Frederik Wilhelm Stabell: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
}}
}}
[[Fil:Frederik Wilhelm Stabell, malt av Hedevig Lund, Eidsvoll 1814, EM.01551 (cropped).jpg|miniatyr|Portrett av Frederik Stabell. Malt av [[Hedevig Lund]] 1855, Kopi (etter tegning muligens av Carl von Pløtz)<ref name=DigitaltMusuem/>]]
[[Fil:Frederik Wilhelm Stabell, malt av Hedevig Lund, Eidsvoll 1814, EM.01551 (cropped).jpg|miniatyr|Portrett av Frederik Stabell. Malt av [[Hedevig Lund]] 1855, Kopi (etter tegning muligens av Carl von Pløtz)<ref name=DigitaltMusuem/>]]
'''Frederik Wilhelm Bruenech Stabell''' (født [[25. mai]] [[1763]] i [[Hole]], død [[2. juni]] [[1836]] i [[Oslo|Christiania]]<ref name=Anker/>) var [[oberstløytnant]] <!-- i [[sted]] --> og [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|medlem]] av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] i 1814.<ref name=FraAlleKanter/> Der representerte han [[Akershusiske skarpskytterregiment]].<ref name=NSD/>
'''Frederik Wilhelm Bruenech Stabell''' (1763–1836<ref name=Anker/>) var [[oberstløytnant]] <!-- i [[sted]] --> og [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|medlem]] av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] i 1814.<ref name=FraAlleKanter/> Der representerte han [[Akershusiske skarpskytterregiment]].<ref name=NSD/>


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Familien flyttet fra Hole til [[Hønefoss]] da Frederik Wilhelm var åtte år gammel. Huset familien flyttet til ble kalt Hygengården og står fortsatt, i gaten som siden ble oppkalt til ære for Eidsvollsmannen – [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate]]. Det var der han voks opp.
Familien flyttet fra Hole til [[Hønefoss]] da Frederik Wilhelm var åtte år gammel. Huset familien flyttet til ble kalt Hygengården og står fortsatt, i gaten som siden ble oppkalt til ære for Eidsvollsmannen – [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate]]. Det var der han voks opp.


Han ble overjeger ved Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment i 1777, var i 1780–1783 elev ved den matematiske skolen i [[Christiania]] og ble ved avgangen fra skolen tilkjent medalje for «Dyd og Flittighed». Han tok nå avskjed fra krigstjenesten, men gikk inn i tjeneste igjen som underoffiser ved [[Slesvig|slesvigske]] infanteriregiment. 1785 ble han overført til det nyopprettede [[Holsten|holstenske]] jegerkorps, ble 1786 [[fenrik]] ved [[Kongsvinger|kongsvingerske]] lette infanterikompani, som 1788 ble opptatt i det da opprettede norske jegerkorps. Han fulgte dette under felttoget samme år, avanserte kort etter til [[premierløytnant]], ble 1796 stabskaptein, 1801 kompanisjef, 1807 major, og fikk under krigen 1808 Ridderkorset av [[Dannebrogordenen]] for å ha utmerket seg ved [[Slaget ved Trangen|Trangen]] (25. april) og [[Slaget ved Jaren|Jaren]] (18. mai). Stabell tjenestegjorde her ved [[oberst]] [[Bernhard Ditlef von Staffeldt|Staffeldt]]s brigade, hvor han var stabssjef. Samme år ble han kommandant for norske lette infanteribataljon, mens han stadig beholdt sitt jegerkompani. 1809–1810 var han midlertidig kommandant ved [[Kongsvinger festning]] og deretter ansatt ved det nyopprettede [[Akershus|akershusiske]] skarpskytterregiment, hvor han 1811 ble [[oberstløytnant]]. Hans midlertidige bopel i 1814 antas å være eiendommen Svendborg på Kongsvinger (fredet av [[Riksantikvaren]]).
Han ble overjeger ved Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment i 1777, var i 1780–1783 elev ved den matematiske skolen i [[Christiania]] og ble ved avgangen fra skolen tilkjent medalje for «Dyd og Flittighed». Han tok nå avskjed fra krigstjenesten, men gikk inn i tjeneste igjen som underoffiser ved [[slesvig]]ske infanteriregiment. 1785 ble han overført til det nyopprettede [[holsten]]ske jegerkorps, ble 1786 [[fenrik]] ved [[kongsvinger]]ske lette infanterikompani, som 1788 ble opptatt i det da opprettede norske jegerkorps. Han fulgte dette under felttoget samme år, avanserte kort etter til [[premierløytnant]], ble 1796 stabskaptein, 1801 kompanisjef, 1807 major, og fikk under krigen 1808 Ridderkorset av [[Dannebrogordenen]] for å ha utmerket seg ved [[Slaget ved Trangen|Trangen]] (25. april) og [[Slaget ved Jaren|Jaren]] (18. mai). Stabell tjenestegjorde her ved [[oberst]] [[Bernhard Ditlef von Staffeldt|Staffeldt]]s brigade, hvor han var stabssjef. Samme år ble han kommandant for norske lette infanteribataljon, mens han stadig beholdt sitt jegerkompani. 1809–1810 var han midlertidig kommandant ved [[Kongsvinger festning]] og deretter ansatt ved det nyopprettede [[akershus]]iske skarpskytterregiment, hvor han 1811 ble [[oberstløytnant]]. Hans midlertidige bopel i 1814 antas å være eiendommen Svendborg på Kongsvinger (fredet av [[Riksantikvaren]]).


1814 ble han valgt som deputert til Riksforsamlingen både fra regimentet og fra [[Smaalenenes amt]]. Her tilhørte han Grev [[Herman Wedel-Jarlsberg|Wedel]]s parti og ble innvalgt i [[Konstitusjonskomiteen]], men spilte ellers ingen fremtredende rolle. Under [[krigen med Sverige i 1814|krigen med Sverige]] samme år førte Stabell kommandoen over 3000 mann mellom Enningedalen og Krokfoss. Han mottok støtet av svenskenes overmakt og dekket retretten for Staffeldts og [[Diderik Hegermann|Hegermann]]s brigader. Personlig ledet han baktroppsfektningene 5. august ved Kjølen og 6. august ved [[Rakkestadelva]]. 11. august måtte Stabell med sine til dels sterkt medtatte tropper, til sammen 4000 mann, utholde et overlegent angrep ved [[Trøgstad]] kirke, før han i god orden trakk seg tilbake over [[Glomma]] ved [[Fetsund]].
1814 ble han valgt som deputert til Riksforsamlingen både fra regimentet og fra [[Smaalenenes amt]]. Her tilhørte han Grev [[Herman Wedel-Jarlsberg|Wedel]]s parti og ble innvalgt i [[Konstitusjonskomiteen]], men spilte ellers ingen fremtredende rolle. Under [[krigen med Sverige i 1814|krigen med Sverige]] samme år førte Stabell kommandoen over 3000 mann mellom Enningedalen og Krokfoss. Han mottok støtet av svenskenes overmakt og dekket retretten for Staffeldts og [[Diderik Hegermann|Hegermann]]s brigader. Personlig ledet han baktroppsfektningene 5. august ved Kjølen og 6. august ved [[Rakkestadelva]]. 11. august måtte Stabell med sine til dels sterkt medtatte tropper, til sammen 4000 mann, utholde et overlegent angrep ved [[Trøgstad]] kirke, før han i god orden trakk seg tilbake over [[Glomma]] ved [[Fetsund]].
Linje 48: Linje 48:
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Politiker}}
* {{Kilde www|tittel=Stabell, Fredrik Wilhelm Bruenech (Eidsvollsmann)|url=http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I32426&tree=Eidsvollsmenn|verk=Eidsvollsmennenes etterkommere. Eidsvoll 1814.|utgiver=eidsvollsmenn.no (Et samarbeid mellom [[DIS-Norge]] og [[Riksarkivaren]])|språk=norsk}}
* {{Kilde www|tittel=Stabell, Fredrik Wilhelm Bruenech (Eidsvollsmann)|url=http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I32426&tree=Eidsvollsmenn|verk=Eidsvollsmennenes etterkommere. Eidsvoll 1814.|utgiver=eidsvollsmenn.no (Et samarbeid mellom [[DIS-Norge]] og [[Riksarkivaren]])|språk=norsk|besøksdato=2017-06-28|arkiv-dato=2016-03-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160320111859/http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I32426&tree=Eidsvollsmenn|url-status=yes}}


{{Startboks}}
{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Johannes Klingenberg Sejersted]]|
{{Verv|Forgjenger=[[Johannes Klingenberg Sejersted]]|
Hva=Sjef for den norske [[Generalstab|generalstab]]|
Hva=Sjef for den norske [[generalstab]]|
Startår=1815|Sluttår=1828
Startår=1815|Sluttår=1828
|Etterfølger=[[Carl Frederik Kaltenborn]]|}}
|Etterfølger=[[Carl Frederik Kaltenborn]]|}}
Linje 58: Linje 58:


{{Norge i 1814}}
{{Norge i 1814}}
{{Portal|Norge i 1814}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Linje 64: Linje 63:
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Norske generaler]]
[[Kategori:Norske generaler]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Riddere av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Serafimerordenen]]
[[Kategori:Serafimerordenen]]
[[Kategori:Vasaordenen]]
[[Kategori:Vasaordenen]]

Sideversjonen fra 28. jun. 2025 kl. 15:23

Frederik Wilhelm Stabell
BeskjeftigelseOberstløytnant og senere generaladjutant for Karl III Johan
PartiUnionspartiet
Eidsvollsmann
ValgkretsAkershusiske skarpskytterregiment
Portrett av Frederik Stabell. Malt av Hedevig Lund 1855, Kopi (etter tegning muligens av Carl von Pløtz)[1]

Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (1763–1836[2]) var oberstløytnant og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.[3] Der representerte han Akershusiske skarpskytterregiment.[4]

Liv og virke

Familien flyttet fra Hole til Hønefoss da Frederik Wilhelm var åtte år gammel. Huset familien flyttet til ble kalt Hygengården og står fortsatt, i gaten som siden ble oppkalt til ære for Eidsvollsmannen – Stabells gate. Det var der han voks opp.

Han ble overjeger ved Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment i 1777, var i 1780–1783 elev ved den matematiske skolen i Christiania og ble ved avgangen fra skolen tilkjent medalje for «Dyd og Flittighed». Han tok nå avskjed fra krigstjenesten, men gikk inn i tjeneste igjen som underoffiser ved slesvigske infanteriregiment. 1785 ble han overført til det nyopprettede holstenske jegerkorps, ble 1786 fenrik ved kongsvingerske lette infanterikompani, som 1788 ble opptatt i det da opprettede norske jegerkorps. Han fulgte dette under felttoget samme år, avanserte kort etter til premierløytnant, ble 1796 stabskaptein, 1801 kompanisjef, 1807 major, og fikk under krigen 1808 Ridderkorset av Dannebrogordenen for å ha utmerket seg ved Trangen (25. april) og Jaren (18. mai). Stabell tjenestegjorde her ved oberst Staffeldts brigade, hvor han var stabssjef. Samme år ble han kommandant for norske lette infanteribataljon, mens han stadig beholdt sitt jegerkompani. 1809–1810 var han midlertidig kommandant ved Kongsvinger festning og deretter ansatt ved det nyopprettede akershusiske skarpskytterregiment, hvor han 1811 ble oberstløytnant. Hans midlertidige bopel i 1814 antas å være eiendommen Svendborg på Kongsvinger (fredet av Riksantikvaren).

1814 ble han valgt som deputert til Riksforsamlingen både fra regimentet og fra Smaalenenes amt. Her tilhørte han Grev Wedels parti og ble innvalgt i Konstitusjonskomiteen, men spilte ellers ingen fremtredende rolle. Under krigen med Sverige samme år førte Stabell kommandoen over 3000 mann mellom Enningedalen og Krokfoss. Han mottok støtet av svenskenes overmakt og dekket retretten for Staffeldts og Hegermanns brigader. Personlig ledet han baktroppsfektningene 5. august ved Kjølen og 6. august ved Rakkestadelva. 11. august måtte Stabell med sine til dels sterkt medtatte tropper, til sammen 4000 mann, utholde et overlegent angrep ved Trøgstad kirke, før han i god orden trakk seg tilbake over Glomma ved Fetsund.

Etter krigen ble Stabell adjutant hos kronprins Karl Johan og 1815 utnevnt til tjenestegjørende generaladjutant for hæren og sjef for generalstaben, 1818 til oberst og sjef for den nyopprettede 2. akershusiske infanteribrigade. Samme år ble han generalmajor, 1821 generalløytnant og 1833 general. Fra 1825 var han førsteadjutant hos kong Karl Johan og sjef for hans norske stab. 1829 ble han øverstkommanderende general i kongens fravær.

Hans mor var Lucie Marie Brüneck (1739) fra slekten Hagrup, gift med faren Lars Bastian Stabell (1726–1793) fra Kongsberg av slekten Stabel. Selv ble Fredrik gift med Helene Voigt (1772–1850) 17. januar 1792. Han er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo.

Utmerkelser

Stabell var ifølge DigitaltArkiv innehaver av Serafimerordenen, Dannebrogordenen, Vasaordenen og Nordstjerneordenen.[lower-alpha 1][1] Anker opplyser at han også ble tildelt Sverdordenen[lower-alpha 2][2]:250,

Noter

Type nummerering
  1. ↑ Bildet hos DigitalArkivet navngir 4 ordener. Sverdordenen mangler på bildet.
  2. ↑ Tildelt 7. februar 1817

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 «Maleri. Eidsvoll 1814. (Inventarnr. EM.01551)». Norsk Folkemuseum (på norsk). DigitaltMuseum. Besøkt 28. juni 2017. 
  2. ↑ 2,0 2,1 Anker, Carl Johan (1835-1903) (1885). Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner: 1628-1885. Kristiania: Alb. Cammermeyer. s. 248-250. 
  3. ↑ Magne Rugsveen (2014). «Frederik Wilhelm Bruenech Stabell og Svendborg på Kongsvinger». I Jørn Holme. De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus (på norsk). Cappelen Damm. s. 182-183. ISBN 978-82-02-44564-5. 
  4. ↑ Anonym (udatert). «Biografier 1905-1945. Frederik Wilhelm Bruenech Stabell» (på norsk). NSD - Norsk senter for forskningsdata AS. Arkivert fra originalen 15. mars 2016. Besøkt 28. juni 2017. 

Kilder

  • Stabell, Frederik Wilhelm i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1902)
  • Magne Rugsveen: Frederik Wilhelm Bruenech Stabell og Svendborg på Kongsvinger, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 182-183. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
  • Hans Cappelen: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 233-242, København 1965-1969
  • Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 246-247, med foto av ridderplaten med hans våpenskjold i Riddarholmskyrkan, Stockholm
  • Anker, Carl Johan (1885) Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner : 1628-1885

Eksterne lenker

Forgjenger  Sjef for den norske generalstab
1815–1828 		Etterfølger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Frederik_Wilhelm_Stabell&oldid=651187»