Camillo Golgi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 

Siste sideversjon per 20. aug. 2025 kl. 15:29

Camillo Golgi
UtmerkelserNobelprisen i fysiologi eller medisin (1906)
FagfeltNeurovitenskap
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1906

Camillo Golgi (født 7. juli 1843 i Corteno i kongedømmet Lombardia-Venetia i keiserdømmet Østerrike, død 21. januar 1926 i Pavia) var en italiensk lege (histolog og cytolog). Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1906 for sine oppdagelser av strukturer i nervesystemet. Flere strukturelle termer innen histologien bærer hans navn, blant annet Golgiapparatet, en organelle i eukaryote celler.

I 1890 identifiserte malariaens tre forskjellige sykdomsutløsere og utviklet en metode for å forografere parasittens utvikling.

Plate hengende ved Golgis hjem, Strada Nuova, Pavia, Italia

Nervesystemets Golgiceller[rediger | rediger kilde]

Golgi virket som lege ved et sykehus for uhelbredelig syke, der han med svært dårlig utrustning i 1873 oppdaget teknikken med å bruke sølvnitrat til å farge nervevev, en uvurderlig metode i den fortsatte forskningen på nervesystemet

Denne fargingen gjorde det mulig for ham å påvise en spesiell type nervecelle i hjernen («Golgicelle») med tallrike korte utskudd (dendritter) som gjør at den kan sammenbinde mange andre nerveceller.

Oppdagelsen av Golgicellene fikk den tyske anatomen Wilhelm von Waldeyer til å fremsette teorien om at nervecellen (nevronet) er nervesystemets grunnleggende enhet, noe som senere ble slått fast av spanjolen Santiago Ramón y Cajal og som innebar et viktig steg i utviklingen av den moderne nevrologien. Ramón y Cajal delte Nobelprisen med Golgi.

Golgis tegning av hippocampus.

«aldrig i mitt liv troet det var mulig at fremstille så elegante og distincte præparater af nærvesystemet som jeg har seet her hos Golgi»

Fridtjof Nansen etter å ha besøkt Golgi i 1886 for å lære fargeteknikken.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Universitetet i Bergen (1996). Universitetet i Bergens historie bind 2. Bergen: Universitetet. s. 20. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata