Årstad brannstasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 1. apr. 2025 kl. 16:14

Årstad brannstasjon var en brannstasjon i Slettebakksveien 41 på Årstad i Bergen, og tatt i bruk den 18. februar 1943 da den avløste den gamle stasjonen i Løbergsveien 31. Årstad brannstasjon ble vedtatt nedlagt i 2003, men først avviklet i 2007. I 2013 finner vi Årstad brannstasjon barnehage i bygningen, etter at brannvesenet flyttet ut.

Opptakten til en ny brannstasjon i Årstad

Årstad herred ble eget branndistrikt i 1887, da «Solheimsviken og Fløens Brand- og Redningskorps» var ansatt på kontrakt. Det finnes fortsatt 20 hjelmer fra dette brannkorpset som fikk stasjon i Løbergsveien 31, etter at Bergs fyrstikkfabrikk brant ned i 1890. Hjelmene kom for en dag igjen på 1980-tallet, da en endevegg ble fjernet fra slangekjelleren i hovedbrannstasjonen. 2. september 1936 bifalt formannskapet brannsjefens forslag om tomt for en ny stasjon ved krysset Fridalsveien/ Slettebakksveien. Da kunne bygging av ny hovedbrannstasjon utsettes.^[1]

Brannsjef Harald Sontum som hadde påbegynt arbeidet med den nye brannstasjonen, omkom i eksplosjonsulykken på Marineholmen 8. mai 1940. Det var arvtageren, brannsjef Sverre Gjessing, som fikk se bygningen ferdig. Under andre verdenskrig var det stor bekymring for at hovedbrannstasjonen i Bergen skulle bli ødelagt, og brannvesenet dermed lammet, så dette påskyndet byggeprosessen. Årstad brannstasjon ble derfor ett av de ytterst få sivile bygg oppført under krigen.

Bygg og utforming

Kommunens forsyningsnemnd innredet et sikkerhetsrom i den nye brannstasjonen der register, rekvisita og diverse rasjoneringskort ble oppbevart.^[2] Byarkitekten Kaspar Hassel utarbeidet tegningene, og brannsjef Sontum ønsket nok en del ting annerledes, men krigen førte til at ting måtte forseres. I februar 1943 ble Årstad brannstasjon tatt i bruk - bygningen var da gul, men ble senere malt rød. Protokollen fra Solheimsviken stasjon ble videreført i Årstad - i en slik grad at ikke en gang navnet på omslaget ble endret.^[3]

Bygningen er i hovedtrekk et L-formet bygg i to etasjer etter moderne prinsipper, med stor og åpen øvelsesplass, oppholdsrom for mannskapene, badeanlegg, leiligheter, smie og romslige garasjer med gode utkjøringsforhold. Stasjonen hadde døgnbemannet vaktrom, med skrivere for distriktets brannmeldere, sentralbord for brannvesenets manuelt betjente hustelefonanlegg og høyttaleranlegg for stasjonen, bygget for å overta for hovedbrannstasjonen.

I den ene garasjen måtte gulvet senkes, og portene skiftes ut, da en av stigebilene ble plassert i Årstad. Mens det var boplikt på eller ved stasjonen for befalet, slik som brannmesteren, var det to brannmesterleiligheter på brannstasjonen. Da boplikten bortfalt, ble begge leilighetene ombygd, det ene til lokaler for brannforebyggende arbeid; den andre til bad og verksted for feierne som tidligere hadde holdt til i Adolph Bergs vei.^[4]

Spesielle branner

Brannen som er blitt sett på som av de verste i etterkrigstiden, var brannen i Løvstakkveien 36, tidlig om morgenen 31. januar 1979, da en mor og hennes tre sønner på tre, fire og ni år omkom. Den eldste sov på loftet, og moren må ha sprunget opp for å vekke ham. Da har de to små fulgt etter henne, og før de rakk ut, slo flammene gjennom døren mellom kjøkken og trappeoppgangen, slik at veien ut var sperret.^[5]

I 1962 var det brann i Fjøsangerveien, der et stort parti ulovlig lagret dynamitt eksploderte. 1. juni 1963 brant Solheim skole som ble utbedret, men senere revet.

Fagerheim fabrikker i Kanalveien 5^[6] hadde lært av bybrannen i 1916 og sikret fabrikken og den 300 meter lange reperbanen sin med et vanntårn som rommet 35 000 liter vann. En brann i 1925 påførte likevel firmaet enorme kostnader. Og natt til 17. mai 1996, 70 år etter bybrannen, brant reperbanen deres i Fjøsangerveien ned.^[7] Reperbanen var raskt overtent, og ble helt ødelagt sammen med mye gammelt verdifullt utstyr.

Brannmenn ut – småbarn inn

Etter mange års diskusjoner ble det bestemt at Bergen brannvesens nye hovedbrannstasjon skulle bygges på Nygårdstangen. I den forbindelse ble det klart at lokalt brannvern i Årstadområdet ble overflødig. De to ble slått sammen, og Årstad brannstasjon besluttet nedlagt i bystyret 15. desember 2003.

I mai 2007 holdt Bergen brannkorps' musikkorps avskjedskonsert for stasjonen, med daværende brannsjef Helge Eidsnes og tidligere brannsjef Einar K. Gjessing til stede.

11. februar 2008 gjenåpnet Årstad brannstasjon, nå som barnehage med navnet «Årstad brannstasjon barnehage».

Arkiv

Arkivet etter Bergen brannvesen er avlevert Bergen byarkiv. Her kan en finne opplysninger om Årstad brannstasjon.

Referanser

↑ «120 års historie slutt», Årstadposten 5. juni 2007
↑ Mappe 1992/1956, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
↑ «120 års historie slutt», Årstadposten 5. juni 2007
↑ «120 års historie slutt», Årstadposten 5. juni 2007
↑ «Den verste brannen i Bergen siden 1979», Bergensavisen 9. januar 2020
↑ «Reperbane-brannen 17. mai 1996», digitaltmuseum.no
↑ «35 000 liter vann fra vanntårn skulle stoppe brann på fabrikken», Årstadposten 10. desember 2018

Se også

Litteratur

Brosing, Gustav 1963: «Bergen brannvesen 1863-1963.»
Fossen, Anders Bjarne 1988: «Ildens herre byens tjener.» Bergen brannvesen 1963-1988.
Gjessing, Einar K. 2007: «Årstad brannstasjon 1943-2007.» Et minneskrift.
Hartvedt, Gunnar Hagen, Skreien, Norvall 2009: «Bergen byleksikon.» Annen utgave

Eksterne lenker

Autoritetsdata

[1] «120 års historie slutt», Årstadposten 5. juni 2007

[2] Mappe 1992/1956, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv

[3] «120 års historie slutt», Årstadposten 5. juni 2007

[4] «120 års historie slutt», Årstadposten 5. juni 2007

[5] «Den verste brannen i Bergen siden 1979», Bergensavisen 9. januar 2020

[6] «Reperbane-brannen 17. mai 1996», digitaltmuseum.no

[7] «35 000 liter vann fra vanntårn skulle stoppe brann på fabrikken», Årstadposten 10. desember 2018

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Infoboks bygning}}
-'''Årstad brannstasjon''', var en brannstasjon i Slettebakksveien 41 i Årstad i Bergen. Brannstasjonen ble tatt i bruk den 18. februar 1943, og overtok da etter den gamle stasjonen i Løbergsveien 31. Brannstasjonen ble vedtatt nedlagt i 2003, men ble først avviklet i 2007. I 2013 finner vi Årstad brannstasjon barnehage i bygningen etter brannvesenet.
+'''Årstad brannstasjon''' var en [[brannstasjon]] i [[Slettebakksveien]] 41 på [[Årstad]] i Bergen, og tatt i bruk den [[18. februar]] [[1943]] da den avløste den gamle stasjonen i [[Løbergsveien]] 31. Årstad brannstasjon ble vedtatt nedlagt i 2003, men først avviklet i 2007. I 2013 finner vi Årstad brannstasjon [[barnehage]] i bygningen, etter at brannvesenet flyttet ut.
 == Opptakten til en ny brannstasjon i Årstad ==
+Årstad [[herred]] ble eget branndistrikt i 1887, da «[[Solheimsviken]] og Fløens Brand- og Redningskorps» var ansatt på kontrakt. Det finnes fortsatt 20 hjelmer fra dette brannkorpset som fikk stasjon i Løbergsveien 31, etter at Bergs fyrstikkfabrikk brant ned i 1890. Hjelmene kom for en dag igjen på 1980-tallet, da en endevegg ble fjernet fra slangekjelleren i hovedbrannstasjonen. 2. september 1936 bifalt [[formannskap]]et brannsjefens forslag om tomt for en ny stasjon ved krysset [[Fridalsveien]]/ Slettebakksveien. Da kunne bygging av ny hovedbrannstasjon utsettes.<ref>«120 års historie slutt», ''[[Årstadposten]]'' 5. juni 2007</ref>
-Det var [[Brannsjefer i Bergen kommune|brannsjef Harald Sontum]] som startet arbeidet med den nye brannstasjonen. Men brannsjefen fikk aldri oppleve Årstad brannstasjon, da han omkom i eksplosjonsulykken på [[Marineholmen]] 8. mai 1940. Det var arvtageren, brannsjef Sverre Gjessing, som gjennomførte oppdraget. På den tiden var også Norge med i 2. verdenskrig og redselen for at Hovedbrannstasjonen i Bergen skulle bli ødelagt, og at brannvesenet skulle bli lammet gjorde at byggeprosessen kom raskt i gang. Årstad ble derfor et av de ytterst få sivile bygg som ble oppført under krigen.
+[[Brannsjefer i Bergen kommune|Brannsjef Harald Sontum]] som hadde påbegynt arbeidet med den nye brannstasjonen, omkom i eksplosjonsulykken på [[Marineholmen]] 8. mai 1940. Det var arvtageren, brannsjef Sverre Gjessing, som fikk se bygningen ferdig. Under [[andre verdenskrig]] var det stor bekymring for at hovedbrannstasjonen i Bergen skulle bli ødelagt, og brannvesenet dermed lammet, så dette påskyndet byggeprosessen. Årstad brannstasjon ble derfor ett av de ytterst få sivile bygg oppført under krigen.
 == Bygg og utforming ==
+Kommunens forsyningsnemnd innredet et sikkerhetsrom i den nye brannstasjonen der register, [[rekvisitt|rekvisita]] og diverse [[rasjoneringskort]] ble oppbevart.<ref>Mappe 1992/1956, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> Byarkitekten [[Kaspar Hassel]] utarbeidet tegningene, og brannsjef Sontum ønsket nok en del ting annerledes, men krigen førte til at ting måtte forseres. I februar 1943 ble Årstad brannstasjon tatt i bruk - bygningen var da gul, men ble senere malt rød. Protokollen fra Solheimsviken stasjon ble videreført i Årstad - i en slik grad at ikke en gang navnet på omslaget ble endret.<ref>«120 års historie slutt», ''Årstadposten'' 5. juni 2007</ref>
-Bygget ble tegnet av byarkitekt [[Kaspar Hassel]]. Brannvesenet hadde en del andre ønsker til denne bygningen en det de fikk, men på grunn av 2. verdenskrig var det mer viktig å få ført opp bygningen så fort som mulig, og de så derfor bort fra disse ønskene.
-Bygningen er i hovedtrekk et L-formet bygg i to etasjer. Det ble bygget etter moderne prinsipper, med stor og åpen øvelsesplass, oppholdsrom for mannskapene, badeanlegg, leiligheter, smedverksted og selvsagt store og rommelige garasjer med gode utkjøringsforhold.
+Bygningen er i hovedtrekk et L-formet bygg i to etasjer etter moderne prinsipper, med stor og åpen øvelsesplass, oppholdsrom for mannskapene, badeanlegg, leiligheter, [[smie]] og romslige garasjer med gode utkjøringsforhold. Stasjonen hadde døgnbemannet vaktrom, med skrivere for distriktets brannmeldere, [[sentralbord]] for brannvesenets manuelt betjente hustelefonanlegg og [[høyttaler]]anlegg for stasjonen, bygget for å overta for hovedbrannstasjonen.
+I den ene garasjen måtte gulvet senkes, og portene skiftes ut, da en av [[brannbil|stigebilene]] ble plassert i Årstad. Mens det var [[boplikt]] på eller ved stasjonen for [[befal]]et, slik som brannmesteren, var det to brannmesterleiligheter på brannstasjonen. Da boplikten bortfalt, ble begge leilighetene ombygd, det ene til lokaler for brannforebyggende arbeid; den andre til bad og [[verksted]] for [[feier]]ne som tidligere hadde holdt til i [[Adolph Bergs vei]].<ref>«120 års historie slutt», ''Årstadposten'' 5. juni 2007</ref>
-Stasjonen hadde døgnbemannet vaktrom, med skrivere for distriktets brannmeldere, sentralbord for brannvesenets manuelt betjente hustelefonanlegg og høytaleranlegg for stasjonen, bygget for å overta for hovedbrannstasjonen.
-Årstad brannstasjon hadde i starten en lysgul farge, men etter hvert ble den malt om til den røde fargen en ser i dag.
 == Spesielle branner ==
+Brannen som er blitt sett på som av de verste i [[etterkrigstiden]], var brannen i Løvstakkveien 36, tidlig om morgenen 31. januar 1979, da en mor og hennes tre sønner på tre, fire og ni år omkom. Den eldste sov på loftet, og moren må ha sprunget opp for å vekke ham. Da har de to små fulgt etter henne, og før de rakk ut, slo flammene gjennom døren mellom kjøkken og trappeoppgangen, slik at veien ut var sperret.<ref>[https://www.ba.no/den-verste-brannen-i-bergen-siden-1979/s/5-8-1209366 «Den verste brannen i Bergen siden 1979»,] ''[[Bergensavisen]]'' 9. januar 2020</ref>
-En del branner er det blitt, og mannskapet ved Årstad brannstasjon har rykket ut. En kan trekke frem noen av dem. Brannen som er blitt sett på som av de verste i etterkrigstid var brannen i Løvstakkveien 36, 31.1.1979, da en mor og hennes tre små sønner omkom.
-I 1962 var det brann i Fjøsangerveien, der et stort parti ulovlig lagret dynamitt eksploderte. 1. juni 1963 brant [[Solheim skole (Bergen)|Solheim skole]].
+I 1962 var det brann i [[Fjøsangerveien]], der et stort parti ulovlig lagret [[dynamitt]] eksploderte. 1. juni 1963 brant [[Solheim skole (Bergen)|Solheim skole]] som ble utbedret, men senere revet.
+Fagerheim fabrikker i Kanalveien 5<ref>[https://digitaltmuseum.no/0210112404594/reperbane-brannen-17-05-1996 «Reperbane-brannen 17. mai 1996», ''digitaltmuseum.no]</ref> hadde lært av [[bergensbrannen i 1916|bybrannen i 1916]] og sikret fabrikken og den 300 meter lange [[reperbane]]n sin med et [[vanntårn]] som rommet 35&nbsp;000 liter vann. En brann i [[1925]] påførte likevel firmaet enorme kostnader. Og natt til 17. mai [[1996]], 70 år etter bybrannen, brant [[reperbane]]n deres i Fjøsangerveien ned.<ref>[https://www.arstadposten.no/2018/12/10/35-000-liter-vann-fra-vanntarn-skulle-stoppe-brann-pa-fabrikken/ «35&nbsp;000 liter vann fra vanntårn skulle stoppe brann på fabrikken», ''Årstadposten'' 10. desember 2018]</ref> Reperbanen var raskt overtent, og ble helt ødelagt sammen med mye gammelt verdifullt utstyr.
-Av nyere tid husker vi brannen i den 200 meter lange reperbanen tilhørende [[Johan Hansens Sønner]], 17.5.1996. I løpet av kort tid var reperbanen fullstendig overtent og ble helt ødelagt sammen med mye gammelt verdifullt utstyr.
-== Brannmenn ut – små barn inn ==
+== Brannmenn ut – småbarn inn ==
-Etter mange års diskusjoner ble det bestemt at [[Bergen brannvesen]] sin nye hovedbrannstasjon skulle bygges på [[Nygårdstangen]]. I den forbindelse ble det klart at lokalt brannvern i Årstadområdet ble overflødig. De to ble bestemt slått sammen, og med det ble Årstad brannstasjon sin skjebne forseglet. Stasjonen ble besluttet nedlagt i [[Bergen bystyre|bystyret]] 15. desember 2003.
+Etter mange års diskusjoner ble det bestemt at [[Bergen brannvesen]]s nye hovedbrannstasjon skulle bygges på [[Nygårdstangen]]. I den forbindelse ble det klart at lokalt brannvern i Årstadområdet ble overflødig. De to ble slått sammen, og Årstad brannstasjon besluttet nedlagt i [[Bergen bystyre|bystyret]] 15. desember 2003.
-Nærmere fire år tok det, men i mai 2007 var det ugjenkallelig slutt. [[Bergen Brannkorps Musikkorps|Bergen Brandkorps Musikkorps]] holdt avskjedskonsert for stasjonen, og både brannsjef, på dette tidspunktet, Helge Eidsnes og tidligere brannsjef Einar K. Gjessing var til stede.
+I mai 2007 holdt [[Bergen Brannkorps Musikkorps|Bergen brannkorps' musikkorps]] avskjedskonsert for stasjonen, med daværende brannsjef Helge Eidsnes og tidligere brannsjef Einar K. Gjessing til stede.
-Men bygningens historie slutter ikke med nedleggelsen av Årstad brannstasjon. 11. februar 2008 gjenåpnet Årstad brannstasjon, men denne gangen som barnehage, med det passende navnet ”Årstad brannstasjon barnehage.”
+. februar 2008 gjenåpnet Årstad brannstasjon, nå som barnehage med navnet «Årstad brannstasjon barnehage».
 == Arkiv ==
-Arkivet etter Bergen brannvesen er avlevert [[Bergen byarkiv|Bergen Byarkiv]]. Her kan en finne opplysninger om Årstad brannstasjon.
+Arkivet etter Bergen brannvesen er avlevert [[Bergen byarkiv]]. Her kan en finne opplysninger om Årstad brannstasjon.
+== Referanser ==
+<references/>
 == Se også ==