Aage Gerhard Skavlan: Forskjell mellom sideversjoner
(→Verk) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
|
Siste sideversjon per 8. mai 2025 kl. 06:08
Aage Gerhard Skavlan |
---|
Aage Gerhard Skavlan (1847–1920) var en norsk teolog og historiker. Han var sønn av presten Aage Schavland og Gerhardine Pauline Bergh.[1] Familienavnet kommer fra gården Skavlan i Snåsa og Aage Schavlands etterkommere gikk over til denne stavemåten.[2][3][4][5]
Skavlan ble utdannet ved katedralskolen i Trondheim, og tok teologisk embetseksamen i 1872. Han arbeidet først som lærer før han i 1877 fikk statsstipend for å forske på Norges historie. Forskningsarbeidet ble utført blant annet ved opphold i Lund og i København. Et viktig verk var blant annet Norge i 1814. En Nydannelses Historie (1882).[6][7]
Aage Gerhard Skavlan ble født i Herøy på Sunnmøre der faren var sogneprest 1844-1861.[8] Han var bror av presten Sigvald Skavlan, ingeniøren Harald Skavlan og litteraturhistoriker Olaf Skavlan, onkel av Einar Skavlan[9][10][11] og svoger av politikeren Ludvig Daae.[12][13]
Verk[rediger | rediger kilde]
- Claus Fasting. Til Bergens Historie. 1877
- Historiske Billeder fra den nyere Tid i Norge, Danmark ogtildels Sverige. 1878
- Norge i 1814. En Nydannelses Historie . 1882
- Indledning til Norges statsdannelse i 1814. 1884 (foralget Olaf Huseby)[14]
- Schweizernes Frihedskamp og Edsforbundets Dannelse. 1890
- Kulturbilleder. Fra Norges nyere historie. 1892
- Norges Uafhængighedserklæring i 1814. Aarets Historie indtil Eidsvoldsforfatningen. 1895
- Træk af Norges nyere historie. 1899 (forlaget J.M. Stenersen).[15]
- Jordbaneprøvt verdenshistorie. 1908
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer, s.218.
- ↑ Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere: 1837 til 1919. Trondhjem: Adresseavisens bogtrykkeri.
- ↑ «Skavlan – norsk slekt». Store norske leksikon (på norsk). 22. februar 2017. Besøkt 6. oktober 2018.
- ↑ Aagaat Daae: Stamtavle over familien Daae i Norge. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.
- ↑ Einar Skavlan. Oslo: Dagbladet. 1954.
- ↑ «931-932 (Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 25. Sekt - Slöjskifling)». runeberg.org (på svenska). 1917. Besøkt 26. oktober 2024.
- ↑ Haukaas, Kaare (1992). Den norske rettslitteraturen - og dei som skreiv han. Oslo: [Det juridiske fakultetsbibliotek].
- ↑ Einar Skavlan. [Oslo]: [Dagbladet]. 1954.
- ↑ «Skavlan – norsk slekt». Store norske leksikon (på norsk). 18. juni 2024. Besøkt 26. oktober 2024.
- ↑ Hustvedt, Kjersti (18. juni 2024). «Einar Skavlan». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 26. oktober 2024.
- ↑ Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer, s.218.
- ↑ Aagaat Daae: Stamtavle over familien Daae i Norge. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.
- ↑ Mardal, Magnus A. (18. juni 2024). «Ludvig Daae». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 26. oktober 2024.
- ↑ Skavlan, Aage (1884). Indledning til Norges statsdannelse i 1814. Kristiania: Olaf Huseby & Olaf Olsen.
- ↑ Skavlan, Aage (1899). Træk af Norges nyere historie. Kristiania: J.M. Stenersen.