Trygve Lie

Trygve Lie
FNs 1. generalsekretær
2. februar 1946 - 10. november 1952
Forgjenger		Første embetshaver
Etterfølger		Dag Hammarskjöld

Trygve Halvdan Lie (1896–1968) var en norsk politiker (Ap) og den første generalsekretæren i FN fra perioden 1946–1952. Han var stortingsrepresentant i to perioder 1937–49, hadde ulike statsrådposter 1935–46 og 1963–65, og var fylkesmann i Oslo og Akershus 1955–63.

Bakgrunn og virke

Trygve Lie ble født på Grünerløkka. Da han var seks år flyttet familien til Grorud i Østre Aker. Lie gikk sine første skoleår på Rommiskolen (Gamle Rommen skole).

Trygve Lies far, snekkeren Martin Lie, forlot familien og utvandret til USA i 1902, og lot aldri høre fra seg igjen. Trygve og lillesøsteren vokste opp i enkle kår sammen med moren Hulda, som drev et pensjonat på Grorud.

Lie fikk støtte fra et legat til å gå på middelskolen, som han gjorde unna på ett år. Det året han fylte 18 gikk han opp til examen artium, og han startet jusstudier.

Trygve Lie ble medlem av Arbeiderpartiet i 1911. Han ble cand. jur. i 1919. Han var redaktør for Det 20de Aarhundre fra 1919 til 1921, sekretær i Arbeiderpartiet fra 1919 til 1922, deretter juridisk konsulent for LO frem til 1935. Han var også formann for Arbeidernes Idrettsforbund fra 1931 til 1935.

Norske ministerposter

Utenriksminister Trygve Lie i Stockholm oktober–november 1944. Lie ankom Sverige med justisminister Terje Wold og medisinaldirektør Karl Evang etter innbydelse av Sveriges utenriksminister Christian Günther.
Foto: Riksarkivet

Johan Nygaardsvolds regjering presenteres utenfor Slottet i Oslo 1935. Fra venstre: Finansminister Adolf Indrebø, forsvarsminister Fredrik Monsen, utenriksminister Halvdan Koht, statsminister Johan Nygaardsvold, landbruksminister Hans Ystgaard, handelsminister Alfred Madsen, sosialminister Kornelius Bergsvik, undervisningsminister Nils Hjelmtveit og justisminister Trygve Lie.

Norges utenriksminister Trygve Lie, Sovjetunionens ambassadør til USA Maxim Litvinov og den amerikanske visepresidenten Henry A. Wallace på hotell Statler i Washington, D.C. juni 1943
Foto: Alfred T Palmer/ United States. Office of War Information

Utenriksminister Trygve Lie (til høyre) ved undertegningen av en militæravtale mellom Norge og Sovjetunionen i London 1944. Statsminister Johan Nygaardsvold i midten.
Foto: Ole Friele Backer

Fra 1935 til høsten 1939 var Lie justisminister, og fra 1. oktober 1939 handelsminister og forsyningsminister i Johan Nygaardsvolds regjering. Trygve Lie ga blant annet den russiske kommunisten og hovedmotstanderen til Stalin, Lev Trotskij oppholdstillatelse i Norge samme året han ble innsatt som justisminister. Trotskij hadde blitt forvist fra Sovjetunionen etter å ha kommet skjevt ut med Stalin etter Lenins død, og det var få stater som var villige til å gi ham oppholdstillatelse. Han hadde hatt tilhold i Frankrike, men var ikke lenger ønsket der. Et stort flertall i regjeringen Nygaardsvold gikk inn for å ta imot Trotskij, men de angret seg senere. Etter ett og et halvt år i Norge ble Trotskij utvist fra landet etter sovjetisk påtrykk på regjeringen. Han ble sendt til Mexico.

Lie overtok posten som utenriksminister i november 1940 da Halvdan Koht under eksilet i London ble tvunget til å gå av, formelt fra 21. februar 1941. Lie var fungerende statsminister 16. april – 7. juli 1942. Han bekymret seg for den lille gruppen patrioter som arbeidet for Norges sak under dekke av medlemskap i Nasjonal Samling (NS). Navnene deres måtte ikke røpes, da ville tyskerne ta livet av dem. Men derfor visste heller ikke hjemmefronten om dem, og de ville få problemer ved rettsoppgjøret etter krigen – noe Lie fikk helt rett i.

Lies forhold til statsministeren var anstrengt i krigsårene. Nygaardsvold anerkjente Lies energiske innsats, men trakk hans lojalitet i tvil. Trygve Lie har også blitt kritisert for at han forherliget sin egen rolle i forbindelse med kaptein Eiliv Austlids innsats for å redde regjeringen fra å bli tatt av tyske tropper i aprildagene 1940 på Dovre. Lies rolle i denne saken fikk ny aktualitet da regjeringen tildelte Krigskorset med sverd til Austlid post mortem 2. oktober 2009.

Lie var utenriksminister frem til 1946.

FNs første generalsekretær

Den 1. februar 1946 ble han valgt til De forente nasjoners første generalsekretær. Han overtok etter Gladwyn Jebb, som inntil da hadde vært kommissarisk generalsekretær. Etter en optimistisk og idealistisk begynnelse gjorde verdens deling i to maktblokker seg sterkt gjeldende også i FN. På begge sider var det enkelte som anklaget Lie for å foretrekke deres respektive motparter, og forsøkte å instrumentalisere FN for egne formål. Et tidlig stridspunkt var hvorvidt det kommunistiske Kina på fastlandet eller eksilregjeringen på Taiwan (Republikken Kina) skulle representeres i FN, og dermed inneha en fast plass i Sikkerhetsrådet.

Blant de politiske suksesser under Lies tid i FN kan regnes Menneskerettighetserklæringen og den fremforhandlede tilbaketrekning av sovjetiske styrker fra Iran.

I 1950 vedtok Sikkerhetsrådet (mens Sovjetunionen boikottet rådet) en militærinnsats mot Nord-Korea, noe som gjorde det mulig for USA å støtte seg til FN-mandat under forsvaret av det angrepne Sør-Korea (Koreakrigen). I Stalins øyne plasserte dette Lie entydig på motstandernes side, og han begynte å arbeide for å få Lie avsatt fra sin post.

I 1951 ble han mot Sovjetunionens vilje gjenvalgt til generalsekretær. Men den 10. november 1952 trakk han seg i frustrasjon fra embetet. Han hilste sin etterfølger, Dag Hammarskjöld, med ordene: «Velkommen til New York og til De forente nasjoner. De overtar her verdens mest umulige stilling». Trygve Lie ettermæle som generalsekretær var ikke av de beste, Brian Urquhart anså at han hadde problemer med å fylle stillingen.

Senere liv og virke

Da han kom tilbake til Norge etter årene i FN, var det en kjent sak i det politiske miljøet at han regnet med å bli statsråd igjen. Imidlertid tok det ti år før budet kom. Lie var fylkesmann i Oslo og Akershus fra 1955 til 1963.

Da Kjell Holler gikk av som statsråd i forbindelse med Kings Bay-saken i 1963, ble Lie hans etterfølger som industriminister. Denne posten kom han tilbake til etter at Lyng-regjeringen ble felt, og satt i den til 1964. Deretter var han handelsminister til 1965.

Ordener og utmerkelser

Trygve Lie ble tildelt en lang rekke norske og utenlandske ordener. Blant disse var Norges høyeste sivile utmerkelse Medaljen for borgerdåd 1966, storkorset av Dannebrogordenen (1954) og storkorset av St. Olavs Orden (1953).

På Furuset i Oslo ble plassen ved Furuset senter i 1984 kalt Trygve Lies plass, og en skulptur av Trygve Lie, utført av Nico Widerberg, satt opp i 1994.

Utvalgte verker

• Den nye arbeidstvistlov, 1933
• De forente nasjoner, 1949
• Syv år for freden, 1954
• Internasjonal politikk, 1955
• Leve eller dø. Norge i krig, 1955
• Med England i ildlinjen 1940–42, 1956
• Hjemover, 1958
• Oslo–Moskva–London, 1968

Litteratur

• Anthony Gaglione: The United Nations under Trygve Lie, 1945-1953, The Scarecrow Press, Inc., 1001 ISBN 978-0-8108-3698-3
• James Barros: Trygve Lie and the Cold War: The UN Secretary-General Pursues Peace, 1946-1953, Northern Illinois University Press, 1989 ISBN 978-0-87580-148-3
• Odd Karsten Tveit (2018). Gudfaren : Trygve Lie – Generalsekretæren som sviktet FN. Kagge Forlag. ISBN 9788248922155. 

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Kronikk i Adresseavisen av Asle Toje Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine.
• En norsk generalsekretær i FN, artikkel hos Norgeshistorie.no
• Trygve Lie, FN og menneskerettighetene, artikkel hos Norgeshistorie.no

Autoritetsdata