Dorothea av Brandenburg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (bot: Fjerner lenker til Portal:Danmark)
Linje 4: Linje 4:
| område = Norge, Danmark og Sverige
| område = Norge, Danmark og Sverige
}}
}}
'''Dorothea av Brandenburg''' (1430–1495) var dansk-svensk-norsk dronning av fyrstehuset [[Hohenzollern]],<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Dorothea – dansk-norsk-svensk dronning|url=https://snl.no/Dorothea_-_dansk-norsk-svensk_dronning|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-12-13|språk=no|fornavn=Terje|etternavn=Bratberg}}</ref> og [[dronning]] av Danmark og Norge i omkring 50 år. Hun var datter av [[markgreve]]n Johan av Brandenburg («[[alkymi]]sten Johan», 1406-64), gravlagt i [[Heilbronn]];<ref>{{Kilde www|url=https://www.findagrave.com/memorial/142111201/johann-von_brandenburg|tittel=Johann “Der Alchemist” von Brandenburg ...|besøksdato=2024-12-13|språk=en|verk=www.findagrave.com}}</ref> og Barbara av [[Sachsen]]-[[Wittenberg]] (ca 1405–65), gravlagt i [[Bayreuth]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.findagrave.com/memorial/149864913/barbara_von_sachsen-wittenberg|tittel=Barbara von Sachsen-Wittenberg (1405-1465) - Find...|besøksdato=2024-12-13|språk=en|verk=www.findagrave.com}}</ref>
'''Dorothea av Brandenburg''' (født [[1430]] i Brandenburg, Tyskland, død [[10. november]] [[1495]] i Kalundborg) var dronning av Danmark og Norge i omkring 50 år. Hun var datter av markgreve Johan av Brandenburg og Barbara av Sachsen.


Dorothea skiller seg fra alle andre danske dronninger, siden hun var gift med to konger etter hverandre - og ble mor til to andre.<ref>[https://web.archive.org/web/20200616142526/https://www.kristeligt-dagblad.dk/danmark/der-staar-en-kvinde-bag-alt-ogsaa-bag-koebenhavns-universitet Morten Mikkelsen: «Det står en kvinne bak alt»,] ''[[Kristeligt Dagblad]]'', 20 januar 2020, ''[[Wayback Machine]]</ref>
==Liv og virke==
Hun var først gift med [[Kristoffer av Bayern]] (av huset [[Wittelsbach]]) og etter hans død med [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]] (av [[huset Oldenburg]]). Ekteskapet med Kristoffer var barnløst.


== Dronning over flere riker ==
Etter Kristoffers død skulle det danske [[riksrådet]] både finne en ny konge og en løsning for Dorothea. Riksrådet valgte i samarbeid med hertug Adolf av Slesvig-Holsten å overdra både krone og dronning til hertugens unge søstersønn, Christian av Oldenburg. Dorothea ble derfor gift med Christian I [[26. oktober]] [[1449]].
Dorothea hadde to eldre søstre: Barbara som ble markgrevinne av [[Mantova]], og Elisabeth som ble [[hertuginne]] av [[Pommern]]. Faren deres frasa seg i 1437 sin førstefødselsrett som [[tronarving]] i markgrevskapet Brandenburg. I stedet fikk han fyrstehuset Hohenzollerns eiendommer i [[Franken]] med residens på [[slott]]et Plassenburg<ref>[https://plassenburg.de/en «Plassenburg»]</ref> i [[Kulmbach]].


Som tenåring giftet Dorothea seg med [[Kristoffer av Bayern]] (av huset [[Wittelsbach]]) etter en avtale fra 1444. 12. september 1445 feiret de bryllup, og to dager senere ble hun kronet i [[Lund domkirke|Lund]], som «erkedronning» over tre nordiske land. Hun rakk å reise rundt i Sverige og bli hyllet av svensk [[adel]] - allerede 5. januar 1448 døde Kristoffer av [[feber]] på [[festning]]en Kärnan<ref>[https://karnan.se/ Kärnan i Helsingborg]</ref> i [[Helsingborg]]. Ekteskapet var barnløst, noe som kan ha bidradd til at den unge enken fikk gifte seg med Kristoffers etterfølger, [[Christian I av Danmark og Norge|Christian 1.]] (av [[huset Oldenburg]]) (1426-81). Dette sparte også penger, for som enke hadde hun krav på en [[livgeding]] som kunne strakt seg over mange år - hun var fortsatt tenåring.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/dorothea-af-brandenburg-ca-1430-1495 «Dorothea av Brandenburg», ''danmarkshistorien.dk]</ref>
⚫
I ekteskapet med Christian I ble det født 5 barn:

Slik kom [[huset Oldenburg|oldenburgerne]] på Danmarks trone, der de satt i over 400 år, helt til [[Frederik 7.]] døde i [[1863]].<ref>[https://web.archive.org/web/20200616142526/https://www.kristeligt-dagblad.dk/danmark/der-staar-en-kvinde-bag-alt-ogsaa-bag-koebenhavns-universitet Morten Mikkelsen: «Det står en kvinne bak alt», ''Kristeligt Dagblad'', 20 januar 2020, ''Wayback Machine]</ref> Kong Kristoffer skjenket henne i [[morgengave]]brev eiendommer der de tre nordiske landene og [[Bayern]] skulle bidra med en fjerdedel hver. I Danmark fikk hun overdradd [[kjøpstad|kjøpstedene]] [[Roskilde]] og [[Ringsted]], samt slottslenene Haraldsborg og Skjoldenæs.<ref>Troels Dahlerup: ''De fire stænder. 1400-1500'' (s. 198-212), Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie, bind 6. København, 1989. Gyldendal & Politikens Forlag. ISBN 87-89068-08-4</ref> I Norge fik hun [[Jämtland]] og i Sverige [[Örebro slott]] med [[Närke]] og [[Värmland]]. Flyttet hun som enke fra [[Norden]], hadde hun rett til å utløses med 15&nbsp;000 rhinske gylden som hvert nordisk land skulle betale en tredjedel av.<ref>[https://web.archive.org/web/20120418183100/http://runeberg.org/dbl/4/0303.html «Dorothea», ''Dansk biografisk leksikon'',] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>

Områdene hun fikk i de tre nordiske landene beløp seg til samlet verdi på 45&nbsp;000 rhinske gylden, i tillegg til morgengaven på 15&nbsp;000 rhinske gylden på områder i [[Oberpfalz]]. Som enke var Dorothea dermed et godt parti, og faren hennes så på muligheten for å få henne gift med [[Polen]]s konge eller med den yngre broren til [[Fredrik III av Det tysk-romerske rike|keiser Fredrik 3.s]], erkehertug Albrecht av [[Østerrike]]. Imidlertid førte forhandlingene i [[København]] sommeren 1448 til at [[Adolf VIII av Holstein|hertug Adolf 8. av Slesvig]] foreslo sønn av sin søster [[Hedvig av Holstein|Hedvig]] som dansk konge og Dorotheas neste ektemann. Bryllupet blev feiret [[26. oktober]] [[1449]], samtidig som Christian 1. ble kronet til konge. Dorothea ser da ut til å ha gitt avkall på sin første morgengave i [[Danmark-Norge]], men fikk i stedet Kalundborg med [[Samsø]] i Danmark, samt [[Romerike]] i Norge. I tillegg til denne velstanden forlangte hun sin [[medgift]] og farsarv, og lå gjennom mange år i konflikt om dette med sin farbror, hertug Albrecht Achilles,<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Albrecht 3. Achilles» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 13. desember 2024 fra [https://snl.no/Albrecht_3._Achilles]</ref> uten at det førte til noe, ettersom faren hennes neppe etterlot seg annet enn gjeld. Morgengavekravet hennes på Sverige utløste krig i [[Norden]] fra 1451. Etter Kristoffers død i 1448 var [[Karl I|Karl Knutsson]] svensk konge, og først i 1457 klarte Dorothea å sikre seg de svenske morgengavegodsene sine.<ref>Olesen, Jens E.: «Dorothea - Christian 1.s dronning» i ''Dansk Kvindebiografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 13. desember 2024 fra [https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Dorothea_-_Christian_1.s_dronning]</ref> Hun bad paven om å lyse hennes motstandere stormennene Karl Knutsson og [[Sten Sture den eldre|Sten Sture]] i [[bannlysing|bann]], og kom dermed i et motsetningsforhold til de danske interessene i [[Kalmarunionen]].

⚫
I ekteskapet med Christian 1. ble det født 5 barn:
* Olaf, død som spedbarn
* Olaf, død som spedbarn
* Knud, død som spedbarn
* Knud, død som spedbarn
* [[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]] (født [[1455]]), konge av Danmark, Norge og Sverige
* [[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]] (født 1455), konge av Danmark, Norge og Sverige
* [[Margrete av Danmark|Margrete]] (født [[1456]]), gift i [[1469]] med [[Jakob III av Skottland]]
* [[Margrete av Danmark|Margrete]] (født 1456), gift i 1469 med [[Jakob III av Skottland]]
* [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik]] (født [[7. oktober]] [[1471]]), konge av Danmark og Norge
* [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik]] (født 7. oktober 1471), konge av Danmark og Norge


Dronning Dorothea viste seg å være i besittelse av en handlekraftig karakter. Hun var interessert i ektefellens regjeringsanliggender og hun var dyktig til å administrere sitt [[livgeding]], som blant annet omfattet [[Roskilde len]] og [[Ringsted len]]. Hun lånte ektefellen penger og ble etter hvert eier av store deler av [[Lolland]], [[Falster]], [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]] og [[Holsten]].
Dronning Dorothea viste seg å være i besittelse av en handlekraftig karakter. Hun var interessert i ektefellens regjeringsanliggender og hun var dyktig til å administrere sitt [[livgeding]], lånte ektefellen penger og ble etter hvert eier av store deler av [[Lolland]], [[Falster]], [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]] og [[Holsten]].


Kong Christian stiftet [[Københavns universitet]], og under sitt opphold i [[Roma]] i 1474 hadde han nok snakket med paven om dette. Men at [[Sixtus IV]] ga endelig tillatelse 19. juni 1475, hadde nok også sin årsak i det gode inntrykket dronning Dorothea gjorde det året. 6. januar 1475, et [[jubelår]], la hun ut på [[valfart]] til Roma med et følge på 40-50 hester og en vogn. Hun gjorde stopp i [[Ansbach]] i [[Bayern]], der hennes farbrors kone tok vel imot henne. Så til de grader ble damene i Dorotheas følge beskjenket «''at de stod på hodet, og den ene mistet nesten et øye, da hun tok feil av dørene og ramlet med hodet ned mot trappetrinnene''».<ref>Prof. Per Ingesman, «Til jubelår i Rom», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' (s. 8) nr 6/2024</ref> 14. april nådde følget frem til Mantova og besøkte Dorotheas søster Barbara som var gift med markgreven Lodovico Gonzaga. Sønnen deres, Francesco Gonzaga, var [[kardinal]]. 29. april 1475 kom følget til [[Viterbo]], der man la merke til de rundt 40 [[rytter]]ne, alle kledd i hvitt. Dorothea selv var kledd som [[nonne]]. 2. mai 1475 kom de til Roma. Kardinal Gonzaga red dem i møte, og ved [[Piazza del Popolo|Porta del Popolo]] ventet 18 kardinaler til hest og fulgte gjestene til Gonzagas [[palass]]. Dagen etter besøkte Dorotha tre kirker, og 4. mai møtte hun pave Sixtus 4. i ''cortile del pappagallo'' («papegøyegården»)<ref>[https://www.vaticannews.va/it/vaticano/news/2023-08/il-cortile-del-pappagallo-in-vaticano-e-il-giardino-virtuale.html Maria Milvia Morciano: ''Cortile del pappagallo, vaticannews.va]</ref> i [[Vatikanet]]. Hun kysset foten og hånden hans, og etter at følget hennes også hadde kysset pavens fot, fulgte hun ham ut på ''loggia delle benedizioni'' («velsignelsenes losje»)<ref>[https://vive.cultura.gov.it/it/palazzo-venezia/cosa-vedere/loggia-delle-benedizioni ''Loggia delle benedizione, vive.cultura.gov.it]</ref> der han lyste velsignelsen over folkemengden foran [[Peterskirken]]. Dette var [[Kristi himmelfartsdag]], og angivelig stilte rundt 200&nbsp;000 personer for å motta fullstendig [[avlat]] og jubel-avlat i anledning jubelåret. Dette gjaldt også den danske dronningen, som neste dag la ut på en runde til Romas syv pilegrimskirker.<ref>[https://fogtravel.blog/touring-rome-via-the-seven-pilgrimage-churches-part-1/ ''Touring Rome via the 7 pilgrimage churches]</ref> 15. mai tok hun avskjed med paven, og 20. juli 1475 var hun vel hjemme på [[Gottorp slott]] igjen.<ref>Prof. Per Ingesman, «Til jubelår i Rom», ''Skalk'' (s. 9-1+) nr 6/2024]</ref>
Etter farens død var hun i arvestrid med sin onkel i mange år og da det oppsto problemer med hennes livgeding i [[Sverige]], henvendte hun seg til paven for å få lyst stormennene [[Karl I|Karl Knutsson]] og [[Sten Sture den eldre|Sten Sture]] i bann. Hun kom dermed i et motsetningsforhold til de danske interessene i [[Kalmarunionen]].


I [[1481]] døde Christian I og dronning Dorothea ønsket at begge sønnene, Hans og Frederik, skulle tilgodeses og helst slik at Frederik fikk Hertugdømmene. Dette ønske fikk Hans redusert til at han skulle dele hertugdømmene med sin yngre bror.
I 1481 døde kong Christian, og dronning Dorothea ønsket at begge sønnene, Hans og Frederik, skulle tilgodeses, og helst slik at Frederik fikk hertugdømmene. Dette ønske fikk Hans redusert til at han skulle dele hertugdømmene med sin yngre bror.


Dronning Dorothea grunnla [[Køge kloster]],<ref>{{Kilde www |url=http://www.datolisten.dk/november.htm |tittel=datolisten.dk:10. november |besøksdato=2010-10-14 |arkiv-dato=2011-07-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110719121810/http://www.datolisten.dk/november.htm |url-status=yes }}</ref> hvor munker av [[fransiskanerordenen]], de såkalte «Gråbrødrene», etablerte seg.
Dronning Dorothea grunnla [[Køge]] kloster,<ref>{{Kilde www |url=http://www.datolisten.dk/november.htm |tittel=datolisten.dk:10. november |besøksdato=2010-10-14 |arkiv-dato=2011-07-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110719121810/http://www.datolisten.dk/november.htm |url-status=yes }}</ref> hvor munker av [[fransiskanerordenen]], «gråbrødrene», etablerte seg.


== Reiser ==
Hun foretok to reiser til [[Roma]] hvor hun besøkte kirker og klostre. På begge reisene henvendte hun seg til paven og fikk utstedt [[Pavelig bulle|buller]] mot dem som krenket hennes eiendom.
Hun foretok to reiser til [[Roma]] hvor hun besøkte kirker og klostre. På begge reisene henvendte hun seg til paven og fikk utstedt [[Pavelig bulle|buller]] mot dem som krenket hennes eiendom.


Dronning Dorothea levde sine siste år på [[Kalundborg slott]] hvor hun hadde sitt enkesete og her døde hun. Hun er begravet i [[Roskilde domkirke]].
Dronning Dorothea levde sine siste år nokså tilbaketrukket på [[Kalundborg slott]] og i huset sitt i [[Roskilde]]. Hun er begravd i et [[kapell]] i [[Roskilde domkirke]].<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/dorothea-af-brandenburg-ca-1430-1495 «Dorothea av Brandenburg», ''danmarkshistorien.dk]</ref>

== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references/>

== Litteratur ==
== Litteratur ==
*{{Kilde bok
*{{Kilde bok
Linje 61: Linje 70:
{{Slutt boks}}
{{Slutt boks}}


{{Portal|Danmark}}


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

Sideversjonen fra 18. mar. 2025 kl. 11:10

Dorothea
Dronning av Norge, Danmark og Sverige

Dorothea av Brandenburg (1430–1495) var dansk-svensk-norsk dronning av fyrstehuset Hohenzollern,[1] og dronning av Danmark og Norge i omkring 50 år. Hun var datter av markgreven Johan av Brandenburg («alkymisten Johan», 1406-64), gravlagt i Heilbronn;[2] og Barbara av Sachsen-Wittenberg (ca 1405–65), gravlagt i Bayreuth.[3]

Dorothea skiller seg fra alle andre danske dronninger, siden hun var gift med to konger etter hverandre - og ble mor til to andre.[4]

Dronning over flere riker

Dorothea hadde to eldre søstre: Barbara som ble markgrevinne av Mantova, og Elisabeth som ble hertuginne av Pommern. Faren deres frasa seg i 1437 sin førstefødselsrett som tronarving i markgrevskapet Brandenburg. I stedet fikk han fyrstehuset Hohenzollerns eiendommer i Franken med residens på slottet Plassenburg[5] i Kulmbach.

Som tenåring giftet Dorothea seg med Kristoffer av Bayern (av huset Wittelsbach) etter en avtale fra 1444. 12. september 1445 feiret de bryllup, og to dager senere ble hun kronet i Lund, som «erkedronning» over tre nordiske land. Hun rakk å reise rundt i Sverige og bli hyllet av svensk adel - allerede 5. januar 1448 døde Kristoffer av feber på festningen Kärnan[6] i Helsingborg. Ekteskapet var barnløst, noe som kan ha bidradd til at den unge enken fikk gifte seg med Kristoffers etterfølger, Christian 1. (av huset Oldenburg) (1426-81). Dette sparte også penger, for som enke hadde hun krav på en livgeding som kunne strakt seg over mange år - hun var fortsatt tenåring.[7]

Slik kom oldenburgerne på Danmarks trone, der de satt i over 400 år, helt til Frederik 7. døde i 1863.[8] Kong Kristoffer skjenket henne i morgengavebrev eiendommer der de tre nordiske landene og Bayern skulle bidra med en fjerdedel hver. I Danmark fikk hun overdradd kjøpstedene Roskilde og Ringsted, samt slottslenene Haraldsborg og Skjoldenæs.[9] I Norge fik hun Jämtland og i Sverige Örebro slott med Närke og Värmland. Flyttet hun som enke fra Norden, hadde hun rett til å utløses med 15 000 rhinske gylden som hvert nordisk land skulle betale en tredjedel av.[10]

Områdene hun fikk i de tre nordiske landene beløp seg til samlet verdi på 45 000 rhinske gylden, i tillegg til morgengaven på 15 000 rhinske gylden på områder i Oberpfalz. Som enke var Dorothea dermed et godt parti, og faren hennes så på muligheten for å få henne gift med Polens konge eller med den yngre broren til keiser Fredrik 3.s, erkehertug Albrecht av Østerrike. Imidlertid førte forhandlingene i København sommeren 1448 til at hertug Adolf 8. av Slesvig foreslo sønn av sin søster Hedvig som dansk konge og Dorotheas neste ektemann. Bryllupet blev feiret 26. oktober 1449, samtidig som Christian 1. ble kronet til konge. Dorothea ser da ut til å ha gitt avkall på sin første morgengave i Danmark-Norge, men fikk i stedet Kalundborg med Samsø i Danmark, samt Romerike i Norge. I tillegg til denne velstanden forlangte hun sin medgift og farsarv, og lå gjennom mange år i konflikt om dette med sin farbror, hertug Albrecht Achilles,[11] uten at det førte til noe, ettersom faren hennes neppe etterlot seg annet enn gjeld. Morgengavekravet hennes på Sverige utløste krig i Norden fra 1451. Etter Kristoffers død i 1448 var Karl Knutsson svensk konge, og først i 1457 klarte Dorothea å sikre seg de svenske morgengavegodsene sine.[12] Hun bad paven om å lyse hennes motstandere stormennene Karl Knutsson og Sten Sture i bann, og kom dermed i et motsetningsforhold til de danske interessene i Kalmarunionen.

I ekteskapet med Christian 1. ble det født 5 barn:

  • Olaf, død som spedbarn
  • Knud, død som spedbarn
  • Hans (født 1455), konge av Danmark, Norge og Sverige
  • Margrete (født 1456), gift i 1469 med Jakob III av Skottland
  • Frederik (født 7. oktober 1471), konge av Danmark og Norge

Dronning Dorothea viste seg å være i besittelse av en handlekraftig karakter. Hun var interessert i ektefellens regjeringsanliggender og hun var dyktig til å administrere sitt livgeding, lånte ektefellen penger og ble etter hvert eier av store deler av Lolland, Falster, Slesvig og Holsten.

Kong Christian stiftet Københavns universitet, og under sitt opphold i Roma i 1474 hadde han nok snakket med paven om dette. Men at Sixtus IV ga endelig tillatelse 19. juni 1475, hadde nok også sin årsak i det gode inntrykket dronning Dorothea gjorde det året. 6. januar 1475, et jubelår, la hun ut på valfart til Roma med et følge på 40-50 hester og en vogn. Hun gjorde stopp i Ansbach i Bayern, der hennes farbrors kone tok vel imot henne. Så til de grader ble damene i Dorotheas følge beskjenket «at de stod på hodet, og den ene mistet nesten et øye, da hun tok feil av dørene og ramlet med hodet ned mot trappetrinnene».[13] 14. april nådde følget frem til Mantova og besøkte Dorotheas søster Barbara som var gift med markgreven Lodovico Gonzaga. Sønnen deres, Francesco Gonzaga, var kardinal. 29. april 1475 kom følget til Viterbo, der man la merke til de rundt 40 rytterne, alle kledd i hvitt. Dorothea selv var kledd som nonne. 2. mai 1475 kom de til Roma. Kardinal Gonzaga red dem i møte, og ved Porta del Popolo ventet 18 kardinaler til hest og fulgte gjestene til Gonzagas palass. Dagen etter besøkte Dorotha tre kirker, og 4. mai møtte hun pave Sixtus 4. i cortile del pappagallo («papegøyegården»)[14] i Vatikanet. Hun kysset foten og hånden hans, og etter at følget hennes også hadde kysset pavens fot, fulgte hun ham ut på loggia delle benedizioni («velsignelsenes losje»)[15] der han lyste velsignelsen over folkemengden foran Peterskirken. Dette var Kristi himmelfartsdag, og angivelig stilte rundt 200 000 personer for å motta fullstendig avlat og jubel-avlat i anledning jubelåret. Dette gjaldt også den danske dronningen, som neste dag la ut på en runde til Romas syv pilegrimskirker.[16] 15. mai tok hun avskjed med paven, og 20. juli 1475 var hun vel hjemme på Gottorp slott igjen.[17]

I 1481 døde kong Christian, og dronning Dorothea ønsket at begge sønnene, Hans og Frederik, skulle tilgodeses, og helst slik at Frederik fikk hertugdømmene. Dette ønske fikk Hans redusert til at han skulle dele hertugdømmene med sin yngre bror.

Dronning Dorothea grunnla Køge kloster,[18] hvor munker av fransiskanerordenen, «gråbrødrene», etablerte seg.

Reiser

Hun foretok to reiser til Roma hvor hun besøkte kirker og klostre. På begge reisene henvendte hun seg til paven og fikk utstedt buller mot dem som krenket hennes eiendom.

Dronning Dorothea levde sine siste år nokså tilbaketrukket på Kalundborg slott og i huset sitt i Roskilde. Hun er begravd i et kapell i Roskilde domkirke.[19]

Referanser

  1. ↑ Bratberg, Terje (18. juni 2024). «Dorothea – dansk-norsk-svensk dronning». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2024. 
  2. ↑ «Johann “Der Alchemist” von Brandenburg ...». www.findagrave.com (på English). Besøkt 13. desember 2024. 
  3. ↑ «Barbara von Sachsen-Wittenberg (1405-1465) - Find...». www.findagrave.com (på English). Besøkt 13. desember 2024. 
  4. ↑ Morten Mikkelsen: «Det står en kvinne bak alt», Kristeligt Dagblad, 20 januar 2020, Wayback Machine
  5. ↑ «Plassenburg»
  6. ↑ Kärnan i Helsingborg
  7. ↑ «Dorothea av Brandenburg», danmarkshistorien.dk
  8. ↑ Morten Mikkelsen: «Det står en kvinne bak alt», Kristeligt Dagblad, 20 januar 2020, Wayback Machine
  9. ↑ Troels Dahlerup: De fire stænder. 1400-1500 (s. 198-212), Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie, bind 6. København, 1989. Gyldendal & Politikens Forlag. ISBN 87-89068-08-4
  10. ↑ «Dorothea», Dansk biografisk leksikon, hentet fra Wayback Machine
  11. ↑ Store norske leksikon (2005-07): «Albrecht 3. Achilles» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. desember 2024 fra [1]
  12. ↑ Olesen, Jens E.: «Dorothea - Christian 1.s dronning» i Dansk Kvindebiografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 13. desember 2024 fra [2]
  13. ↑ Prof. Per Ingesman, «Til jubelår i Rom», Skalk (s. 8) nr 6/2024
  14. ↑ Maria Milvia Morciano: Cortile del pappagallo, vaticannews.va
  15. ↑ Loggia delle benedizione, vive.cultura.gov.it
  16. ↑ Touring Rome via the 7 pilgrimage churches
  17. ↑ Prof. Per Ingesman, «Til jubelår i Rom», Skalk (s. 9-1+) nr 6/2024]
  18. ↑ «datolisten.dk:10. november». Arkivert fra originalen 19. juli 2011. Besøkt 14. oktober 2010. 
  19. ↑ «Dorothea av Brandenburg», danmarkshistorien.dk

Litteratur

Eksterne lenker

Forgjenger  Dronning av Norge
1445–1449 		Etterfølger
Forgjenger  Dronning av Danmark
1445–1481 		Etterfølger
Forgjenger  Dronning av Sverige
1445–1448 		Etterfølger
Forgjenger  Dronning av Norge
1450–1481 		Etterfølger
Forgjenger  Dronning av Sverige
1457–1464 		Etterfølger


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Dorothea_av_Brandenburg&oldid=584144»