Eudaimonia: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks filosofi
⚫
'''Eudaimonia''' ([[gresk]]: εὐδαιμονία, ''eu̯dai̯monía''), tidvis gjengitt som ''eudaemonia'' eller ''eudemonia'', er et [[gresk]] ord fra [[antikken]] som vanligvis oversettes som «[[lykke]]», «lykksalighet», eller «velvære», eller «sann lykke»; imidlertid har «menneskelig blomstring» blitt foreslått som en mer presis oversettelse av den opprinnelige mening.<ref>Robinson, Daniel N. (1999): ''Aristotle's Psychology''. Utgitt av Daniel N. Robinson. ISBN 0-9672066-0-X ISBN 978-0967206608</ref>
| navn = Eudaimonia
| bilde =
| bildetekst =
| betydning = «Menneskelig blomstring», sann lykke, velvære
| opprinnelse = [[Antikkens Hellas]], særlig i Aristoteles’ etikk
| sentrale tekster = ''Den nikomakiske etikk'' (Aristoteles)
| kjente forkjempere = [[Aristoteles]], [[Sokrates]], [[Platon]], [[Stoikerne]], [[Epikur]]
| påvirket av = [[Gresk etikk]], [[Platons filosofi]], [[Sokratisk filosofi]]
| påvirket = [[Dydsetikk]], [[Moderne etikk]], [[Humanisme]], [[Positiv psykologi]]
}}


⚫
'''Eudaimonia''' ([[gresk]]: εὐδαιμονία, ''eu̯dai̯monía'') er et sentralt begrep i [[gresk filosofi]], særlig i [[Aristoteles]]’ etikk. Det oversettes ofte som «lykke», «lykksalighet» eller «velvære», men et mer presist begrep er «menneskelig blomstring» (''human flourishing'').<ref>Robinson, Daniel N. (1999): ''Aristotle's Psychology''. ISBN 978-0967206608</ref> Eudaimonia er det høyeste gode for mennesket og målet for etikken, ifølge Aristoteles.
[[Etymologi]]sk består det av to ord, ''eu'', «god», og [[Daimon|''daimōn'']], «ånd».<ref>[http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780192801463.001.0001/acref-9780192801463-e-643 «daimōn»], ''Oxford Dictionary of the Classical World''</ref> Det er sentralt konsept i den aristoteliske [[etikk]] og [[Politisk filosofi|politiske filosofi]], sammen med begreper som ''aretē'',<ref>[http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/oi/authority.20110803095423468 «aretē»], ''Oxford Dictionary of the Classical World''</ref> vanligvis oversatt som «dyd» eller «fortreffelighet» eller «god egenskap», og ''[[fronesis]]'', «praktisk eller etisk visdom».<ref>Hursthouse, Rosalind (18. juli 2007): [http://plato.stanford.edu/entries/ethics-virtue/ «Virtue Ethics»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''. Sitat: «But although modern virtue ethics does not have to take the form known as 'neo-Aristotelian', almost any modern version still shows that its roots are in ancient Greek philosophy by the employment of three concepts derived from it. These are areté (excellence or virtue) phronesis (practical or moral wisdom) and eudaimonia (usually translated as happiness or flourishing.) As modern virtue ethics has grown and more people have become familiar with its literature, the understanding of these terms has increased, but it is still the case that readers familiar only with modern philosophy tend to misinterpret them.»</ref> I [[Aristoteles]]' verker er ''eudaimonia'' (basert på eldre gresk tradisjon) benyttet som et begrep for det absolutt høyeste menneskelig gode, og således er det målet for praktisk filosofi, inkludert etikk og politisk filosofi, å betrakte (og erfare) hva det faktisk er, og hvordan det kan bli oppnådd.

== Etymologi ==
Begrepet ''eudaimonia'' består av to greske ord:
* ''eu'' (εὖ) – «god», «vel»
* ''daimōn'' (δαίμων) – «ånd» eller «guddommelig kraft»<ref>[http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780192801463.001.0001/acref-9780192801463-e-643 «daimōn»], ''Oxford Dictionary of the Classical World''</ref>

Etymologisk antyder ordet en tilstand der individet lever i harmoni med en høyere orden eller en ideell tilværelse.

== Eudaimonia i gresk filosofi ==
=== Sokrates og Platon ===
[[Sokrates]] koblet eudaimonia til [[dyd]] (''aretē'') og argumenterte for at et godt og rettferdig liv er nødvendig for sann lykke. [[Platon]] videreutviklet dette i sine dialoger, hvor han hevdet at eudaimonia er nært knyttet til sjelens harmoni og den filosofiske søken etter sannhet og rettferdighet.<ref>Platon, ''Staten'', oversatt av P. Østbye, Aschehoug 2005.</ref>

=== Aristoteles ===
For [[Aristoteles]] var eudaimonia det høyeste målet for menneskelivet. Han beskrev det som en tilstand oppnådd gjennom praktisering av dyd (''aretē'') og [[fronesis]] (praktisk visdom). I ''Den nikomakiske etikk'' skiller han mellom lavere gleder (som nytelse) og det han betrakter som den høyeste form for lykke – en kontemplativ, dydig tilværelse.<ref>Aristoteles, ''Den nikomakiske etikk''.</ref>

=== Stoikerne ===
[[Stoisisismen|Stoikerne]], som [[Epiktet]], [[Seneca]] og [[Marcus Aurelius]], videreutviklet begrepet ved å hevde at eudaimonia ikke avhenger av ytre omstendigheter, men av indre ro og dydig livsførsel.

== Eudaimonia i moderne filosofi ==
Begrepet har påvirket flere filosofiske tradisjoner, inkludert [[dydsetikk]], [[eksistensialisme]] og [[humanisme]]. Moderne [[positiv psykologi]], representert ved forskere som [[Martin Seligman]], har også trukket på eudaimonia som et ideal for menneskelig velvære.<ref>Seligman, Martin (2002): ''Authentic Happiness''. Free Press.</ref>


== Se også ==
== Se også ==
* [[Dydsetikk]]
* [[Antikkens greske filosofi]]
* [[Lykke]]
* [[Humanisme]]
* [[Stoisisme]]
* [[Positiv psykologi]]


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 10: Linje 44:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* Aristoteles (1999): ''Den nikomakiske etikk''. Oversatt av Anfinn Stigen, Gyldendal.
* {{SEP|http://plato.stanford.edu/entries/ethics-ancient|Ancient Ethical Theory|Parry, Richard}}
* Ackrill, J. L. (1981): ''Aristotle the Philosopher''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-289118-9
* Annas, Julia (2011): ''Intelligent Virtue''. Oxford University Press.
* Hursthouse, Rosalind (2007): [http://plato.stanford.edu/entries/ethics-virtue/ «Virtue Ethics»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''.
* Urmson, J. O. (1988): ''Aristotle’s Ethics''. Oxford: Blackwell.
* Urmson, J. O. (1988): ''Aristotle’s Ethics''. Oxford: Blackwell.
* Stigen, Anfinn, red. (1978): Tekstinnføring til Aristoteles' Den nikomaktiske etikk Bok I og X, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 82-05-09727-5
* Annas, Julia (2011) Intelligent Virtue. Oxford University Press: London


{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Sideversjonen fra 14. feb. 2025 kl. 01:19

Eudaimonia
Betydning«Menneskelig blomstring», sann lykke, velvære
OpprinnelseAntikkens Hellas, særlig i Aristoteles’ etikk
Sentrale teksterDen nikomakiske etikk (Aristoteles)
Kjente forkjempereAristoteles, Sokrates, Platon, Stoikerne, Epikur
Påvirket avGresk etikk, Platons filosofi, Sokratisk filosofi
PåvirketDydsetikk, Moderne etikk, Humanisme, Positiv psykologi

Eudaimonia (gresk: εὐδαιμονία, eu̯dai̯monía) er et sentralt begrep i gresk filosofi, særlig i Aristoteles’ etikk. Det oversettes ofte som «lykke», «lykksalighet» eller «velvære», men et mer presist begrep er «menneskelig blomstring» (human flourishing).[1] Eudaimonia er det høyeste gode for mennesket og målet for etikken, ifølge Aristoteles.

Etymologi

Begrepet eudaimonia består av to greske ord:

  • eu (εὖ) – «god», «vel»
  • daimōn (δαίμων) – «ånd» eller «guddommelig kraft»[2]

Etymologisk antyder ordet en tilstand der individet lever i harmoni med en høyere orden eller en ideell tilværelse.

Eudaimonia i gresk filosofi

Sokrates og Platon

Sokrates koblet eudaimonia til dyd (aretē) og argumenterte for at et godt og rettferdig liv er nødvendig for sann lykke. Platon videreutviklet dette i sine dialoger, hvor han hevdet at eudaimonia er nært knyttet til sjelens harmoni og den filosofiske søken etter sannhet og rettferdighet.[3]

Aristoteles

For Aristoteles var eudaimonia det høyeste målet for menneskelivet. Han beskrev det som en tilstand oppnådd gjennom praktisering av dyd (aretē) og fronesis (praktisk visdom). I Den nikomakiske etikk skiller han mellom lavere gleder (som nytelse) og det han betrakter som den høyeste form for lykke – en kontemplativ, dydig tilværelse.[4]

Stoikerne

Stoikerne, som Epiktet, Seneca og Marcus Aurelius, videreutviklet begrepet ved å hevde at eudaimonia ikke avhenger av ytre omstendigheter, men av indre ro og dydig livsførsel.

Eudaimonia i moderne filosofi

Begrepet har påvirket flere filosofiske tradisjoner, inkludert dydsetikk, eksistensialisme og humanisme. Moderne positiv psykologi, representert ved forskere som Martin Seligman, har også trukket på eudaimonia som et ideal for menneskelig velvære.[5]

Se også

Referanser

  1. ↑ Robinson, Daniel N. (1999): Aristotle's Psychology. ISBN 978-0967206608
  2. ↑ «daimōn», Oxford Dictionary of the Classical World
  3. ↑ Platon, Staten, oversatt av P. Østbye, Aschehoug 2005.
  4. ↑ Aristoteles, Den nikomakiske etikk.
  5. ↑ Seligman, Martin (2002): Authentic Happiness. Free Press.

Litteratur

  • Aristoteles (1999): Den nikomakiske etikk. Oversatt av Anfinn Stigen, Gyldendal.
  • Annas, Julia (2011): Intelligent Virtue. Oxford University Press.
  • Hursthouse, Rosalind (2007): «Virtue Ethics», Stanford Encyclopedia of Philosophy.
  • Urmson, J. O. (1988): Aristotle’s Ethics. Oxford: Blackwell.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Eudaimonia&oldid=596591»