Marie de France: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
(Ny side: {{Infoboks forfatter | navn = Marie de France | bilde = Marie de France 1.tif | bildetekst = Marie de France<br />fra et illustrert manuskript, | pseudonym = | født = Første halvdel av 1100-tallet | fsted = | død = Siste del av 1100-tallet | dsted = | beskjeftigelse = Forfatter | nasjonalitet = {{Flagg|Frankrike|lenke}} | språk = Gammelfransk, anglonormannisk | period…)
 
Linje 17: Linje 17:
| url =
| url =
}}
}}
'''Marie de France''' var fra Frankrike, men bodde i [[England]] der hun i årene 1155-70 skrev en rekke noveller på vers, tilegnet [[Henrik II av England|kong Henrik 2.]] Oftest utspiller handlingen seg i [[Bretagne]], for der forlovet Henriks sønn [[Geoffrey II, hertug av Bretagne|Geoffrey]] seg med en hertugdatter i 1166, før han ble [[hertug]] over regionen<ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 2 (s. 296), Bokklubben Nye Bøker, ISBN 82-574-0063-7</ref> hans mor kom fra, [[Eleonore av Aquitaine|dronning Eleanor]], også kalt ''fair maid of Brittany''.<ref>[https://pantheon.world/profile/person/Eleanor,_Fair_Maid_of_Brittany Eleanor, ''fair maid of Brittany'']</ref>
'''Marie de France''' var en franskfødt dikter som levde i [[England]] i siste del av 1100-tallet. Lite er kjent om hennes liv, og mange teorier har versert som prøver å knytte henne til kjente historiske skikkelser. Hun skrev på et kontinentalt gammelfransk, men mange av de avskriftene som eksisterer av verkene hennes er gjort av anglo-normanniske skrivere, og bærer derfor anglonormanniske trekk.


Hennes mest kjente verk er de tolv versnovellene som hun skrev i åra 1155-1170 under sjangerbetegnelsen «lais», en sjanger som hun sjøl har skapt. Fortellingene er tilegna kong [[Henrik II av England|Henrik II]]. I prologen forteller hun at hun egentlig hadde tenkt å overføre historier fra [[latin]] til «romansk», altså å skrive [[antikke romaner]]. Men ettersom slike fortellinger nå var blitt så vanlige, velger hun heller å lage rimede fortellinger av keltiske sanger og melodier, som hun kaller «lais».
Marie de Frances mest kjente verk er de tolv versnovellene hun skrev under betegnelsen ''lais'', en [[sjanger]] skapt av henne selv. I [[prolog]]en forteller hun at hun egentlig hadde tenkt å overføre historier fra [[latin]] til «romansk», altså å oversette [[antikken|antikke]] romaner. Men ettersom slike fortellinger var blitt så vanlige, valgte hun heller å gjenfortelle [[keltere|keltiske]] [[sagn]] som [[dikt]]. Disse kalte hun ''lais''. Alle handler om kjærlighet, fortalt etter et fast grunnskjema i tre deler, der paret først er lykkelig, men utsettes for prøvelser og ulykker før de finner hverandre igjen, der trofast kjærlighet belønnes, mens svik og troløshet straffer seg.<ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 2 (s. 297)</ref>
Maries kvinneskikkelser har lite til felles med [[trubadur]]diktningens fjerne [[diva]]. Hennes damer er aktive og deltagende kvinner. I «Asketreet» blir et hittebarn funnet ved et nonnekloster der hun vokser opp - under navnet Asketreet. En greve faller for henne og tar henne til sin [[frille]]. Men han forventes å gifte seg med en jevnbyrdig, en [[adel]]sdame. Asketreet godtar dette, gjør til og med brudekammeret i stand med sitt eget vakreste teppe. Slik blir hun gjenkjent av sin mor, og belønnes for sin lydighet mot [[skjebne]]n da greven velger å gifte seg med henne, i stedet for med adelsdamen som viser seg å være hennes egen tvillingsøster.
Historien gjenfinnes hos [[Chaucer]] i ''The clerk's tale''; han kaller piken Griselda.<Ref>[https://eng2200.wordpress.com/2015/09/22/the-clerks-tale-by-geoffrey-chaucer/ Katelin Brownfield: ''The clerk's tale'' by Chaucer]</ref> [[Christine de Pisan]] bruker også historien om Griselda; [[Boccaccio]] skriver om Griselda i ''[[Dekameronen]]'', mens [[John Gower]] endret navnet hennes i ''Tale of Constance'' i ''Confessio Amantis''.<ref>[https://d.lib.rochester.edu/teams/text/laskaya-and-salisbury-middle-english-breton-lays-lay-le-freine-introduction Anne Laskaya og Eve Salisbury: Introduksjon til ''La Fresne'']</ref>


⚫
Omkring [[1180]] skrev Marie en samling på 102 [[fabel|fabler]], ''Ysopet'', bygd på en [[angelsaksisk]] fabelsamling, men moralen er Maries egen. Hun er også regna som forfatter av [[legende]]n ''[[St. Patrick]]s lidelser'' og helgen-biografien ''La Vie seinte Audree'' («St. Audreys liv»).
De fleste av de 12 fortellingene hennes har handlinga lagt til Bretagne. Alle handler om kjærlighet, og komposisjonene følger et fast grunnskjema. Etter en innledende lykke blir de to elskende utsatt for prøvelser og ulykker, og det ender enten godt ved at trofast kjærlighet får sin belønning eller at mangel på utholdenhet ender i ulykke.


⚫
== De 12 ''lais'' ==
⚫
Omkring [[1180]] skrev Marie en samling på 102 [[fabel|fabler]], ''Ysopet''. Denne er bygd på en eldre angelsaksisk fabelsamling, men de tilføyde moralene er Maries egne. Hun er også regna som forfatter av [[legende]]n ''St. Patriks lidelser'' (''St. Patrick's Purgatory'') og [[helgenvita]]en ''St. Audreys liv'' (''La Vie seinte Audree'').

⚫
== De 12 lais ==
* ''Guigemar''
* ''Guigemar''
* ''Equitan''
* ''Equitan''
Linje 35: Linje 35:
* ''Laüstic'' («Nattergalen»)
* ''Laüstic'' («Nattergalen»)
* ''Milun''
* ''Milun''
* ''Chaitivel''
* ''Chaitivel''
* ''Chevrefoil'' («Kaprifolium»)
* ''Chevrefoil'' («Kaprifolium»)
* ''Eliduc''
* ''Eliduc''
Linje 54: Linje 54:
* [http://www.arlima.net/mp/marie_de_france.html Komplett bibliografi], inkludert sekundærlitteratur (Archives de littérature du Moyen Âge, Arlima)
* [http://www.arlima.net/mp/marie_de_france.html Komplett bibliografi], inkludert sekundærlitteratur (Archives de littérature du Moyen Âge, Arlima)


{{Portal|Litteratur|Historie}}
{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Sideversjonen fra 2. nov. 2024 kl. 00:52

Marie de France
Marie de France
fra et illustrert manuskript,
FødtFørste halvdel av 1100-tallet
DødSiste del av 1100-tallet
BeskjeftigelseForfatter
NasjonalitetFrankrikes flagg Frankrike
SpråkGammelfransk, anglonormannisk
PeriodeMiddelalderen, 1100-tallet

Marie de France var fra Frankrike, men bodde i England der hun i årene 1155-70 skrev en rekke noveller på vers, tilegnet kong Henrik 2. Oftest utspiller handlingen seg i Bretagne, for der forlovet Henriks sønn Geoffrey seg med en hertugdatter i 1166, før han ble hertug over regionen[1] hans mor kom fra, dronning Eleanor, også kalt fair maid of Brittany.[2]

Marie de Frances mest kjente verk er de tolv versnovellene hun skrev under betegnelsen lais, en sjanger skapt av henne selv. I prologen forteller hun at hun egentlig hadde tenkt å overføre historier fra latin til «romansk», altså å oversette antikke romaner. Men ettersom slike fortellinger var blitt så vanlige, valgte hun heller å gjenfortelle keltiske sagn som dikt. Disse kalte hun lais. Alle handler om kjærlighet, fortalt etter et fast grunnskjema i tre deler, der paret først er lykkelig, men utsettes for prøvelser og ulykker før de finner hverandre igjen, der trofast kjærlighet belønnes, mens svik og troløshet straffer seg.[3] Maries kvinneskikkelser har lite til felles med trubadurdiktningens fjerne diva. Hennes damer er aktive og deltagende kvinner. I «Asketreet» blir et hittebarn funnet ved et nonnekloster der hun vokser opp - under navnet Asketreet. En greve faller for henne og tar henne til sin frille. Men han forventes å gifte seg med en jevnbyrdig, en adelsdame. Asketreet godtar dette, gjør til og med brudekammeret i stand med sitt eget vakreste teppe. Slik blir hun gjenkjent av sin mor, og belønnes for sin lydighet mot skjebnen da greven velger å gifte seg med henne, i stedet for med adelsdamen som viser seg å være hennes egen tvillingsøster. Historien gjenfinnes hos Chaucer i The clerk's tale; han kaller piken Griselda.[4] Christine de Pisan bruker også historien om Griselda; Boccaccio skriver om Griselda i Dekameronen, mens John Gower endret navnet hennes i Tale of Constance i Confessio Amantis.[5]

Omkring 1180 skrev Marie en samling på 102 fabler, Ysopet, bygd på en angelsaksisk fabelsamling, men moralen er Maries egen. Hun er også regna som forfatter av legenden St. Patricks lidelser og helgen-biografien La Vie seinte Audree («St. Audreys liv»).

De 12 lais

  • Guigemar
  • Equitan
  • Le Fresne («Asketreet»)
  • Bisclavret («Varulven»)
  • Lanval
  • Les Deux Amanz («De to elskende»)
  • Yonec
  • Laüstic («Nattergalen»)
  • Milun
  • Chaitivel
  • Chevrefoil («Kaprifolium»)
  • Eliduc

Referanser

  1. ↑ Knud Togeby: «Europeisk litteratur», Verdens litteraturhistorie bind 2 (s. 296), Bokklubben Nye Bøker, ISBN 82-574-0063-7
  2. ↑ Eleanor, fair maid of Brittany
  3. ↑ Knud Togeby: «Europeisk litteratur», Verdens litteraturhistorie bind 2 (s. 297)
  4. ↑ Katelin Brownfield: The clerk's tale by Chaucer
  5. ↑ Anne Laskaya og Eve Salisbury: Introduksjon til La Fresne

Litteratur

  • Blain, Virginia, et al. (1990): «Marie de France» i: The Feminist Companion to Literature in English, Yale UP, s. 714
  • Howard, Bloch, R. (2003.): The Anonymous Marie de France. Chicago: U. of Chicago Press.
  • Burgess, Glyn Sheridan, & Busby, Keith (1986): The Lais of Marie de France. Oversettelse til moderne engelsk prosa med innledning. Penguin Books Limited.
  • Burgess, Glyn Sheridan (1987): The Lais of Marie de France: text and context. Manchester UP. ISBN 978-0-7190-1923-4.

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Marie_de_France&oldid=676066»