Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks politiker
{{Infoboks politiker
| navn = Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs
| bilde = K V Frijs.jpg
| verv2 = [[Liste over Danmarks statsministre|Danmarks statsminister]]
| verv2 = [[Liste over Danmarks statsministre|Danmarks statsminister]]
| regjering2 = [[Regjeringen Frijs]]
| regjering2 = [[Regjeringen Frijs]]
| periode2 = [[1865]]–[[1870]]
| periode2 = [[1865]]–[[1870]]
| vara2 =
| varanavn2 =
| varaperiode2 =
| forgjenger2 = [[Christian Albrecht Bluhme]]
| forgjenger2 = [[Christian Albrecht Bluhme]]
| etterfølger2 = [[Ludvig Holstein-Holsteinborg]]
| etterfølger2 = [[Ludvig Holstein-Holsteinborg]]
| parti =
| født = {{Fødselsdato|1817|12|8}}
| fsted =
| død = {{Dødsdato og alder|1896|10|12|1817|12|8}}
}}
}}
'''Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs''' (født [[8. desember]] [[1817]] på [[Frijsenborg]], død [[12. oktober]] [[1896]] på [[Boller (herregård)|Boller]]<ref name="DBL">{{Kilde www|url = http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Lensgreve/C._E._Frijs|tittel = C. E. Frijs|besøksdato = 2017-01-03|forfatter = Helge Larsen, H. Neergaard|verk = [[Dansk biografisk leksikon]], 3. utg.|utgiver = Gyldendal 1979-84|språk = dansk}}</ref>) var en [[Danmark|dansk]] godseier, politiker og [[Liste over Danmarks statsministre|statsminister]].
'''Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs''' (1817–1896<ref name="DBL">{{Kilde www|url = http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Lensgreve/C._E._Frijs|tittel = C. E. Frijs|besøksdato = 2017-01-03|forfatter = Helge Larsen, H. Neergaard|verk = [[Dansk biografisk leksikon]], 3. utg.|utgiver = Gyldendal 1979-84|språk = dansk}}</ref>) var en [[Danmark|dansk]] godseier, politiker og ''konseilspræsident'', som i årene 1855-1918 var betegnelsen på [[Danmark]]s [[Liste over Danmarks statsministre|statsminister]].<ref>Pedersen, Karl Peder: «konseilspræsident» i ''Lex'' på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra [https://lex.dk/konseilspr%C3%A6sident]</ref>


== En konservativ reformist ==
Krag-Juel-Vind-Frijs var [[Landstinget|landstingsmann]] fra 1858 til 1880 og stemte i 1863 for [[novemberforfatningen]].<ref name="DBL"/>
Som [[lensgreve]] til Frijsenborg var han en av Danmarks største jordeiere. Han tog [[juridisk embetseksamen]] i 1842. I 1850 var han blant stifterne av ''Grundejerforeningen'' («tomteeierforeningen»), som brukte den nyskrevne danske grunnloven til å hevde [[eiendomsrett]]en som en av samfunnets hjørnesteiner. ''Gundejerforeningen'' oppfordret eiendomsbesitterne til frivillig å selge [[festegrunn|festet grunn]] til bøndene, men avviste muligheten for [[ekspropriasjon]]. Frijs gikk selv foran i prosessen. I løpet av noen år solgte han nesten alt festegodset sitt til bøndene på gode vilkår.<ref>Wendel-Hansen, Jens Lei: «Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs, 1817-1896» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/Christian_Emil_Krag-Juel-Vind-Frijs,_1817-1896]</ref>
[[Fil:Frijsenborg_Slot.jpg|thumb|left|Frijsenborg slott, 1901.]]
Krag-Juel-Vind-Frijs var [[Landstinget|landstingsmann]] fra 1858 til 1880 og stemte i 1863 for [[novemberforfatningen]]. Etter nederlaget i [[Andre slesvigske krig|krigen i 1864]] ble han leder for [[Regjeringen Frijs]] fra 1865.<ref name="DBL"/><ref name="DBL"/>


Under grunnlovsforhandlingene i 1865 var han en ledende skikkelse i fraksjonen ''De Nationale Godsejere'', som fikk en viss påvirkning på grunnloven av 1866. Han fikk verv som statsminister og utenriksminister i 1865, og ble sittende til 1870; siste måneden også med ansvar for to militære departementer - krigs- og marinedepartementet.<ref>Wendel-Hansen, Jens Lei: «Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs, 1817-1896» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/Christian_Emil_Krag-Juel-Vind-Frijs,_1817-1896]</ref> Hans regjering utmerket seg med en betydelig reformvirksomhet, med utstrakt [[jernbane]]utbygging og reformer innenfor [[straffelov]], kommunallov, hærloven og valgmenighetsloven,<ref>[https://www.retsinformation.dk/eli/lta/1972/204 «Valgmenighetsloven», ''retsinformation.dk]</ref> der den siste møtte slik motstand i Landstinget at Frijs selv måtte tre til. En annen utakknemlig oppgave for ham var forhandlingene med [[Preussen]] om oppfyllelsen av § 5 i Prager-freden<ref>[https://runeberg.org/dbl/19/0108.html «Krag-Juel-Vind-Frijs, C.E.», ''Dansk biografisk Lexikon]</ref> fra 1866, som fastslo at befolkningen i den nordlige delen av [[Slesvig]] hadde rett til å kreve innlemmelse i Danmark i frie valg.<ref>[https://graenseforeningen.dk/kildesamling/paragraf-5-i-pragerfreden Pragerfredens § 5, ''grænseforeningen.dk]</ref>
Etter nederlaget i [[Andre slesvigske krig|krigen i 1864]] ble han leder av det nye partiet [[Nationale Godsejere]], og det lyktes partiet å danne regjering i 1865, [[Regjeringen Frijs]]. Krag-Juel-Vind-Frijs var i tillegg til statsminister også utenriksminister i regjeringen.<ref name="DBL"/>

I langsiktig perspektiv var en av hans viktigste inngrep at han hindret Danmark i å avslutte [[allianse]]n med [[Frankrike]] under den [[fransk-tyske krig]]en 1870-71. Hadde han feilet i dette, var trolig ikke bare [[Sønderjylland]], men også [[Jylland]] og [[Fyn]] gått tapt. Frijs var opptatt av at politikk styres av [[fornuft]], ikke [[følelse]]r, som hadde åpnet for [[andre slesvigske krig]] i 1864 og det katastrofale danske nederlaget: «''Det er en besynderlig eiendommelighet ved vår folkekarakter at det finnes en forsiktighet i de små familie- og livsforhold som vi helt overser eller forkaster når det gjelder andres eller helhetens vel. Da skal man bare la seg beherske av følelser, og ingenlunde ta fornuften med på råd.''»<ref>Victor Andreasen: «Besættelsens sande helt», ''[[Ekstra Bladet]]'' 18. juni 1995</ref>


== Utmerkelser ==
== Utmerkelser ==
Linje 30: Linje 26:
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


{{Portal|Danmark}}


{{STANDARDSORTERING:Frijs, Christian Emil Krag-Juel-Vind-}}
{{STANDARDSORTERING:Frijs, Christian Emil Krag-Juel-Vind-}}
Linje 37: Linje 32:
[[Kategori:Landstingsmedlemmer]]
[[Kategori:Landstingsmedlemmer]]
[[Kategori:Adelige dansker]]
[[Kategori:Adelige dansker]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Riddere av Elefantordenen]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Storkors av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Personer fra Favrskov kommune]]
[[Kategori:Personer fra Favrskov kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1817]]
[[Kategori:Dødsfall i 1896]]

Sideversjonen fra 12. jul. 2025 kl. 11:24

Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs
Danmarks statsminister
18651870
RegjeringRegjeringen Frijs
ForgjengerChristian Albrecht Bluhme
EtterfølgerLudvig Holstein-Holsteinborg

Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs (1817–1896[1]) var en dansk godseier, politiker og konseilspræsident, som i årene 1855-1918 var betegnelsen på Danmarks statsminister.[2]

En konservativ reformist

Som lensgreve til Frijsenborg var han en av Danmarks største jordeiere. Han tog juridisk embetseksamen i 1842. I 1850 var han blant stifterne av Grundejerforeningen («tomteeierforeningen»), som brukte den nyskrevne danske grunnloven til å hevde eiendomsretten som en av samfunnets hjørnesteiner. Gundejerforeningen oppfordret eiendomsbesitterne til frivillig å selge festet grunn til bøndene, men avviste muligheten for ekspropriasjon. Frijs gikk selv foran i prosessen. I løpet av noen år solgte han nesten alt festegodset sitt til bøndene på gode vilkår.[3]

Frijsenborg slott, 1901.

Krag-Juel-Vind-Frijs var landstingsmann fra 1858 til 1880 og stemte i 1863 for novemberforfatningen. Etter nederlaget i krigen i 1864 ble han leder for Regjeringen Frijs fra 1865.[1][1]

Under grunnlovsforhandlingene i 1865 var han en ledende skikkelse i fraksjonen De Nationale Godsejere, som fikk en viss påvirkning på grunnloven av 1866. Han fikk verv som statsminister og utenriksminister i 1865, og ble sittende til 1870; siste måneden også med ansvar for to militære departementer - krigs- og marinedepartementet.[4] Hans regjering utmerket seg med en betydelig reformvirksomhet, med utstrakt jernbaneutbygging og reformer innenfor straffelov, kommunallov, hærloven og valgmenighetsloven,[5] der den siste møtte slik motstand i Landstinget at Frijs selv måtte tre til. En annen utakknemlig oppgave for ham var forhandlingene med Preussen om oppfyllelsen av § 5 i Prager-freden[6] fra 1866, som fastslo at befolkningen i den nordlige delen av Slesvig hadde rett til å kreve innlemmelse i Danmark i frie valg.[7]

I langsiktig perspektiv var en av hans viktigste inngrep at han hindret Danmark i å avslutte alliansen med Frankrike under den fransk-tyske krigen 1870-71. Hadde han feilet i dette, var trolig ikke bare Sønderjylland, men også Jylland og Fyn gått tapt. Frijs var opptatt av at politikk styres av fornuft, ikke følelser, som hadde åpnet for andre slesvigske krig i 1864 og det katastrofale danske nederlaget: «Det er en besynderlig eiendommelighet ved vår folkekarakter at det finnes en forsiktighet i de små familie- og livsforhold som vi helt overser eller forkaster når det gjelder andres eller helhetens vel. Da skal man bare la seg beherske av følelser, og ingenlunde ta fornuften med på råd.»[8]

Utmerkelser

Krag-Juel-Vind-Frijs var ridder av Elefantordenen, mottok storkorset av Dannebrogordenen og Dannebrogordenens hederstegn.[1]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Helge Larsen, H. Neergaard. «C. E. Frijs». Dansk biografisk leksikon, 3. utg. (på dansk). Gyldendal 1979-84. Besøkt 3. januar 2017. 
  2. Pedersen, Karl Peder: «konseilspræsident» i Lex på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra [1]
  3. Wendel-Hansen, Jens Lei: «Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs, 1817-1896» i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra [2]
  4. Wendel-Hansen, Jens Lei: «Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs, 1817-1896» i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra [3]
  5. «Valgmenighetsloven», retsinformation.dk
  6. «Krag-Juel-Vind-Frijs, C.E.», Dansk biografisk Lexikon
  7. Pragerfredens § 5, grænseforeningen.dk
  8. Victor Andreasen: «Besættelsens sande helt», Ekstra Bladet 18. juni 1995
Autoritetsdata