Hjalmar Larsen

Denne artikkelen omhandler fagforeningsmannen. For kommunearbeideren, se Hjalmar Larsen (1904–1979).

Hjalmar Larsen

Hjalmar Larsen (1882–1960) var en norsk jernbanearbeider, fagforeningsmann og Arbeiderparti-politiker fra Oslo. Han var stortingsrepresentant i to perioder 1945–53, som fast møtende vararepresentant.

Larsen voksten opp i Oslo og begynte å arbeide i jernbanen etter middelskoleeksamen som sekstenåring. Han jobbet i jernbanen hele yrkeskarrieren, fra 1939 som stasjonsmester ved Oslo Ø. Under andre verdenskrig drev han illegalt arbeid med flyktningetransport og kurervirksomhet, og han ble arrestert både i 1942 og i 1944. Etter sistnevnte arrestasjon satt han fengslet krigen ut, først på Akershus og så på Grini.

Han var aktiv i arbeiderbevegelsen hele livet, og var formann i Jernbanenes kontorpersonales forbund i 12 år, redaktør av bladet Jernbanen i 16 år og senere også skribent i bladet Jernbanemanden. Larsen ble første varamann for Arbeiderpartiet på Stortinget i 1936, og møtte kortere perioder før krigen. Etter frigjøringen fortsatte han som varamann, og møtte fast for statsminister Einar Gerhardsen 1945–1950, og senere for Trygve Bratteli og Rakel Seweriin. Larsen tok ikke gjenvalg i 1953.

Larsen fikk kongens fortjenstmedalje i gull og krigsmedaljen med stjerne for innsatsen under andre verdenskrig.

Eksterne lenker

• «Hjalmar Larsen». Stortinget.no. 

Autoritetsdata