Fårikål: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 2: Linje 2:
'''Fårikål''' er en [[mat]]rett av [[sau]]ekjøtt (får) eller lammekjøtt, [[hodekål]] og hel sort [[pepper]] som er kokt sammen i en gryte. Noen ganger brukes det [[hvetemel]] for å jevne kraften litt.<ref name=":0" /> Retten serveres vanligvis med [[kokte poteter]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Olsson, Brita | utgivelsesår = 1988 | tittel =Den store kjøttboken | isbn = 8252709761 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Mortensen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091838101 | side = }}</ref> Vanligvis brukes nakke/bryststykker og [[bog]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Smårutete kokeboken | isbn = 8205173605 | isbn = 8259800365 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907718 | forfatter=Ingrid Espelid Hovig }}</ref>
'''Fårikål''' er en [[mat]]rett av [[sau]]ekjøtt (får) eller lammekjøtt, [[hodekål]] og hel sort [[pepper]] som er kokt sammen i en gryte. Noen ganger brukes det [[hvetemel]] for å jevne kraften litt.<ref name=":0" /> Retten serveres vanligvis med [[kokte poteter]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Olsson, Brita | utgivelsesår = 1988 | tittel =Den store kjøttboken | isbn = 8252709761 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Mortensen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091838101 | side = }}</ref> Vanligvis brukes nakke/bryststykker og [[bog]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Smårutete kokeboken | isbn = 8205173605 | isbn = 8259800365 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907718 | forfatter=Ingrid Espelid Hovig }}</ref>


Totalforbruket av lam var i [[2009]] 5,7 kilo per person i [[Norge]], hvorav en del går til fårikål.
Totalforbruket av lam var i [[2009]] 5,7 kilo per person i [[Norge]], hvorav en del går til fårikål.{{tr}}


Fårikål er tradisjonelt knyttet til slaktetiden om høsten fordi fårikål ble laget av ferskt kjøtt.<ref name=":1" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjørgo, Bjørg Gullbekk | utgivelsesår = 1999 | tittel = Mattradisjonar i Valdres | isbn = 8291347034 | forlag = [Valdres folkemuseum] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100804024 | side = }}</ref> Saueholdet i Norge er basert på at lam fødes om våren og slaktes om høsten etter å ha gått på utmarksbeite. Vinterfor var en knapp faktor og færrest mulig dyr ble holdt i fjøset gjennom vinteren.<ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=fårikål|url=https://snl.no/f%C3%A5rik%C3%A5l|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-26|besøksdato=2023-12-11|språk=no|fornavn=Eva Narten|etternavn=Høberg}}</ref> Noen kilder argumenterer for at lammekjøtt ikke egner seg til fårikål fordi det vil koke bort sammen med kålen.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | tittel = Norsk mat fra mange gryter | utgivelsessted = no# | forlag = Husmorforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051304084 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Birkeland, Liv | utgivelsesår = 2007 | tittel = Måltid, årstid, nåtid! | isbn = 9788282020015 | utgivelsessted = no# | forlag = Bioforsk økologisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018092507054 | side = }}</ref>
Fårikål er tradisjonelt knyttet til slaktetiden om høsten fordi fårikål ble laget av ferskt kjøtt.<ref name=":1" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjørgo, Bjørg Gullbekk | utgivelsesår = 1999 | tittel = Mattradisjonar i Valdres | isbn = 8291347034 | forlag = [Valdres folkemuseum] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100804024 | side = }}</ref> Saueholdet i Norge er basert på at lam fødes om våren og slaktes om høsten etter å ha gått på utmarksbeite. Vinterfor var en knapp faktor og færrest mulig dyr ble holdt i fjøset gjennom vinteren.<ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=fårikål|url=https://snl.no/f%C3%A5rik%C3%A5l|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-26|besøksdato=2023-12-11|språk=no|fornavn=Eva Narten|etternavn=Høberg}}</ref> Noen kilder argumenterer for at lammekjøtt ikke egner seg til fårikål fordi det vil koke bort sammen med kålen.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | tittel = Norsk mat fra mange gryter | utgivelsessted = no# | forlag = Husmorforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051304084 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Birkeland, Liv | utgivelsesår = 2007 | tittel = Måltid, årstid, nåtid! | isbn = 9788282020015 | utgivelsessted = no# | forlag = Bioforsk økologisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018092507054 | side = }}</ref>
Linje 11: Linje 11:


== Historie ==
== Historie ==
Ordet ''får'' er dansk, mens norske dialekter bruker ''sau'' eller ''smale''. [[Arne Garborg]] ville kalle retten for «lam-i-kål» for å unngå det danske ordet. [[Henry Notaker]] skriver at i Bergen fantes den fårikål-lignende retten ''[[puspas]]'' som sjølfolk bragte med seg fra Nederland.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Notaker, Henry | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ganens makt | isbn = 8203261175 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021703001 | side = }}</ref> Det danske navnet tyder på at retten har opphav i Danmark.<ref name=":2" /> Selv om det å koke kjøtt sammen med grønnsaker kan sees som en gammel norsk skikk var det først mot slutten av 1800-tallet «faar i kaal» ble innskrevet i kokebøkene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Osa, Harald | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norsk mat gjennom tidene | isbn = 8251204224 | utgivelsessted = no# | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062707173 | side = }}</ref> Kokebokhistorikeren [[Henry Notaker]] mener at fårikålen oppstod i bymiljøer der både språk og skikker var sterkt påvirket av dansk.{{tr}} ''Fuldstændig Norsk Kogebog'' av [[Karen Dorothea Bang]] fra 1835 har oppskrift på «nedlagt gås i hvitkål» som tilberedes på samme måte som fårikål og oppskriften antyder får (sauekjøtt) som alternativ til [[gås]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Fuldstændig norsk kogebog til brug såvel i større som mindre husholdninger | isbn = 8276270018 | utgivelsessted = no | forlag = Kilden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111504007 | forfatter= Karen Dorothea Bang med kommentarer av Henry Notaker}}</ref>
Ordet ''får'' er dansk, mens norske dialekter bruker ''sau'' eller ''smale''. [[Arne Garborg]] ville kalle retten for «lam-i-kål» for å unngå det danske ordet. [[Henry Notaker]] skriver at i Bergen fantes den fårikål-lignende retten ''[[puspas]]'' som sjøfolk bragte med seg fra Nederland.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Notaker, Henry | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ganens makt | isbn = 8203261175 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021703001 | side = }}</ref> Det danske navnet tyder på at retten har opphav i Danmark.<ref name=":2" /> Selv om det å koke kjøtt sammen med grønnsaker kan sees som en gammel norsk skikk var det først mot slutten av 1800-tallet «faar i kaal» ble innskrevet i kokebøkene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Osa, Harald | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norsk mat gjennom tidene | isbn = 8251204224 | utgivelsessted = no# | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062707173 | side = }}</ref> Kokebokhistorikeren [[Henry Notaker]] mener at fårikålen oppstod i bymiljøer der både språk og skikker var sterkt påvirket av dansk.{{tr}} ''Fuldstændig Norsk Kogebog'' av [[Karen Dorothea Bang]] fra 1835 har oppskrift på «nedlagt gås i hvitkål» som tilberedes på samme måte som fårikål og oppskriften antyder får (sauekjøtt) som alternativ til [[gås]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Fuldstændig norsk kogebog til brug såvel i større som mindre husholdninger | isbn = 8276270018 | utgivelsessted = no | forlag = Kilden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111504007 | forfatter= Karen Dorothea Bang med kommentarer av Henry Notaker}}</ref>


==Referanser==
==Referanser==
Linje 30: Linje 30:
[[Kategori:Fåre- og lammekjøttretter]]
[[Kategori:Fåre- og lammekjøttretter]]
[[Kategori:Norsk tradisjonsmat]]
[[Kategori:Norsk tradisjonsmat]]
[[Kategori:stuinger]]
[[Kategori:Stuinger]]

Sideversjonen fra 28. okt. 2024 kl. 10:29

Fårikål servert med kokte poteter

Fårikål er en matrett av sauekjøtt (får) eller lammekjøtt, hodekål og hel sort pepper som er kokt sammen i en gryte. Noen ganger brukes det hvetemel for å jevne kraften litt.[1] Retten serveres vanligvis med kokte poteter.[2] Vanligvis brukes nakke/bryststykker og bog.[3]

Totalforbruket av lam var i 2009 5,7 kilo per person i Norge, hvorav en del går til fårikål.[trenger referanse]

Fårikål er tradisjonelt knyttet til slaktetiden om høsten fordi fårikål ble laget av ferskt kjøtt.[4][5] Saueholdet i Norge er basert på at lam fødes om våren og slaktes om høsten etter å ha gått på utmarksbeite. Vinterfor var en knapp faktor og færrest mulig dyr ble holdt i fjøset gjennom vinteren.[6] Noen kilder argumenterer for at lammekjøtt ikke egner seg til fårikål fordi det vil koke bort sammen med kålen.[1][7]

Lyttere til radioprogrammet Nitimen kåret 1972-tallet fårikål til nasjonalrett.[6]

For å promotere fårikal innstiftet Opplysningskontoret for kjøtt fårikålens dag i 1997.[8] Kontorets reklame- og informasjonsvirksomhet omfatter også den fiktive foreningen «Fårikålens venner».

Historie

Ordet får er dansk, mens norske dialekter bruker sau eller smale. Arne Garborg ville kalle retten for «lam-i-kål» for å unngå det danske ordet. Henry Notaker skriver at i Bergen fantes den fårikål-lignende retten puspas som sjøfolk bragte med seg fra Nederland.[4] Det danske navnet tyder på at retten har opphav i Danmark.[6] Selv om det å koke kjøtt sammen med grønnsaker kan sees som en gammel norsk skikk var det først mot slutten av 1800-tallet «faar i kaal» ble innskrevet i kokebøkene.[9] Kokebokhistorikeren Henry Notaker mener at fårikålen oppstod i bymiljøer der både språk og skikker var sterkt påvirket av dansk.[trenger referanse] Fuldstændig Norsk Kogebog av Karen Dorothea Bang fra 1835 har oppskrift på «nedlagt gås i hvitkål» som tilberedes på samme måte som fårikål og oppskriften antyder får (sauekjøtt) som alternativ til gås.[10]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 Norsk mat fra mange gryter. no#: Husmorforlaget. 1958. 
  2. ↑ Olsson, Brita (1988). Den store kjøttboken. Oslo: Mortensen. ISBN 8252709761. 
  3. ↑ Ingrid Espelid Hovig (1987). Smårutete kokeboken. Oslo: Gyldendal. ISBN 8259800365. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Notaker, Henry (1995). Ganens makt. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203261175. 
  5. ↑ Bjørgo, Bjørg Gullbekk (1999). Mattradisjonar i Valdres. [Valdres folkemuseum]. ISBN 8291347034. 
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 Høberg, Eva Narten (26. januar 2023). «fårikål». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. desember 2023. 
  7. ↑ Birkeland, Liv (2007). Måltid, årstid, nåtid!. no#: Bioforsk økologisk. ISBN 9788282020015. 
  8. ↑ «Fårikålens festdag for femte gang». Kommunikasjonsforlaget. Arkivert fra originalen 2. november 2007. Besøkt 30. september 2011. 
  9. ↑ Osa, Harald (1993). Norsk mat gjennom tidene. no#: Teknologisk forl. ISBN 8251204224. 
  10. ↑ Karen Dorothea Bang med kommentarer av Henry Notaker (1991). Fuldstændig norsk kogebog til brug såvel i større som mindre husholdninger. no: Kilden. ISBN 8276270018. 

Eksterne lenker

 Kokeboka på Wikibøker: Fårikål – oppskrift


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Fårikål&oldid=545846»