Haraldskvedet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
omgjørWikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
734 redigeringer
→De 23 versene i Haraldskvedet: legger til referanser
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 26. jan. 2026 kl. 11:02

En valkyrje snakker med en ravn, av Anthony Frederick Augustus Sandys, 1862.

Haraldskvedet eller Haraldskvadet (norrønt: Haraldskvæði), er et gjenskapt hyllingsdikt til Harald Luva satt sammen av uavhengige dikt. Det er tilskrevet både Torbjørn Hornklove, Tjodolf fra Kvine og Audun illskælda.

Det antas at Luva og «Harald Luva» («Harald den lurvete») var tilnavn på Harald Hårfagre.[1]

Kvadet tidfestes til rundt år 900.[2][3] Det er dermed ett av de eldste skaldekvadene vi kjenner.

Diktet er ett av flere som blir kalt Ravnemål (norrønt: Hrafnsmál) fordi en ravn er blant de talende. Titlene Haraldskvadet eller Ravnemål forekommer ikke i middelalderens tekster; dette er nyere titler.[4] Delen om slaget i Hafrsfjord omtales også som Hafrsfjordkvadet og skildrer sjøslaget. Andre deler beskriver livet i kongens krets. Det inneholder flere historiske og kulturhistoriske opplysninger.

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Haraldskvedet slik vi kjenner det i dag, er satt sammen av Finnur Jonsson i bokverket Norsk-islandsk skjaldedigtning og består av 23 strofer funnet i ulike håndskrifter.

De viktigste kildene er:[5]

  • Fagrskinna som inneholder strofe 1-6 og 15-23 – i alt 15 strofer som tilskrives Torbjørn Hornklove.
  • Fagrskinna inneholder videre strofe 7-11 som tilskrives Tjodolf fra Kvine.
  • Snorre Sturlason gjenforteller strofe 6-11 og strofe 14 i Heimskringla, som tilskrives Torbjørn Hornklove.
  • Snorre Sturlason gjenforteller strofe 11 og 12 i Den yngre Edda som tilskrives Tjodolf fra Kvine.
  • Strofe 13 og 14 gjenfortelles i Flatøybok som tilskrives Tjodolv den kvinværske.
  • Strofe 21 gjenfortelles i Flatøybok og tilskrives Audunn illskælda.

De fleste kildene tilskriver Tjodolv fra Kvine strofene 7–14. Det tyder på at de kommer fra et annet dikt enn de øvrige. Strofene (7–12), som handler om slaget i Hafrsfjord, synes å ha vært diktet like etter slaget, mens de andre skildrer livet i kongens krets.

Ingen av sagaforfatterne ser ut til å kjenne til alle strofene, og de fleste synes ikke å ha ment at de stammet fra det samme diktet.[6]

Verseformer og omskrivinger

[rediger | rediger kilde]

Diktet er for det meste komponert i versemålet Dróttkvætt.

Haraldskvedet kombinerer trekk fra eddadiktningen med den kunstferdige språkbehandlingen som karakteriserer skaldediktningen. Som andre skaldedikt er teksten svært rik på kjenninger (poetiske omskrivninger) og billedlige uttrykk. Et typisk eksempel er kjenningen «Frøys lek» for «kamp», hvor den fredsommelige fruktbarhetsguden Frøys «lek» ironisk betegner krigersk aktivitet.

Oppbyggingen i tre deler

[rediger | rediger kilde]

Haraldskvedet kan deles i tre deler:

  • I del 1 ber dikteren om taushet som i Voluspå, og dernest blir valkyrja og ravnen presenterte. Resten av diktet er formet som en dialog mellom disse to, hvor valkyrien spør og ravnen svarer.
  • Del 2 handler om slaget i Hafrsfjord. Her blir kampviljen og motet til hovedpersonen rost, mens motstanderne blir skildret med ironi og hån.
  • I del 3 spør valkyrien om forholdene ved hirden til Harald, som så blir skildret i rosende ordelag, men også kritisk og med ironi.

Noen deler kvadet i fire deler.

Jón Helgason uttrykte tvil om at kvadet var bevart uendret i muntlig tradisjon gjennom tre århundrer.[7]

De 23 versene i Haraldskvedet

[rediger | rediger kilde]

Tekstene i Fagrskinna og Heimskringla er nesten identiske, og har nok et felles skriftlig kildegrunnlag. Oversetterne tolker tekstene litt forskjellig. Det er særlig vers 11 som er vanskelig. å oversette direkte. De aktuelle strofene er i oversettelser:[8] [9] [10] [11] [12] [13] [14]

1. Lytt, krigere! Jeg skal fortelle om kong Harald den rike og hans våpenbragder. Jeg vil gjengi det jeg hørte fra en lys, langhåret jomfru som snakket med en ravn.[15] [16] [17] Dette er åpningsstrofen, hvor skalden presenterer seg og setter scenen. "Ringbærere" (hringberendr) refererer til krigere som bærer gullringer som belønning fra kongen. Den "hvite, hårkledde jomfruen" (hvíta, haddbjarta) er en valkyrje som fører dialog med en ravn om Harald bedrifter.

2. Valkyrien virket klok, mennene viste ingen interesse eller reaksjon overfor henne, selv om hun var så vakker å se på - hun som kunne fuglespråket. Hun hilste på ravnen som hadde glødende øyne og hvit hals, Hymirs skallekløyver, som satt på klippekanten.[18] [19] [20][21]

3. Hva feiler dere, ravner? Hvor kommer dere fra med blodige nebb så tidlig på dagen? Kjøtt henger i klørne, dødslukt strømmer fra gapene; jeg tror dere i natt var der hvor dere visste det lå lik. [22] [23] [24]

4. Da rettet ravnen seg opp og tørket nebbet, ørnens edsbror, og tenkte på svaret: Harald har vi fulgt, Halfdans sønn, den unge ættlingen, siden vi kom ut av egget. [25] [26] [27] Ørnens edsbror er en omskriving for ravnen - begge er åtselfugler.

5. Jeg tenkte du kunne kjenne kongen, han som bor blant kvinnene, nordmennenes herre, som råder over dype kjøler, røde spydskaft og røde skjold, tjærede årer og skumsprøytede seil. [28] [29] [30] Det er vanlig å tolke Kvinnum som et stedsnavn, men det er mer trolig dativ av ordet kvinne, - enn et ukjent stedsnavn. I de muntlige overlevingene var det ikke store bokstaver, komma, punktum eller linjeskifter.[31] [32] [33]

6. Ute under åpen himmel vil han holde julegilde, dersom han skal råde alene, den fremsynte kongen, og drive Frøys lek; som ung foraktet han å varme seg ved ilden og sitte inne i varme kammer eller våte dunfylte senger. [34] [35] [36]

7. Hørte du i Hafrsfjord - drønn av drotters dyst - kongens kunster - med Kjøtve den rike - Knarrer kom østfra - lystne på kamp - med gapende hoder - og utskårede stavnbord..[37] [38] [39] [40] Knarrer er langskip.

8. De var lastet med krigsmenn - og hvite skjold - med britiske spyd - og velske sverd - Berserker brølte - der striden raste - ulvhedner ulte - og våpen klang.[41] [42] [43] [44]

9. De utfordret den djerve - som lærte dem å flykte - østmennenes hersker som bor på Utstein. Da strid kunne ventes, vendte han skipene; de hamret på skjold før Haklang falt.[45] [46] [47] [48] [49] [50]

10. Lei ble da den halsdigre høvdingen av å forsvare landet mot Luva - han tok holmen til skjold - de kastet seg under toftene, de sårede, stakk baken i været og satte hodet ned i kjølen.[51] [52] [53] [54] Kjøtve (den halsdigre) prøvde å forsvare sitt territorium mot Luva , men ga til slutt opp og flyktet.

11. På ryggen lot de skjoldene skinne - steinene haglet over dem - kloke krigere som brukte skjoldene til beskyttelse. Østmennene rømte østover og løp over Jæren hjem fra Hafrsfjord, lengtende etter å drikke mjød.[55] [56] [57] [58] [59]

12. De falne lå der på sanden, viet til den enøyde guden. Vi gledet oss over slike heltegjerninger.[60] [61] [62] Den enøyde guden er Odin. 'Friggs faðmbyggvi' (den som bor i Friggs favn) er en poetisk omskrivning for Odin, Friggs ektemann.

13. Noe annet skal Ragnhilds tjenestepiker ha å snakke om ved drikkelagene - de hovmodige kvinnene - enn at dere har sett krigere som Harald har sultet for blod, mens deres menn føder ulvene. [63] [64][65] [66] Ragnhild kan være Haralds mor eller kone. Det er en hånlig sammenligning mellom de beseirede krigernes elendige situasjon og tjenestepikenes gode kår ved det kongelige hoffet.

14. Den høybårne kongen avviste både holmrygenes og hordenes jomfruer, hver eneste av de vakre kvinnene og av Helges ætt, da han tok den danske kvinnen. [67] [68] [69] Holmryger er trolig fra øyene i Ryfylke.[70] Horda viser trolig til Hordaland eller horder. [71]

15. Hvor gavmild er den strålende krigeren mot sine dyktige menn som forsvarer landet? [72] [73] [74]

16. Rikelig belønnet er krigerne som kaster terninger i Haralds gård; de er utstyrt med rikdom og vakre sverd, med hunnisk metall og østlige, kvinnelige treller. [75] [76] [77]

17. De er ivrige når de kan vente kamp, raske til å springe opp og gripe årene. Jeg vet de sterke ror kraftig over bølgene, når kongen befaler. [78] [79] [80] Dette beskriver sjøfolk som er klare til å dra til sjøs - de er ivrige etter å løsne tømmene, bøye årene og dra av sted. De mektige vil trolig drive dem bort med kloke avtaler i stedet for kamp.

18. På klærne og gullringene kan man se at de er kongens venner: de har røde skinnkapper med vakre striper, sølvinnlagte sverd, ringvevde brynjer, forgylte sverdbelter og utskårne hjelmer, armringer som Harald ga dem. [81] [82] [83]

19. Se på utstyret og gullringene til dem som står kongen nær: røde kapper med vakre tekstildekorer, sølvinnlagte sverd, ringbrynje, forgylte støvler og graverte hjelmer, og håndringer som Harald ga dem. [84] [85] [86] Dette beskriver den rikdommen og det praktfulle utstyret som Haralds menn har mottatt som gaver fra kongen - fine klær, våpen og smykker som viser deres høye status.

20. Om berserkenes kår vil jeg spørre ravnen. Du blodsmaker, hvordan har de kampglade menn det når de går i strid? [87] [88] [89] [90]

21. Ulvhedner kalles de som bærer blodige skjold i kampen; de rødfarger spydene når de kommer til strid; der er de stilt sammen til kamp; der vet jeg den kloke fyrsten setter sin lit bare til dristige menn som hogger i skjold. [91] [92] [93]

22. Om spillemenn og gjøglere har jeg bare spurt deg litt. Hvilken gjestfrihet har Andaðr og hans følge i Haralds hus? [94] [95] [96]

23. At hunden elsker Andaðr og gjør narr av den øreløse, mens kongen ler; det finnes også andre som skal bære brennende spon over ilden; med flammende hjelmer kjemper de i tett kamp - disse steinhoggerne. [97] [98] [99] [100] Steinhoggerne kan være et skjellsord for lavstatus underholdere. Verset virker forvirrende og er muligens en ødelagt tekst som beskriver kaos og vold, med referanser til brennende objekter og kamp.

Haraldskvedet om Harald og hans folk

[rediger | rediger kilde]
  • Harald er ifølge diktet sønn til Halvdan. Han blir i en variant av kvadet kalt ungum ynglingi («den unge yngling»). Det er bevart to varianter av vers 4 i Haraldskvedet som gir forskjellig innhold. Bjarne Fidjestøl mente at ordet yngling (ungum ynglingi) i den ene varianten trolig er feil. Fidjestøl regnet derfor den andre varianten (ungum eðlingi) som den originale teksten.[101] [102]
  • Harald bodde i følge vers 5 på Kvinnum eller blant kvinner, mens seierherren Luva (vers 9) bodde på Utstein. Forholdet mellom disse to identitetene er uklart.
  • Harald som var sønn av Halvdan, kalles dróttin norðmanna («nordmenns drott») i vers 5. Det er mulig at dette er et senere tillegg, da utsagnet er påfallende presist sammenlignet med resten av diktet som bruker mer poetiske omskrivninger (kjenninger). Til sammenligning er allvalds austmanna (vers 9) mer rytmisk og poetisk, mens dróttin Norðmanna virker mer som prosa. Ordene kan ha blitt lagt av sagaskrivere for å knytte diktet uttrykkelig til Harald Hårfagre.
  • Seierherren i slaget i Hafrsfjord blir kalt Lúfa («Luva»), og bodde på Utstein. Han kalles allvalds austmanna («herre over østmenn»), som indikerer at han beseiret østmennene. Motstanderne i Hafrsfjord kommer østfra i knarrer, lastet med krigsmenn og hvite skjold. De kalles austkylfur («austkøller») og rømmer østover Jæren etter nederlaget. De som navngis er Kjotve og Haklang. Kjøtve kalles både "den rike" og hånlig "den halsdigre".
  • «Østmenn» (austmenn) var en betegnelse som islendinger og den norrøne befolkningen på de skotske øyene brukte om nordmenn fra det skandinaviske fastlandet, særlig fra 1000-tallet.[103] Både austmanna og dróttin Norðmanna kan være senere islandske tillegg. Det er lite sannsynlig at en norsk poet i hoffet ville ha brukt slike ord. Perspektivene er fra Island eller en annen utenforstående. Alle de tre aktuelle skaldene for kvadet var norske.
  • Diktet omtaler krigere som berserker og ulvhedner.
  • Kongen vraker kvinner fra Rogaland og Hordaland, og tok i stedet en dansk kone. Ragnhild omtales, men det er uklart om hun er Haralds mor eller kone.
  • Skaldene har høy status i Haralds hird.
  • Harald er svært gavmild overfor mennene sine, som får ringer av gull, rikt prydede skjold, «hunlandsk malm» (spyd?) og trellkvinner fra øst med mer.
  • Det spilles med terninger i Haralds tun.
  • Spillemenn og narrer underholdt hoffet. En av narrene het Andad.
  • Diktet taler om jól drekka («å drikke jul»). Det er den eldste kilden vi har om julefeiring.[104]

Haraldskvedet om norrøn tro

[rediger | rediger kilde]

Haraldskvedet gir innblikk i norrøn tro og religiøs praksis:

  • En valkyrje er sentral i kvadet. Det er en overnaturlig kvinne som forstår fuglespråk som leder samtalen med en ravn om krigerne. Dette speiler norrøne forestillinger om valkyrier som Odins sendebud som velger hvem som skal falle i kamp.
  • Flere steder vises direkte tilknytning til Odin. De falne i Hafrsfjord-slaget er "viet til den enøyde guden" (vers 12), altså Odin. Han beskrives som den bor i Friggs favn. Ravnene presenteres som "ørnens edsbror". Begge er åtselfugler knyttet til Odin. Hele rammen med ravner som forteller om kamp peker mot Odins to ravner Hugin og Munin
  • I vers 6 nevnes at Harald vil "drive Frøys lek". Det er en omskrivning for kamp. Dette viser hvordan krigshandlinger ble sett i sammenheng med fruktbarhetsguden Frøy.
  • Kvadet nevner at Harald vil "holde julegilde ute under åpen himmel" (vers 6). Det viser at julefeiringen var en tradisjon i førkristne Norge, trolig knyttet til midtvinterblotet.

Samlet gir kvadet et bilde av en levende religiøs praksis der guder, valkyrier og overnaturlige vesener var integrert i forståelsen av krig, død og kongelig legitimitet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Krag, Claus: «Harald 1. Hårfagre» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 21. oktober 2024 fra [1]
  2. ↑ Ármann Jakobsson: universitetet på Island: Haraldskvæði, the literary encyclopedia
  3. ↑ [2] Finnur Jonsson: Haraldskvæði (Hrafnsmál), heimskringla.no
  4. ↑ Ármann Jakobsson: universitetet på Island: Haraldskvæði, the literary encyclopedia
  5. ↑ Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.
  6. ↑ Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed», Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), s. 220-21
  7. ↑ Jón Helgason: Haraldskvæði, Tímarit Máls og Menningar (1946), side 131 - https://timarit.is/page/6272873?iabr=on#page/n21/mode/2up
  8. ↑ Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, kapittel 18, side 48f
  9. ↑ Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972, side 24ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.
  10. ↑ Finnur Jonssons rekonstruksjon på norrønt er her: https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1).
  11. ↑ Hallvard Magerøy: Den norrøne litteraturen. 6 : Dikt og prosa, 1963 - https://www.nb.no/items/72c5ae69c02bac3bcc35b311622dbc76?page=17&searchText=haraldskvedet. Denne oversetter vers 12.
  12. ↑ Eldbjørg Haug: Utstein kloster - og Klosterøys historie, 2005, side 53.
  13. ↑ Engelsk oversettelse: R. D. Fulk 2012, ‘ Þorbjǫrn hornklofi, Haraldskvæði (Hrafnsmál)’ in Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, p. 91. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1436> (accessed 15 August 2025)
  14. ↑ Bokmålsoversettelsen bygger delvis på ideene som framkommer i Arne Kvitrud: Erlingflokkr – oversettelser av skaldekvad med bruk av Claude KI, Stavanger 5.5.2025 - https://kvitrud.no/2025-05-04%20Erlingflokkr%20%E2%80%93%20oversettelser%20av%20vers%20med%20bruk%20av%20KI.pdf
  15. ↑ Hlýði hringberendr, meðan frá Haraldi, segik odda íþróttir, enum afarauðga; frá mǫ́lum munk segja, þeims ek mey heyrða, hvíta, haddbjarta, es við hrafn dœmði.
  16. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Sværdbærerne lytte til, medens jeg om Harald, den hovedrige, fortæller oddenes idrætter; jeg vil meddele de ord, jeg hørte af en mø, lys og hvidhåret, som talte med en ravn.
  17. ↑ R. D. Fulk oversetter som: Let sword-bearers [WARRIORS] listen, while I recount feats of weapon-points concerning Haraldr the exceedingly wealthy. I shall recount the words that I heard a white, bright-haired girl [utter] when she spoke with a raven.
  18. ↑ Vitr þóttisk valkyrja, verar né óru þekkir svá enni fránleitu, es foglsrǫdd kunni; kvaddi en glæhvarma ok en kverkhvíta Hymis hausrofa, es sat á horni vinbjarga.
  19. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Vis mente valkyrjen at være, som forstod fuglestemme; mænd (ægtemænd) var hende, den hvasöjede, ikke kære; hun med de lyse öjenhår og den hvide hals hilste ravnen, som sad på eng-klippernes pynt.
  20. ↑ R. D. Fulk oversetter som: The valkyrie thought herself wise; men were not pleasing to the aggressive maid, who understood the voice of the bird. The white-throated and the bright-eyelashed one greeted the skull-picker of Hymir <giant> [RAVEN], which sat on the edge of a cliff.
  21. ↑ Hymis hausrofa er en kjenning for ravnen. Hymir var jotunen Hyme, og "skallekløyver" er ravnens evne til å hakke hull i skaller for å spise hjerner.
  22. ↑ Hvat es yðr hrafnar? Hvaðan eruð ér komnir, með dreyrgu nefi, at degi ǫndverðum? hold loðir yðr í klóm, hræs þefr gengr ór munni, nær hykk í nǫ́tt bjogguð, því's vissuð nái liggja.
  23. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Hvor står det til med eder, ravne?, hvorfra er I komne så tidlig på dagen med blodigt næb?; kødtrævler hænger i eders klør, liglugt står ud af eders næb; I har nok i nat været tilstede der, hvor I vidste lig ligge.
  24. ↑ R. D. Fulk oversetter som: What is the matter with you, ravens? From where have you come with gory beaks at break of day? Flesh hangs from your claws; the stench of carrion comes from your mouths; I think you lodged last night near where you knew corpses were lying.
  25. ↑ Hreyfðisk enn hǫsfjaðri, ok of hyrnu þerði, arnar eiðbróðir, ok at andsvǫrum hugði: Haraldi vér fylgðum, syni Halfdanar, ungum ynglingi, síðan ór eggi kómum.
  26. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Den mørkfjærede bevægede sig og törrede sit næb, örnens fostbroder, og tænkte på svar: Harald, Halfdans sön, den unge Yngve-ætling, har vi fulgt, fra vi krøb ud af ægget.
  27. ↑ R. D. Fulk oversetter som: The grey-feathered sworn-brother of the eagle [RAVEN] gloated and wiped its bill, and gave thought to an answer: ‘We have followed Haraldr son of Hálfdan, the young king, since we emerged from the egg.
  28. ↑ Kunna hugðak þik konung, þanns á Kvinnum býr, dróttin Norðmanna, djúpum ræðr kjólum, roðnum rǫngum, ok rauðum skjǫldum, tjǫrguðum ǫ́rum, ok tjǫldum drifnum.
  29. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Jeg trode du kendte den konge, som bor på Kvinne, Nordmændenes fyrste, som råder over dybe skibe, (med) de røde spanter og røde skjolde, tjærede årer og skumbestænkte telte.
  30. ↑ R. D. Fulk oversetter som: I thought you would recognise the king, the one who lives at Kvinnar, lord of Norwegians [NORWEGIAN KING = Haraldr]; he commands deep ships, reddened shield-rims and red shields, tarred oars and foam-spattered awnings.
  31. ↑ Magnus Olsen (Magnus Olsen: Om Harald Haarfagres Kongsgaarde: en tekstrettelse til Haraldskvædi str. 5. 2. Maal og minne, 1913, hefte 5.) mente at Kvinnum var en feillesning for «kormt» (Karmøy). Kvinnum og kormt har ingen åpenbar språklig nærhet; og en må anta flere samtidige feil for at det skal bli rett. Selv om Karmøy i følge Snorre er et mulig bosted for Harald, passer navnet dårlig språklig, og det er heller ikke noe i diktet ellers som peker mot Karmøy.
  32. ↑ Halvard Lie (Hallvard Lie: Hvor bodde Harald Hårfagre ifølge Haraldskvædi 5? Arkiv för nordiske flologi, bind 71, 1956, side 25–27.) mente det var selvmotsigende at en kongsgård på land skulle omtales i vers 5, og tolket derfor verset som beskrivelse av en sjøkonge. Han foreslo at «á Kvinnum» kunne være en forvanskning av «á knúum» = på skipene. Ordet er brukt i Den yngre Edda. En slik endring ville gi en mer maritim sammenheng. Linjen þann es á Kvinnum býr er i samsvar med versemålet dróttkvætt slik den står. Knúum innfører et ekstra bokstavrim på k som ikke hører hjemme i de to linjene. Kunna, konung og knúum gir for mange stavrim. Knúum i linje 2 forsøker å delta i stavrimet i linje 1, men på feil sted. Kvinnum begynner derimot med kv-, som ikke regnes som d, et samme bokstavrimet som k-, og forstyrrer derfor ikke mønsteret.
  33. ↑ Arne Kvitud: Hvor bodde Harald Luva på https://kvitrud.no/2026-01%20Luvas%20bosted.pdf skrev at det eneste norrøne ordet som passer med dativsformen kvinnum er kvinna (kvinne). Oversettelsen blir da «den som bor hos kvinnene». Dette løser ikke umiddelbart Lies problem med den maritime sammenhengen – tvert imot forsterkes avstanden mellom det hjemlige hos kvinnene og den krigerske, maritime beskrivelsen av kongen i resten av verset. Ordet kvinna kan tenkes å ha en maritim betydning vi ikke kjenner – for eksempel som navn på skjær eller holmer – men uten ytterligere kilder blir dette spekulativt. Det er likevel ikke slik at hele verset er maritimt. Linje 1–2 (med Kvinnum) er ikke i en maritim sammenheng, og á Kvinnum býr passer derfor inn. Linje 3–8 er derimot i en maritim sammenheng. Linje 1–2 trenger derfor ikke stå i en maritim sammenheng. I dróttkvætt er det vanlig med mønsteret «kongen bor på X», der kvinner passer dårlig inn. Kvinne tolkningen er språklig riktig, men uvanlig i skaldedikt. En annen tolkning er at «hos kvinnene» kan vise til at Harald hadde mange koner og friller. Snorre og Egils saga hevdet at Harald flyttet hirden mellom fem navngitte gårder. Hvis disse gårdene var der kongen hadde sine kvinner, kan «den som bor hos kvinnene» bety den som holder til i sine kvinners bosteder. Dette kan passe for en konge som reiser mellom kvinner plassert strategisk langs kysten. Dette kan imidlertid være en ringslutning dersom de fem gårdene baserte seg på en tolkning av vers 5.
  34. ↑ Úti vill jól drekka, ef skal einn ráða, fylkir enn framlyndi, ok Freys leik heyja; ungr leiddisk eldvelli, ok inni at sitja, varma dyngju, eða vǫttu dúns fulla.
  35. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Ude vil han holde julegilde, hvis han ene må råde, den höjtstræbende fyrste, og holde Frøsleg (kamp); som barn var han ked af at bage sig ved ilden og at sidde inde, af den varme kvindestue og dunfyldte vanter.
  36. ↑ R. D. Fulk oversetter som: The courageous leader wants to toast the Yuletide out at sea, if he alone has his way, and practise the sport of Freyr <god> [BATTLE]. [When] young he grew tired of cooking by the fire and sitting indoors, of a warm women’s chamber and of mittens filled with down.
  37. ↑ Fagrskinna: Hꝍyrðu i Hafrsfirði -hve hizug barðez - konongr kynstor -við Kiotvan auðlagða - knerrir como austan - kapps um lystir - með ginandum hofðum - oc grofnum tinglum.
  38. ↑ Heimskringla: Heyrðir þú, í Hafrsfirði - hvé hizug barðisk - konungr hinn kynstóri - við Kjötva hinn auðga? - knerrir kómu austan, - kapps um lystir, - með gínundum höfðum - ok gröfnum tinglum.
  39. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Man kunde høre i Hafsfjorden, hvorledes den ætstore konge kæmpede der med Kjötve den rige; skibe var komne østfra begærlige efter kamp, med gabende hoveder og udskårne stavnplader.
  40. ↑ R. D. Fulk oversetter som: Have you heard how the high-born king fought with Kjǫtvi inn auðlagði (‘the Wealthy’) there in Hafrsfjorden? Ships came from the east, eager for battle, with gaping figure-heads and graven prow-boards.
  41. ↑ Fagrskinna: Laðner varo þæir haullda - oc hvitra skiallda - vigra vestrꝍnna - oc valscra sværða - græniaðu bersærkir - grunr var þæim a sinnum - ænn uðu ulfheðnar - oc isar duðu.
  42. ↑ Heimskringla: Hlaðnir váru þeir hölda - ok hvítra skjalda, - vigra vestrœnna, - ok valskra sverða. - Grenjuðu berserkir, - guðr var á sinnum, - emjuðu úlfhéðnar - ok ísarn glumdu.
  43. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : De var ladede med storbønder og hvide skjolde, med vestlandske spyd og vælske sværd; bersærkerne brølte, kampen var i gang, ulvhednerne hylede og rystede spydene.
  44. ↑ R. D. Fulk oversetter som: They [the ships] were loaded with men and white shields, western spears and Frankish swords. Berserks bellowed; battle was under way for them; wolf-skins [berserks] howled and brandished iron spears.
  45. ↑ Fagrskinna: Fræistaðu ens framraða - er þæim flya kændi - allvallz Austmanna - er byr a Utstæini - stoðom nockva bra stillir - er hanum var styriar væne - glommon var a lifðum - aðr en Haklangr felle.
  46. ↑ Heimskringla: Freistuðu hins framráða, - er þeim flýja kendi, - allvalds austmanna - er býr at Útsteini, - stöðum nökkva brá stillir, - er honum var styrjar væni, - hlömmun var á hlífum - áðr Haklangr félli.
  47. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : De vilde prøve den kraftige, der (imidlertid) lærte dem at flygte, Østmændenes hersker, som bor på Utsten; skibene blev satte i bevægelse, da kamp kunde væntes; der var bulder på skjolde, för Hagelang faldt.
  48. ↑ R. D. Fulk oversetter som: They tested the forward-striving mighty ruler of the Norwegians [NORWEGIAN KING = Haraldr], who taught them to flee, who resides at Utstein. The ruler set in motion the stud-horses of Nǫkkvi <sea-king> [SHIPS] when he expected combat; there was thundering on shields before Haklangr fell..
  49. ↑ Frans-Arne Hedlund Stylegar (Frans-Arne Hedlund Stylegar: Et Nordsjøperspektiv på Harald Hårfagre, i boka Herre og drott – konge og sjøkonge, redigert av Dagfinn Skre og Frans Arne H. Stylegar, 2023, side 134f - Et_nordsjoperspektiv_pa_Harald_Harfagre.pdf besøkt 19.1.2026. Han viser til Dagfinn Skre: Sea Kings on the Norðvegr. I Avaldsnes: A Sea-Kings’ Manor in First-Millennium Western Scandinavia, redigert av Dagfnn Skre, Berlin, 2017, side 781–799) viser i 2023 til Dagfinn Skres hypotese om at Harald var en sjøkonge som senere ble landkonge. Stylegar mener så at sammenhengen i vers 9 er maritim. Han skriver at det er fristende å vurdere om uttrykket bor på Utstein (at útsteini) kanskje ikke viser til et bosted i tradisjonell forstand, altså ikke til gården Utstein. Gården har navn etter skjæret Utsteinen. Det finnes flere skjær med tilsvarende navn langs norskekysten. Etter hans oppfatning benyttes ordet på samme vis i en lausvise av Einar Skulason (at sundi útsteins), som er gjengitt i Morkinskinna. Dette er en passende beskrivelse av en sjøkonge som holder til ved utskjæret.
  50. ↑ Arne Kvitud: Hvor bodde Harald Luva på https://kvitrud.no/2026-01%20Luvas%20bosted.pdf mente at i Haraldskvedet vers 1–14 viser til at de fleste versene har en oppbygging der linjene 1–4 danner ett tematisk avsnitt, mens linjene 5–8 utgjør et annet. I enkelte vers forekommer en annen form for motivveksling, der linje 1–2 introduserer tema A, linje 3–4 skifter til tema B, linje 5–6 vender tilbake til tema A (ofte i en ny variant), og linje 7–8 avslutter med tema B. Utstein nevnes i linje 4 i vers 9. Etter hovedmønsteret, hvor linje 1–4 behandles som én tematisk enhet, inngår linje 4 i et ikke maritimt avsnitt. Selv i den alternative varianten, der linje 3–4 utgjør ett tema, forblir linje 4 del av et ikke maritimt avsnitt sammen med linje 3, som heller ikke har maritimt innhold. Býr at Útsteini er et helt normalt ledd i en setning i dróttkvætt. Det følger et kjent oppsett som også brukes andre steder i samme dikt. Byr at útsteini bryter ikke grammatiske regler, men rytmen og trykkfordelingen er utypisk i dróttkvætt. Han konkluderer med at det er trolig at Harald bodde på Utstein i tiden omkring slaget i Hafrsfjord.
  51. ↑ Fagrskinna: Leiddiz þa firir lufo - lanndi at hallda - hilminum halsdigra - holm let ser skilldi - slogoz undir sess þiliur - er sarer varo. - leto upp stiolu stupa - stungu i kiol hofðum.
  52. ↑ Heimskringla: Leiddisk þá fyrir Lúfu - landi at halda - hilmi hinum - álsdigra, - hólm lét sér at skialdi. - Slógusk und sessþiljur, - er sárir váru, - létu upp stjölu stúpa, - stungu í kjöl höfðum.
  53. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Da bleve den halstykke konge ked af at forholde Luva landet; han tog sin tilflugt til holmen som skjold (værn); de, som var sårede, kastede sig ned under rorbænkene, lod deres bag stikke i vejret, men stak næsen ned i kølen.
  54. ↑ R. D. Fulk oversetter som: The fat-necked prince [Kjǫtvi] grew tired then of holding the land against Lúfa (‘Shaggy-locks’) [Haraldr]; he let an islet be a shield to himself. They threw themselves under the bench-planks, those who were wounded; they let their rumps stick up; they plunged their heads into the bilge.
  55. ↑ Fagrskinna: A bake leto blikia - barðer varo griote - Svafnis salnæfrar - sæggir hyggiendi - Ꝍstoz austkylgur - oc um Iaðar liopo - hæim or Hafrsfirði - oc hugðu a miaðar drykkiu.
  56. ↑ Heimskringla: Á baki létu blíkja, - barðir váru grjóti - - Svafnis salnæfrar seggir hyggjandi. - Œstusk auðkylfur - ok um Jaðar hljópu - heim or Hafrsfirði - ok hugðu á mjöðdrykkju.
  57. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Krigerne var så skönsomme, at de lod skjoldene blinke på deres rygge - de blev jo slåede med sten; "østkøllerne" løb som rasende hjem fra Hafsfjorden over Jæderen - de tænkte på mjöddrikken.
  58. ↑ R. D. Fulk oversetter som: Sensible men made shingles of the hall of Sváfnir <= Óðinn> [(lit. ‘hall-shingles of Sváfnir’) = Valhǫll > SHIELDS] gleam on their backs [in flight]; they were pelted with stones. The east-cudgels were stirred up and ran across Jæren, homewards from Hafrsfjorden, and concentrated on mead-drinking.
  59. ↑ Teksttradisjonen er usikker: Fagrskinna har "austkylgur" og Heimskringla har "auðkylfur". "Auðkylfur" virker som et skjellsord eller økenavn - "rikdomskøller" eller "austkøller" (avhengig av lesemåte). Sammensetningen er merkelig: "auð-" kan bety "rikdom" eller være del av "aust-" (øst). "Kylfur" (køller eller klubber) som skjellsord virker påfallende lite poetisk - mer som folkelig hån. Verset er ellers ganske enkelt og fortellende. "Auðkylfur" eller "austkylgur" kan være et senere tillegg eller en folkelig forvrengning. Det kan opprinnelig ha stått noe mer nøytralt, som bare "de rømte østover Jæren hjem fra Hafrsfjord". Skjellsordet kan ha blitt lagt til for å gjøre det tydeligere hvem som tapte - og for å håne dem. Metrisk passer det inn, men innholdet (et plumpt skjellsord i forhold til poetiske kjenninger) skiller seg ut.
  60. ↑ Valr lá þar á sandi - vitinn enum eineygja - Friggjar faðmbyggvi; - fǫgnuðum dǫ́ð slíkri.
  61. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Valen lå der på den sandede bred, bestemt til Friggs enöjede elsker; vi blev glade over en sådan heltegærning.
  62. ↑ R. D. Fulk oversetter som: The slain lay there on the sand, dedicated to the one-eyed embrace-occupier of Frigg <goddess> [= Óðinn]; we welcomed such doings.
  63. ↑ Annat skulu þær eiga ambáttir Ragnhildar dísir dramblátar at drykkjumǫ́lum, an ér séð hergaupur, es Haraldr hafi sveltar valdreyra en verar þeira bræði.
  64. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Noget andet skal Ragnhilds tærner, de stolte kvinder, have at tale om ved drikkelaget end at I har set ulve, som Harald har sultet ved ikke at give dem blod, medens deres egne mænd har fodret dem.
  65. ↑ Krigsgjøk er en kjenning for ravn - gjøken varsler vår og ravnen varsler krig. Valgrevene er krigerne som blir valgt til å dø i kamp.
  66. ↑ R. D. Fulk oversetter som: They shall have other things, Ragnhildr’s ladies-in-waiting, haughty women, for chatter over drink, than that you should see war-lynxes [WOLVES] which Haraldr has starved of the blood of the slain, while their men-folk feed [the wolves].
  67. ↑ Hafnaði Holmrygjum ok Hǫrða meyjum, hverri enni heinversku ok Hǫlga ættar, konungr enn kynstóri, es tók konu ena dǫnsku.
  68. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Han brød med de holmrygske kvinder og Hördernes døtre, hver af de hedemarkske og af Hølges æt, den ætstore konge, som tog den danske kvinde til ægte.
  69. ↑ R. D. Fulk oversetter som: ‘‘The high-born king [Haraldr] who took the Danish wife rejected the Hólmrygir and the maidens of the Hǫrðar, every single one from Hedmark and of the family of Hǫlgi.
  70. ↑ Se Magnus Olsen: Norrøne studier, Oslo, 1938 side 224 - https://www.nb.no/items/a621bec5015ebbbcb1dce99834e2f7c8?page=237&searchText=holmryge.
  71. ↑ "Heinversku" er her oversatt med de vakre. Andre forslag er fra Hedemark. "Hǫlga ættar" er her oversatt som Helges ætt. Det er også foreslått av håløysk ætt. Så oversettelsene er usikre.
  72. ↑ Hversu es fégjafall, þeim es fold verja, ítra ógnflýtir við íþróttarmenn sína?
  73. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Hvor gavmild er krigeren imod sine udmærkede idrætsmænd, som værger hans land?
  74. ↑ R. D. Fulk oversetter som: Strife-displayers [WARRIORS] are greatly enriched, those who cast dice at Haraldr’s court. They are endowed with valuables and handsome treasures, with Hunnish metal and an eastern bondwoman.
  75. ↑ Mjǫk eru reifðir rógbirtingar, þeirs í Haralds túni húnum verpa; féi eru þeir gœddir ok fǫgrum mækum, malmi húnlenzkum ok mani austrœnu.
  76. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : I höj grad begaves de krigere, som i Haralds gård leger med brikker; med gods de begaves og med blanke sværd, med hunnisk malm (spyd?) og østlandske trælkvinder.
  77. ↑ R. D. Fulk oversetter som: Strife-displayers [WARRIORS] are greatly enriched, those who cast dice at Haraldr’s court. They are endowed with valuables and handsome treasures, with Hunnish metal and an eastern bondwoman.
  78. ↑ Þá eru þeir reifir, es vitu rómu væni, ǫrvir upp at hlaupa ok árar at sveigja, hǫmlur at slíta en hái at brjóta; ríkula hykk þá vǫrru þeysa at vísa ráði.
  79. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Da er de fyrige, når de kan vænte kamp, raske til at springe op og böje årene, rive årebåndene itu og knække åretollene. Jeg ved at de kraftig stryger over bølgerne, når kongen vil.
  80. ↑ R. D. Fulk oversetter som: Then they are glad, when they know [there is] prospect of battle, ready to leap up and to bend oars, to break thongs and to shatter oarports; I think they speed the oar-strokes powerfully at the bidding of the leader..
  81. ↑ At skalda reiðu vilk spyrja, alls þykkisk skil vita; greppa ferðir, þú munt gǫrla kunna, þeira's með Haraldi hafask.
  82. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Om skjaldenes forhold vil jeg spörge, da du mener at være vel underrettet; de skjaldes færd, der er hos Harald, kender du nok fuldkommen.
  83. ↑ R. D. Fulk oversetter som: I want to ask you about the equipment of skalds, since you seem to have knowledge; you must know all about the companies of poets who reside with Haraldr.
  84. ↑ Á gerðum sér þeira ok á gollbaugum at eru í kunnleikum við konung, feldum ráða rauðum ok vel fagrrenduðum, sverðum silfrvǫfðum, serkjum hringofnum, gyltum andfetlum ok grǫfnum hjǫlmum, hringum handbærum, es þeim Haraldr valði.
  85. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : På deres klæder og deres guldringe kan man se, at de er venner af kongen; de har røde skindkapper med smukke striber, sølvomviklede sværd, ringvævede brynjer, gyldte sværdbånd, figur-smykkede hjælme, armbårne ringe, som Harald har givet dem.
  86. ↑ R. D. Fulk oversetter som: ‘One sees from their gear, and from their gold rings, that they are on friendly terms with the king: they possess red cloaks, painted shields, swords wrapped with silver [wires], mail-shirts woven with rings, gilded sword-straps and engraved helmets, rings, which Haraldr chose for them.
  87. ↑ At berserkja reiðu vilk spyrja, bergir hræsævar, hversu es fengit þeims í folk vaða vígdjǫrfum verum?
  88. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Om bersærkernes forhold vil jeg spörge, bloddrikker, hvorledes er de kampdjærve mænd, som går i kampen?
  89. ↑ Beskytter av åselhavet" er en omskrivning av en kriger eller konge. "Åselhavet" er slagmarken dekket av døde kropper.
  90. ↑ R. D. Fulk oversetter som: I want to ask you about the equipment of berserks, taster of the corpse-sea [BLOOD > RAVEN]: what provision is made for war-daring men, those who surge into battle?.
  91. ↑ Ulfheðnar heita, þeirs í orrostum blóðgar randir bera; vigrar rjóða, es til vígs koma; þeim's þar sýst saman; áræðismǫnnum einum hykk þar undir felisk skyli sá enn skilvísi, þeim's í skjǫld hǫggva.
  92. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Ulvhedner hedder de, der bærer blodige skjolde i kampen; de rødfarver spydene, når de kommer til kamp; der er de stillede sammen til virksomhed; dér ved jeg at den redelige fyrste sætter sin tillid til lutter dristige mænd, som hugger i skjolde.
  93. ↑ R. D. Fulk oversetter som: They are called wolf-skins, who bear bloody shields in combat; they redden spears when they come to war; there [at Haraldr’s court] they are seated together. There, I believe, he, the sovereign wise in understanding, may entrust himself to men of courage alone, those who hew into a shield..
  94. ↑ At leikurum ok trúðum hefk þik lítt fregit, hverr es ǫrgáti þeira Andaðar at húsum Haralds?
  95. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Om spillemænd og göglere har jeg kun spurgt dig lidt; hvilken er Andads og hans fællers underholdning i Haralds hus?
  96. ↑ R. D. Fulk oversetter som: I have asked you little about jesters and jugglers; what is the hospitality for Andaðr and his fellows in Haraldr’s estate?.
  97. ↑ At hundi elskar Andaðr ok heimsku drýgir eyrnalausum ok jǫfur hlœgir; hinir eru ok aðrir, es of eld skulu brinnanda spǫ́n bera; logǫndum húfum hafask und linda drepit hældræpir halir.
  98. ↑ Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Andad viser omhu for en hund uden øren; udfolder dumme gærninger og bringer kongen til at le; der er også andre, der skal bære en brændende spån gennem bål; de har stukket under deres bælter brændende huer(?), disse mænd der fortjæner spark.
  99. ↑ R. D. Fulk oversetter som: Andaðr fondles an earless dog, and he plays the fool and makes the king laugh. There are also others whose practice is to pass a burning wood-chip across a fire; those men who deserve kicking have tucked blazing caps under their belts.
  100. ↑ Lindeskjoldet viser til lindetre, som ble brukt til å lage skjold.
  101. ↑ Fidjestøl, Bjarne: «Skaldekvad og Harald Hårfagre», i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy kommune, Karmøy, 1993, side 16f -[3]
  102. ↑ [4] Finnur Jonsson: Haraldskvæði (Hrafnsmál), heimskringla.no
  103. ↑ Store norske leksikon (2005-07): «ostmanni» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. oktober 2024 fra [5]
  104. ↑ «drikke jul», Klisjeer

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Odd Einar Haugen: Norrøne tekster i utvalg, Ad notam, Gyldendal, Oslo 1994, ISBN 82-417-02132
  • Haraldskvæði på Heimskringla.no
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Haraldskvedet&oldid=56021»