Turingtest: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
(Oppdaterte artikkelen for å fjerne utdaterte utsagn i et felt som utvikler seg med stor fart.) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I enkelhet gikk Turingtesten ut på at et [[menneske]] («dommeren») kommuniserer med en datamaskin eller et annet menneske ved hjelp av kun tastatur og skjerm. Kommunikasjonen kan være om alle mulige tema, og vare mange timer. Dommeren kan ikke se om det er en maskin eller et menneske som skriver på den andre terminalen. Hvis dommeren ikke kan avgjøre om den eller det vedkommende kommuniserer med er en maskin eller et menneske, sier Turing at maskinen har bestått testen og må regnes som intelligent. |
I enkelhet gikk Turingtesten ut på at et [[menneske]] («dommeren») kommuniserer med en datamaskin eller et annet menneske ved hjelp av kun tastatur og skjerm. Kommunikasjonen kan være om alle mulige tema, og vare mange timer. Dommeren kan ikke se om det er en maskin eller et menneske som skriver på den andre terminalen. Hvis dommeren ikke kan avgjøre om den eller det vedkommende kommuniserer med er en maskin eller et menneske, sier Turing at maskinen har bestått testen og må regnes som intelligent. |
||
Ingen maskin har hittil vært i nærheten av å klare turingtesten. Alan Turing selv trodde at en maskin skulle klare en tidsbegrenset test rundt århundreskiftet (i [[2000]]), men ble ikke sannspådd. Det har vist seg å være langt vanskeligere å lage intelligente datamaskiner enn det han og andre forestilte seg i årene rundt 1950. |
|||
Turing mente at den menneskelige hjerne hadde en hukommelse på ca. en milliard tegn og rundt en milliard operasjoner per sekund. Flere forskere mener i dag at dette var et estimat som lå minst en million ganger for lavt. Man regner nå{{når}} ofte at menneskehjernen har 10<sup>16</sup> (ti millioner milliarder) operasjoner per sekund og ca. 10<sup>16</sup> biters lager.{{tr}} |
Turing mente at den menneskelige hjerne hadde en hukommelse på ca. en milliard tegn og rundt en milliard operasjoner per sekund. Flere forskere mener i dag at dette var et estimat som lå minst en million ganger for lavt. Man regner nå{{når}} ofte at menneskehjernen har 10<sup>16</sup> (ti millioner milliarder) operasjoner per sekund og ca. 10<sup>16</sup> biters lager.{{tr}} |
||
Det tidligere ble antatt at ingen maskin hadde klart å bestå Turing-testen. Imidlertid har nyere utviklinger innen kunstig intelligens utfordret denne oppfatningen. I 2024 viste en studie at GPT-4, en avansert språkmodell utviklet av [[OpenAI]], ble oppfattet som menneskelig i 54% av tilfellene under en fem minutters samtale, noe som indikerer at GPT-4 kan passere Turing-testen under visse betingelser. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=People cannot distinguish GPT-4 from a human in a Turing test|doi=10.48550/arXiv.2405.08007|url=https://arxiv.org/abs/2405.08007?utm_source=chatgpt.com|dato=2024-05-09|fornavn=Cameron R.|etternavn=Jones|etternavn2=Bergen|fornavn2=Benjamin K.|besøksdato=2025-02-24}}</ref> |
|||
Det er selvfølgelig ikke bare å lage kraftige nok datamaskiner for å lage intelligens. Man må også lage de riktige programmene, og dette kan ta flere tiår. [[Ray Kurzweil]] har veddet på at en datamaskin vil være intelligent og klare turingtesten innen [[2030]]. De fleste eksperter synes å mene at selv dette er for tidlig. |
|||
Det er viktig å merke seg at det har vært tidligere påstander om at maskiner har bestått Turing-testen. For eksempel hevdet chatboten Eugene Goostman i 2014 å ha bestått testen ved å overbevise 33% av dommerne om at den var menneskelig. Denne påstanden ble imidlertid møtt med skepsis, og mange eksperter stilte spørsmål ved gyldigheten av resultatene og testens gjennomføring. <ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Eugene Goostman|url=https://en.m.wikipedia.org/wiki/Eugene_Goostman?utm_source=chatgpt.com|oppslagsverk=Wikipedia|dato=2024-07-05|besøksdato=2025-02-24|språk=en}}</ref> |
|||
Disse hendelsene illustrerer at mens enkelte AI-systemer har vist evne til å etterligne menneskelig samtale til en viss grad, er det fortsatt debatt om hvorvidt de virkelig oppnår menneskelig nivå av forståelse og bevissthet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.wildfirepr.com/blog/can-ai-really-pass-the-turing-test|tittel=Can AI really pass the Turing test?|besøksdato=2025-02-24|språk=en-GB|verk=Wildfire}}</ref> |
|||
8. juni 2014 meldte imidlertid [[Dagbladet]] at dataprogrammet "Eugene Goostman" kjørt på en "superdatamaskin" utviklet av russiskfødte Vladimir Veselov (USA) og ukrainske Eugene Demtsjenko (Russland) 7. juni 2014 som den første (fem maskiner ble testet), skal ha bestått Turing-testen ved å overbevise juryen om at den er et menneske, en 13 år gammel gutt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2014/06/08/nyheter/utenriks/storbritannia/alan_turing/turingtest/33733145/|tittel=Dataprogram besto Turing-testen|besøksdato=2016-12-11|verk=Dagbladet.no}}</ref> |
|||
== Se også == |
== Se også == |
||
Sideversjonen fra 24. feb. 2025 kl. 02:41
Turingtest, etter Alan Turing, er en test for å sjekke om en datamaskin kan utøve intelligent adferd. Alan Turing offentliggjorde i oktober 1950 en artikkel «Computing machinery and intelligence» i tidsskriftet Mind hvor han beskrev en test for å sjekke en maskins muligheter for å utføre en menneskelignende samtale, men det var først senere at testen fikk navn etter ham.
Turingtesten er en adferdstest, hvor man sier at hvis maskinen opptrer intelligent, så er den også intelligent, med alt hva det innebærer. Påstanden har innebygde problemer,[hvilke?] noe også Turing selv innrømmet.
I enkelhet gikk Turingtesten ut på at et menneske («dommeren») kommuniserer med en datamaskin eller et annet menneske ved hjelp av kun tastatur og skjerm. Kommunikasjonen kan være om alle mulige tema, og vare mange timer. Dommeren kan ikke se om det er en maskin eller et menneske som skriver på den andre terminalen. Hvis dommeren ikke kan avgjøre om den eller det vedkommende kommuniserer med er en maskin eller et menneske, sier Turing at maskinen har bestått testen og må regnes som intelligent.
Turing mente at den menneskelige hjerne hadde en hukommelse på ca. en milliard tegn og rundt en milliard operasjoner per sekund. Flere forskere mener i dag at dette var et estimat som lå minst en million ganger for lavt. Man regner nå[når?] ofte at menneskehjernen har 1016 (ti millioner milliarder) operasjoner per sekund og ca. 1016 biters lager.[trenger referanse]
Det tidligere ble antatt at ingen maskin hadde klart å bestå Turing-testen. Imidlertid har nyere utviklinger innen kunstig intelligens utfordret denne oppfatningen. I 2024 viste en studie at GPT-4, en avansert språkmodell utviklet av OpenAI, ble oppfattet som menneskelig i 54% av tilfellene under en fem minutters samtale, noe som indikerer at GPT-4 kan passere Turing-testen under visse betingelser. [1]
Det er viktig å merke seg at det har vært tidligere påstander om at maskiner har bestått Turing-testen. For eksempel hevdet chatboten Eugene Goostman i 2014 å ha bestått testen ved å overbevise 33% av dommerne om at den var menneskelig. Denne påstanden ble imidlertid møtt med skepsis, og mange eksperter stilte spørsmål ved gyldigheten av resultatene og testens gjennomføring. [2]
Disse hendelsene illustrerer at mens enkelte AI-systemer har vist evne til å etterligne menneskelig samtale til en viss grad, er det fortsatt debatt om hvorvidt de virkelig oppnår menneskelig nivå av forståelse og bevissthet.[3]
Se også
Referanser
- ↑ Jones, Cameron R.; Bergen, Benjamin K. (9. mai 2024). «People cannot distinguish GPT-4 from a human in a Turing test». doi:10.48550/arXiv.2405.08007. Besøkt 24. februar 2025.
- ↑ «Eugene Goostman». Wikipedia (på English). 5. juli 2024. Besøkt 24. februar 2025.
- ↑ «Can AI really pass the Turing test?». Wildfire (på English). Besøkt 24. februar 2025.