt sine danske eiendommer.[3] De to fortsatte å være venner. Fyrst Henrik tok imot misjonæren Vicelin av Oldenburg,[4] men hadde lært av sin fars skjebne og engasjerte seg ikke selv i kristendommen. Henrik døde i 1127 og etterlot seg to sønner, Sigrids barnebarn Zventopolk og Knud.[5]
Saxo mente at det var Henrik som lurte kong Niels for morsarven hans. Saxo skildrer slaget ved Ljutka slik at det minner om slaget ved Niså i 1062 mellom Svend Estridsen og Harald Hardråde.[6]
Det er mulig at Sigrid som enke giftet seg med markgreve Udo 3. av Stade.[7]
Referanser
- ↑ Hans Olrik: «Godskalk», Runeberg
- ↑ «Sigrid», Dansk biografisk leksikon (s. 11)
- ↑ «Sigrid», Dansk biografisk leksikon (s. 11-12)
- ↑ «Vicelin av Oldenburg»
- ↑ «Henrik, venderfyrste»
- ↑ Espen Ingebretsen: «Vrede i nordisk middelalder» (s. 77), UiO 2019
- ↑ Hans Olrik: «En dansk fyrstinne i Nord-Tyskland» (s. 196). Tidsskrift.dk