Einar Kringlen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks forsker}}
{{Infoboks forsker}}
'''Einar Kringlen''' (født 1931) er en norsk [[psykiater]] og forsker som har forsket på arv-miljø i forhold til [[schizofreni]] og [[Bipolar lidelse|bipolare lidelser]]. Han har utgitt flere bøker innen sitt fagområde. Han var ansatt som professor i psykiatri, både ved [[Universitetet i Bergen]] og [[Universitetet i Oslo]].
'''Einar Kringlen''' (1931–2025) var en norsk professor i [[psykiatri]] som forsket på arv-miljø i forhold til [[schizofreni]] og [[Bipolar lidelse|bipolare lidelser]].


⚫
== Bakgrunn ==
⚫
Kringlen ble [[cand.med.]] i 1958 og spesialist i psykiatri i 1964. I 1967 tok han en doktorgrad om [[psykose]]r hos tvillinger. [[Avhandling]]en hadde tittelen ''Heredity and environment in the functional psychoses''. Under arbeidet ble alle [[tvilling]]er født i Norge mellom 1901 og 1930 (ca. {{formatnum:25000}} tvillingpar) jevnført med sentralregisteret for psykoser. Arbeidet omfattet funksjonelle psykoser (schizofreni, manisk-depressiv psykose, reaktive psykoser). Han kunne da vise at det var en større overvekt av schizofreni hos den annen tvilling hvis tvillingene var eneggede enn hvis de var toeggede, men forskjellen var mindre enn tidligere forskning hadde vist.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Einar Kringlen|url=http://nbl.snl.no/Einar_Kringlen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-07-19|språk=nb|fornavn=Nils|etternavn=Retterstøl}}</ref>
Einar Kringlen ble født 6. juni 1931 i [[Høyanger]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagensmedisin.no/portrettet-psykiatriens-fargesterke-nestor/115475|tittel=Portrettet: Psykiatriens fargesterke nestor|besøksdato=2025-03-16|dato=2002-04-10|etternavn=Redaktionen|språk=nb-NO|verk=www.dagensmedisin.no}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Einar Kringlen|url=https://snl.no/Einar_Kringlen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-02-17|besøksdato=2025-03-16|språk=no|fornavn=Nils|etternavn=Retterstøl}}</ref> Han var sønn av rektor Andreas Kringlen (1897–1992) og lærer Enbjørg Lotsberg (1906–1962).


== Virke ==
⚫
Han hadde stillingen som [[dosent]] og overlege ved Psykiatrisk klinikk, [[Haukeland sykehus]], 1968–1971. Professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen 1970–1971. Dosent ved Universitetet i Oslo 1972–1975. Administrerende overlege ved Psykiatrisk klinikk, Vinderen, Oslo, 1976–1977. Professor i medisinske atferdsfag ved Universitetet i Oslo 1977–1983 og professor og adm.overlege ved Psykiatrisk klinikk, Vinderen, 1984–1991.<ref>{{Kilde www|url=https://www.med.uio.no/klinmed/personer/vit/ekringle/index.html|tittel=Einar Kringlen – Institutt for klinisk medisin|besøksdato=2022-07-05|språk=no|verk=www.med.uio.no}}</ref>
⚫
Han tok examen artium ved [[Firda]] videregående skole i 1951 og medisinsk embetseksamen ([[cand.med.]]) ved Universitetet i Bergen (UiB) i 1958. I 1967 tok han den medisinske doktorgraden ([[dr.med.]]) med en avhandling om betyningen av arv og miljø ved alvorlige psykiske lidelser hos eneggede og toeggede tvillinger. [[Avhandling]]en hadde tittelen ''Heredity and environment in the functional psychoses''. Under arbeidet ble alle [[tvilling]]er født i Norge mellom 1901 og 1930 (ca. {{formatnum:25000}} tvillingpar) jevnført med sentralregisteret for psykoser. Arbeidet omfattet funksjonelle psykoser (schizofreni, manisk-depressiv psykose, reaktive psykoser). Han kunne da vise at det var en større overvekt av schizofreni hos den annen tvilling hvis tvillingene var eneggede enn hvis de var toeggede, men forskjellen var mindre enn tidligere forskning hadde vist.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Einar Kringlen|url=http://nbl.snl.no/Einar_Kringlen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-07-19|språk=nb|fornavn=Nils|etternavn=Retterstøl}}</ref>


⚫
Han var [[dosent]] og overlege ved Psykiatrisk klinikk, [[Haukeland sykehus]] 1968–1971. Fra 1970 til 1971 var han også professor i klinisk psykologi ved [[Universitetet i Bergen]] (UiB). Fra 1972 til 1975 var han dosent ved [[Universitetet i Oslo]] (UiO) og administrerende overlege ved Psykiatrisk klinikk på Vinderen i Oslo 1976-1977. Kringlen var professor i medisinske atferdsfag ved UiO 1977–1983 og professor i psykiatri 1984-2001, kombinert med stillingen som administrerende overlege ved Psykiatrisk klinikk på Vinderen 1984–1991.<ref>{{Kilde www|url=https://www.med.uio.no/klinmed/personer/vit/ekringle/index.html|tittel=Einar Kringlen – Institutt for klinisk medisin|besøksdato=2022-07-05|språk=no|verk=www.med.uio.no|forlag=Universitetet i Oslo}}</ref><ref>[https://tidsskriftet.no/2025/04/minneord/einar-kringlen Erik Falkum, Karsten Hytten, Per Höglend, Ted Reichborn-Kjennerud og Helge Waal: ''Erling Kringlen (1931-2025)''] -Tidsskrift for Den norske legeforening 2. april 2025 og Aftenposten 9. april 2025</ref>
⚫
Kringlen er en internasjonalt kjent [[forsker]]. Han har utført omfattende tvillingstudier samt [[epidemi]]ologiske undersøkelser av utbredelsen av [[psykiske lidelser]] i befolkningen. I den senere tid har han blant annet blitt kjent for utspillet om at [[krisepsykologi]] ikke hjelper og at krisepsykologer sjelden klarer å hjelpe mennesker ved hjelp av rutinemessige debrifinger.<ref>«Krisepsykologi hjelper ikke» {{Kilde www |url=http://www.forskning.no/Artikler/2003/juli/1057766590.9 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-12-13 |arkiv-dato=2007-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070929111839/http://www.forskning.no/Artikler/2003/juli/1057766590.9 |url-status=yes }}, artikkel fra nettstedet forskning.no</ref> Han har også vært aktiv i debattene om samfunns- og helseforhold i Norge.


⚫
Kringlen var en internasjonalt kjent [[forsker]] og var den mest siterte psykiateren i Norge da han gikk av som professor i 2001. I den senere tid var han blant annet kjent for utspillet om at [[krisepsykologi]] ikke hjelper og at krisepsykologer sjelden klarer å hjelpe mennesker ved hjelp av rutinemessige debrifinger.<ref>«Krisepsykologi hjelper ikke» {{Kilde www|url=http://www.forskning.no/Artikler/2003/juli/1057766590.9|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2006-12-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070929111839/http://www.forskning.no/Artikler/2003/juli/1057766590.9|arkiv-dato=2007-09-29|dato=2003|forlag=Forskning.no|url-status=yes}}, artikkel fra nettstedet forskning.no</ref> Han har også vært aktiv i debattene om samfunns- og helseforhold i Norge.
⚫
Kringlen har vært formann i Norsk Psykiatrisk Forening, leder av [[Norske leger mot atomvåpen]] og både formann og initiativtaker til opprettelse av [[Rådet for psykisk helse]].<ref>90 års omtale i Aftenposten 6. juni 2021</ref> Han er medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Einar Kringlen|url=http://nbl.snl.no/Einar_Kringlen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-01-25|språk=no|fornavn=Nils|etternavn=Retterstøl}}</ref> Han var norsk redaktør av ''Nordisk Psykiatrisk Tidsskrift'' (1972–1979) og redaktør av ''Psychiatry and Social Science'' (1981–1982).


Kringlen var formann i Norsk Psykiatrisk Forening, leder av [[Norske leger mot atomvåpen]]a<ref>[https://tidsskriftet.no/2025/03/minneord/einar-kringlen-0 Mons Lie, Eiliv Lund, John Gunnar Mæland og Helge Waal: ''Erling Kringlen til minne''] - nekrolog i Tidsskrift for Den norske legeforening 31. mars 2025 og Aftenposten 1. april 2025</ref> og var formann og initiativtaker til opprettelse av [[Rådet for psykisk helse]].<ref>90 års omtale i Aftenposten 6. juni 2021</ref> Han var norsk redaktør av ''Nordisk Psykiatrisk Tidsskrift'' (1972–1979) og redaktør av ''Psychiatry and Social Science'' (1981–1982).
⚫
Han har hatt stor innflytelse på norske legers kunnskaper og ferdigheter i psykiatri gjennom sin lærebok ''Psykiatri'' fra 1972, som har kommet i flere reviderte utgaver. Andre og mer populærvitenskapelig bøker er ''Individ og psykiatri'', ''Syke mennesker og medisinsk behandling'', ''Medisin og samfunn'', ''Den kliniske samtalen'' og ''Psykiatriens samtidshistorie''.


⚫
Kringlen hadde stor innflytelse på norske legers kunnskaper og ferdigheter i psykiatri gjennom sin lærebok ''Psykiatri'' fra 1972, som har kommet i flere reviderte utgaver. Andre og mer populærvitenskapelig bøker er ''Individ og psykiatri'', ''Syke mennesker og medisinsk behandling'', ''Medisin og samfunn'', ''Den kliniske samtalen'' og ''Psykiatriens samtidshistorie''.
⚫
I 1998 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].


Kringlen mente først at [[Anders Behring Breivik]] var psykotisk, men endret konklusjon etter å ha sett ham forklare seg i retten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/227/artikler/psykiater-endrer-syn-pa-breivik-1.8105355|tittel=Psykiater endrer syn på Breivik|besøksdato=2025-03-16|dato=2012-04-27|fornavn=Eva Marie|etternavn=Bulai|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
⚫
== Familie ==

Han er sønn av rektor Andreas Kringlen (1897–1992) og lærer Enbjørg Lotsberg (1906–1962). Han ble gift i 1957 med lærer Gerd Birthe Knutsen (født 1934).<ref name=":0"/>
Han giftet seg i 1957 med lærer Gerd Birthe Knutsen (1934-2016).<ref name=":0" />

Han døde på Risenga omsorgshjem i [[Asker]] 13. mars 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/psykiateren-einar-kringlen-_93_-er-dod-1.17342343|tittel=Psykiateren Einar Kringlen (93) er død|besøksdato=2025-03-16|dato=2025-03-16|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Utmerkelser ==
⚫
I 1998 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].<ref>[https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Einar+Kringlen&type=&aarstall= Tildelinger - Einar Kringlen] - kongehuset.no</ref> Kringlen var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Einar Kringlen|url=http://nbl.snl.no/Einar_Kringlen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-01-25|språk=no|fornavn=Nils|etternavn=Retterstøl}}</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 23: Linje 31:


{{STANDARDSORTERING:Kringlen, Einar}}
{{STANDARDSORTERING:Kringlen, Einar}}
⚫
[[Kategori:Personer fra Høyanger kommune]]
[[Kategori:Norske psykiatere]]
[[Kategori:Norske psykiatere]]
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]
Linje 29: Linje 36:
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske aktivister]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Haukeland universitetssykehus]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Haukeland universitetssykehus]]
⚫
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
⚫
[[Kategori:Personer fra Høyanger kommune]]

Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 14:13

Einar Kringlen

Einar Kringlen (1931–2025) var en norsk professor i psykiatri som forsket på arv-miljø i forhold til schizofreni og bipolare lidelser.

Bakgrunn

Einar Kringlen ble født 6. juni 1931 i Høyanger.[1][2] Han var sønn av rektor Andreas Kringlen (1897–1992) og lærer Enbjørg Lotsberg (1906–1962).

Virke

Han tok examen artium ved Firda videregående skole i 1951 og medisinsk embetseksamen (cand.med.) ved Universitetet i Bergen (UiB) i 1958. I 1967 tok han den medisinske doktorgraden (dr.med.) med en avhandling om betyningen av arv og miljø ved alvorlige psykiske lidelser hos eneggede og toeggede tvillinger. Avhandlingen hadde tittelen Heredity and environment in the functional psychoses. Under arbeidet ble alle tvillinger født i Norge mellom 1901 og 1930 (ca. 25 000 tvillingpar) jevnført med sentralregisteret for psykoser. Arbeidet omfattet funksjonelle psykoser (schizofreni, manisk-depressiv psykose, reaktive psykoser). Han kunne da vise at det var en større overvekt av schizofreni hos den annen tvilling hvis tvillingene var eneggede enn hvis de var toeggede, men forskjellen var mindre enn tidligere forskning hadde vist.[3]

Han var dosent og overlege ved Psykiatrisk klinikk, Haukeland sykehus 1968–1971. Fra 1970 til 1971 var han også professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Fra 1972 til 1975 var han dosent ved Universitetet i Oslo (UiO) og administrerende overlege ved Psykiatrisk klinikk på Vinderen i Oslo 1976-1977. Kringlen var professor i medisinske atferdsfag ved UiO 1977–1983 og professor i psykiatri 1984-2001, kombinert med stillingen som administrerende overlege ved Psykiatrisk klinikk på Vinderen 1984–1991.[4][5]

Kringlen var en internasjonalt kjent forsker og var den mest siterte psykiateren i Norge da han gikk av som professor i 2001. I den senere tid var han blant annet kjent for utspillet om at krisepsykologi ikke hjelper og at krisepsykologer sjelden klarer å hjelpe mennesker ved hjelp av rutinemessige debrifinger.[6] Han har også vært aktiv i debattene om samfunns- og helseforhold i Norge.

Kringlen var formann i Norsk Psykiatrisk Forening, leder av Norske leger mot atomvåpena[7] og var formann og initiativtaker til opprettelse av Rådet for psykisk helse.[8] Han var norsk redaktør av Nordisk Psykiatrisk Tidsskrift (1972–1979) og redaktør av Psychiatry and Social Science (1981–1982).

Kringlen hadde stor innflytelse på norske legers kunnskaper og ferdigheter i psykiatri gjennom sin lærebok Psykiatri fra 1972, som har kommet i flere reviderte utgaver. Andre og mer populærvitenskapelig bøker er Individ og psykiatri, Syke mennesker og medisinsk behandling, Medisin og samfunn, Den kliniske samtalen og Psykiatriens samtidshistorie.

Kringlen mente først at Anders Behring Breivik var psykotisk, men endret konklusjon etter å ha sett ham forklare seg i retten.[9]

Han giftet seg i 1957 med lærer Gerd Birthe Knutsen (1934-2016).[3]

Han døde på Risenga omsorgshjem i Asker 13. mars 2025.[10]

Utmerkelser

I 1998 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[11] Kringlen var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Det Norske Videnskaps-Akademi.[12]

Referanser

  1. ↑ Redaktionen (10. april 2002). «Portrettet: Psykiatriens fargesterke nestor». www.dagensmedisin.no. Besøkt 16. mars 2025. 
  2. ↑ Retterstøl, Nils (17. februar 2025). «Einar Kringlen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 16. mars 2025. 
  3. ↑ 3,0 3,1 Retterstøl, Nils (25. februar 2020). «Einar Kringlen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 19. juli 2021. 
  4. ↑ «Einar Kringlen – Institutt for klinisk medisin». www.med.uio.no (på norsk). Universitetet i Oslo. Besøkt 5. juli 2022. 
  5. ↑ Erik Falkum, Karsten Hytten, Per Höglend, Ted Reichborn-Kjennerud og Helge Waal: Erling Kringlen (1931-2025) -Tidsskrift for Den norske legeforening 2. april 2025 og Aftenposten 9. april 2025
  6. ↑ «Krisepsykologi hjelper ikke» «Arkivert kopi». Forskning.no. 2003. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 13. desember 2006. , artikkel fra nettstedet forskning.no
  7. ↑ Mons Lie, Eiliv Lund, John Gunnar Mæland og Helge Waal: Erling Kringlen til minne - nekrolog i Tidsskrift for Den norske legeforening 31. mars 2025 og Aftenposten 1. april 2025
  8. ↑ 90 års omtale i Aftenposten 6. juni 2021
  9. ↑ Bulai, Eva Marie (27. april 2012). «Psykiater endrer syn på Breivik». NRK. Besøkt 16. mars 2025. 
  10. ↑ NRK (16. mars 2025). «Psykiateren Einar Kringlen (93) er død». NRK. Besøkt 16. mars 2025. 
  11. ↑ Tildelinger - Einar Kringlen - kongehuset.no
  12. ↑ Retterstøl, Nils (28. september 2014). «Einar Kringlen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 25. januar 2019. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Einar_Kringlen&oldid=583678»