Partnervalg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 1: Linje 1:
'''Partnervalg''' (eller ''makevalg'') er den [[atferd]]en mange [[dyr]], inkludert [[mennesker]], viser før de [[paring|parer]] seg. Prosessen er nært forbundet med [[seksuell seleksjon]], ettersom individer med ønskede egenskaper har høyere sannsynlighet for å bli valgt som partner og dermed føre sine gener videre<ref>Darwin, C. (1871). ''The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex''. John Murray.</ref><ref>Andersson, M. (1994). ''Sexual Selection''. Princeton University Press.</ref>.
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Partnervalg''' eller ''makevalg'' er et den [[atferd]]en mange [[dyr]] viser før de [[paring|parer]] seg (eller nettopp ikke parer seg).


=== Betydningen av partnervalg i evolusjon ===
Partnervalget er en viktig prosess som bidrar til [[seksuell seleksjon]]:
Partnervalg er en vesentlig drivkraft i [[evolusjon]]en fordi det påvirker hvilke egenskaper som blir mer utbredt i en [[populasjon]]. Når visse trekk fører til større sjanse for å bli valgt, og når disse trekkene er [[arv (biologi)|arvelige]], vil de spre seg i befolkningen over tid. Samtidig kan preferanser for å velge bestemte trekk også nedarves, noe som kan føre til såkalte «runaway»-prosesser (''runaway selection''), der egenskapene blir stadig mer ekstreme<ref>Fisher, R.A. (1930). ''The Genetical Theory of Natural Selection''. Clarendon Press.</ref>.
[[Individ]]er som ikke blir valgt, får heller ikke avkom.
Derfor vil egenskaper som øker sjansen for å bli valgt (så sant de er [[arv (biologi)|arv]]elige), over tid spre seg i [[populasjon]]en.


=== Hvem velger hvem? ===
Ofte er det hunner som velger og hanner som blir valgt, men det fins mange modifikasjoner og unntak fra dette.
I mange arter er det mest vanlig at hunnene er de mest kresne, mens hannene konkurrerer om å bli valgt. Dette skyldes ofte at hunnene investerer mer energi i [[avkom]]met (f.eks. gjennom produksjon av egg, [[drektighet]] eller [[amming]]). Likevel finnes det mange unntak, særlig i arter der hannen tar hovedansvaret for yngelpleie; da blir hannene det mest kresne kjønnet<ref>Trivers, R. (1972). "Parental investment and sexual selection". I Campbell, B. (Red.), ''Sexual Selection and the Descent of Man''. Aldine, Chicago, s. 136–179.</ref>.
Generelt kan man si at jo mer en paring «koster» i form av energi brukt på avkommet, desto mer kresen vil det [[kjønn]]et være som «betaler kostnaden».
I [[art]]er uten [[yngelpleie]] vil begge kjønn være forholdsvis ukritiske med tanke på partnerens kvaliteter.
I arter der ett kjønn står for mesteparten av yngelpleien, vil dette kjønnet være det meste kresne.
Eksempler er [[hjortedyr]] og [[hønsefugler]] der hunnen tar seg av avkommet og er mest kresen, eller [[kampfisker]], [[sjøhester]] og [[svømmesniper]] der hannen tar seg avkommet og er mest kresen.
I arter der begge kjønn bidrar til yngelpleien (for eksempel [[menneske]]r eller [[sjøfugl]]) vil partnervalg tilsvarende finne sted i begge kjønn.
Det kan likevel være ulike egenskaper som foretrekkes av hvert kjønn selv i slike arter.


Eksempler:
Partnervalg fører som sagt til seksuell seleksjon, men kan også selv være et ''resultat'' av seksuell seleksjon:
* Hos [[hjortedyr]] og [[hønsefugler]] tar hunnene seg hovedsakelig av avkommet og er dermed mest kresne i partnervalget.
Individer som har valgt «attraktive» partnere (uansett hva «attraktivitet» innebærer i den respektive arten), viderefører ikke bare gener for attraktivitet, men også gener for å ''velge attraktivitet''.
* Hos [[kampfisker]], [[sjøhester]] og [[svømmesniper]] tar hannene seg av avkommet og er derfor mest kresne.
Begge deler vil dermed spres i populasjonen.
* I arter hvor begge kjønn bidrar omtrent like mye til yngelpleien, som [[sjøfugl]] eller [[menneske]]r, vil begge kjønn delta aktivt i valg av partner. Preferansene kan likevel variere mellom kjønnene.
Når partnervalget på denne måten både påvirker og påvirkes av seksuell seleksjon, kan det oppstå selvforsterkende prosesser (''runaway''-seleksjon).

Disse kan føre til overdrevne [[sekundær kjønnskarakter|sekundære kjønnskarakterer]] som reduserer sannsynligheten for å overleve.
=== Mekanismer for partnervalg ===
Eksempler er [[påfugl]]hannens hale som gjør at den bare vanskelig kan flykte fra [[predator|rovdyr]].
* '''Direkte fordeler''': Velgeren (for eksempel hunnen) kan oppnå økt reproduktiv suksess eller bedre overlevelse ved å velge en partner som kan forsvare et godt territorium, gi næring (f.eks. “bryllupsgaver”) eller bidra med god yngelpleie.
Likevel vil ikke halen [[naturlig seleksjon|selekteres]] imot fordi den økte sannsynligheten for forplantning veier opp for den reduserte sannsynligheten for å overleve.
* '''Indirekte fordeler''': Valg av partner kan gi avkom med høyere [[genetisk kvalitet]], for eksempel bedre immunforsvar eller attraktiv utforming som selv gir flere paringsmuligheter. Dette prinsippet ligger bak [[handikapprinsippet]], der et påkostet trekk (som påfuglens hale) signaliserer genetisk helse fordi bare de friskeste individene har råd til å “bære” et slikt trekk<ref>Zahavi, A. (1975). "Mate selection — A selection for a handicap". ''Journal of Theoretical Biology'', 53(1), 205–214.</ref>.
* '''Sensoriske preferanser''': Noen studier antyder at preferanser kan utvikle seg fordi sensoriske systemer (syn, hørsel, lukt) hos velgerne allerede er følsomme for bestemte stimuli. Partnere som utnytter disse preferansene, kan få en fordel<ref>Ryan, M.J. (1990). "Sensory systems, sexual selection, and sensory exploitation". ''Oxford Surveys in Evolutionary Biology'', 7, 157-195.</ref>.

=== Runaway-seleksjon ===
Når partnervalget og attraktive egenskaper forsterker hverandre gjensidig, kan det oppstå en selvforsterkende utvikling, kalt ''runaway-seleksjon''. Et klassisk eksempel er [[påfugl]]hannens prangende hale, som øker sjansen for å bli valgt av hunnen, selv om den reduserer evnen til å unnslippe rovdyr. I slike tilfeller kan trekkene bli så ekstreme at de kommer i konflikt med [[naturlig seleksjon]] på ren overlevelse, men likevel vedlikeholdes fordi fordelen i reproduksjon veier opp for ulempen i overlevelse<ref>Fisher, R.A. (1930). ''The Genetical Theory of Natural Selection''. Clarendon Press.</ref>.

=== Partnervalg hos mennesker ===
Hos [[menneske]]r er partnervalg en kompleks prosess som påvirkes av både biologiske og kulturelle faktorer. Fra et evolusjonært perspektiv har mennesker, i likhet med andre arter, utviklet preferanser for visse trekk som kan tyde på helse, fruktbarhet og ressursanskaffelse (f.eks. fysisk symmetri eller sosioøkonomisk status). Samtidig spiller kulturelle og samfunnsmessige normer en betydelig rolle for hvilke egenskaper som blir ansett som attraktive:
* '''Kognitive og sosiale ferdigheter''': Egenskaper som humor, empati og verbal kommunikasjon kan være viktig for å danne stabile parforhold og samarbeide om barneomsorg<ref>Buss, D. (1989). "Sex differences in human mate preferences: Evolutionary hypotheses tested in 37 cultures". ''Behavioral and Brain Sciences'', 12(1), 1–49.</ref>.
* '''Estetiske preferanser''': Skjønnhetsidealer varierer fra kultur til kultur, men visse aspekter som klar hud, symmetri og sunn kroppsvekt kan være signaler på god helse.
* '''Gjensidig valg''': Fordi begge kjønn ofte investerer i avkom i varierende grad, spiller både menn og kvinner en aktiv rolle i partnervalget, om enn med forskjellige vektlegginger (for eksempel menns vekt på fruktbarhetsindikatorer og kvinners vekt på ressurstilgang, generalisert sett)<ref>Trivers, R. (1972). "Parental investment and sexual selection". I Campbell, B. (Red.), ''Sexual Selection and the Descent of Man''. Aldine, Chicago, s. 136–179.</ref>.

=== Konsekvenser av partnervalg ===
* '''[[Seksuell seleksjon]]''': Partnervalg fungerer som en drivkraft for seksuell seleksjon, der suksess i reproduksjon blir like viktig som (eller viktigere enn) ren overlevelse.
* '''Genetisk variasjon''': Selektive preferanser for visse trekk kan øke genetisk variasjon, for eksempel ved at ulike strategier for suksess i partnervalget får gjennomslag under forskjellige miljøbetingelser.
* '''Artsspesifikke kurtiseritualer''': Arter kan utvikle komplekse kurtiseatferder som signaliserer alt fra hannens helse til dens evne til å forsvare territorier eller bidra med mat.

== Referanser ==
<references />


== Se også ==
== Se også ==
* [[Seksuell seleksjon]]
* [[Seksuell seleksjon]]
* [[Sekundære kjønnskarakteristika]]
* [[Sekundær kjønnskarakter]]
* [[Handikapprinsippet]]
* [[Handikapprinsippet]]
* [[Naturlig seleksjon]]
* [[Kurtiseatferd]]

{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Formering]]
[[Kategori:Formering]]
[[Kategori:Seksuell seleksjon]]
[[Kategori:Evolusjonsbiologi]]
[[Kategori:Menneskelig atferd]]

Sideversjonen fra 2. feb. 2025 kl. 15:34

Partnervalg (eller makevalg) er den atferden mange dyr, inkludert mennesker, viser før de parer seg. Prosessen er nært forbundet med seksuell seleksjon, ettersom individer med ønskede egenskaper har høyere sannsynlighet for å bli valgt som partner og dermed føre sine gener videre[1][2].

Betydningen av partnervalg i evolusjon

Partnervalg er en vesentlig drivkraft i evolusjonen fordi det påvirker hvilke egenskaper som blir mer utbredt i en populasjon. Når visse trekk fører til større sjanse for å bli valgt, og når disse trekkene er arvelige, vil de spre seg i befolkningen over tid. Samtidig kan preferanser for å velge bestemte trekk også nedarves, noe som kan føre til såkalte «runaway»-prosesser (runaway selection), der egenskapene blir stadig mer ekstreme[3].

Hvem velger hvem?

I mange arter er det mest vanlig at hunnene er de mest kresne, mens hannene konkurrerer om å bli valgt. Dette skyldes ofte at hunnene investerer mer energi i avkommet (f.eks. gjennom produksjon av egg, drektighet eller amming). Likevel finnes det mange unntak, særlig i arter der hannen tar hovedansvaret for yngelpleie; da blir hannene det mest kresne kjønnet[4].

Eksempler:

  • Hos hjortedyr og hønsefugler tar hunnene seg hovedsakelig av avkommet og er dermed mest kresne i partnervalget.
  • Hos kampfisker, sjøhester og svømmesniper tar hannene seg av avkommet og er derfor mest kresne.
  • I arter hvor begge kjønn bidrar omtrent like mye til yngelpleien, som sjøfugl eller mennesker, vil begge kjønn delta aktivt i valg av partner. Preferansene kan likevel variere mellom kjønnene.

Mekanismer for partnervalg

  • Direkte fordeler: Velgeren (for eksempel hunnen) kan oppnå økt reproduktiv suksess eller bedre overlevelse ved å velge en partner som kan forsvare et godt territorium, gi næring (f.eks. “bryllupsgaver”) eller bidra med god yngelpleie.
  • Indirekte fordeler: Valg av partner kan gi avkom med høyere genetisk kvalitet, for eksempel bedre immunforsvar eller attraktiv utforming som selv gir flere paringsmuligheter. Dette prinsippet ligger bak handikapprinsippet, der et påkostet trekk (som påfuglens hale) signaliserer genetisk helse fordi bare de friskeste individene har råd til å “bære” et slikt trekk[5].
  • Sensoriske preferanser: Noen studier antyder at preferanser kan utvikle seg fordi sensoriske systemer (syn, hørsel, lukt) hos velgerne allerede er følsomme for bestemte stimuli. Partnere som utnytter disse preferansene, kan få en fordel[6].

Runaway-seleksjon

Når partnervalget og attraktive egenskaper forsterker hverandre gjensidig, kan det oppstå en selvforsterkende utvikling, kalt runaway-seleksjon. Et klassisk eksempel er påfuglhannens prangende hale, som øker sjansen for å bli valgt av hunnen, selv om den reduserer evnen til å unnslippe rovdyr. I slike tilfeller kan trekkene bli så ekstreme at de kommer i konflikt med naturlig seleksjon på ren overlevelse, men likevel vedlikeholdes fordi fordelen i reproduksjon veier opp for ulempen i overlevelse[7].

Partnervalg hos mennesker

Hos mennesker er partnervalg en kompleks prosess som påvirkes av både biologiske og kulturelle faktorer. Fra et evolusjonært perspektiv har mennesker, i likhet med andre arter, utviklet preferanser for visse trekk som kan tyde på helse, fruktbarhet og ressursanskaffelse (f.eks. fysisk symmetri eller sosioøkonomisk status). Samtidig spiller kulturelle og samfunnsmessige normer en betydelig rolle for hvilke egenskaper som blir ansett som attraktive:

  • Kognitive og sosiale ferdigheter: Egenskaper som humor, empati og verbal kommunikasjon kan være viktig for å danne stabile parforhold og samarbeide om barneomsorg[8].
  • Estetiske preferanser: Skjønnhetsidealer varierer fra kultur til kultur, men visse aspekter som klar hud, symmetri og sunn kroppsvekt kan være signaler på god helse.
  • Gjensidig valg: Fordi begge kjønn ofte investerer i avkom i varierende grad, spiller både menn og kvinner en aktiv rolle i partnervalget, om enn med forskjellige vektlegginger (for eksempel menns vekt på fruktbarhetsindikatorer og kvinners vekt på ressurstilgang, generalisert sett)[9].

Konsekvenser av partnervalg

  • Seksuell seleksjon: Partnervalg fungerer som en drivkraft for seksuell seleksjon, der suksess i reproduksjon blir like viktig som (eller viktigere enn) ren overlevelse.
  • Genetisk variasjon: Selektive preferanser for visse trekk kan øke genetisk variasjon, for eksempel ved at ulike strategier for suksess i partnervalget får gjennomslag under forskjellige miljøbetingelser.
  • Artsspesifikke kurtiseritualer: Arter kan utvikle komplekse kurtiseatferder som signaliserer alt fra hannens helse til dens evne til å forsvare territorier eller bidra med mat.

Referanser

  1. ↑ Darwin, C. (1871). The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex. John Murray.
  2. ↑ Andersson, M. (1994). Sexual Selection. Princeton University Press.
  3. ↑ Fisher, R.A. (1930). The Genetical Theory of Natural Selection. Clarendon Press.
  4. ↑ Trivers, R. (1972). "Parental investment and sexual selection". I Campbell, B. (Red.), Sexual Selection and the Descent of Man. Aldine, Chicago, s. 136–179.
  5. ↑ Zahavi, A. (1975). "Mate selection — A selection for a handicap". Journal of Theoretical Biology, 53(1), 205–214.
  6. ↑ Ryan, M.J. (1990). "Sensory systems, sexual selection, and sensory exploitation". Oxford Surveys in Evolutionary Biology, 7, 157-195.
  7. ↑ Fisher, R.A. (1930). The Genetical Theory of Natural Selection. Clarendon Press.
  8. ↑ Buss, D. (1989). "Sex differences in human mate preferences: Evolutionary hypotheses tested in 37 cultures". Behavioral and Brain Sciences, 12(1), 1–49.
  9. ↑ Trivers, R. (1972). "Parental investment and sexual selection". I Campbell, B. (Red.), Sexual Selection and the Descent of Man. Aldine, Chicago, s. 136–179.

Se også

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Partnervalg&oldid=597097»