Klostergarden (Utstein)

Utstein Gard

Foto: Nina Aldin Thune

Nærbilde av husene med klosteret i bakgrunnen

Foto: Nina Aldin Thune

Klostergarden har sitt utspring i Utstein Gard på øya Utstein (Klosterøy) i Rogaland, Norge. Utstein kloster, Norges eneste bevarte middelalderkloster, ligger plassert inne på gården.

Anders Schanche Rettedal og hans kone eier og driver Utstein Gard. De overtok garden 1. januar 2012 som ellevte generasjon.

Historie

Navnet Utstein skriver seg opprinnelig fra et lite skjær vest for Klosterøy, hvor garden og klosteret ligger.

Utstein opptrer i historiske kilder som kongsgård for Harald Hårfagre. Den er omtalt i Haraldskvadet diktet av Torbjørn Hornkløve: «De utfordret den djerve - som lærte dem å flykte - østmennenes hersker som bor på Utstein.». Historikerne heller mot at Vestlandet var Harald Hårfagres rike i tiden omkring slaget i Hafrsfjord på slutten av 800-tallet.

De arkeologiske funnene viser aktivitet fra vikingtid (800-tallet) til klosterdriften startet på 1280-tallet. Mengden importerte mynter, vareplomber fra Nederland og Tyskland, tyder på at Utstein ikke var en ubetydelig gård, og sannsynligvis et handelssted. Liturgiske gjenstander tyder på at det kan også ha vært en eldre kirke.

Bygningene og området har opp igjennom tidene blitt brukt allsidig og har vært både høvdingsete, kongsgård for blant annet Harald Hårfagre, kloster og herregård. Selve klosteret var i bruk fra 1280-tallet. Noen har spekulert i om det var i drift tidligere, men det er ikke konsensus om det. Klosteret var et maktsentrum og store gardparter over hele Rogaland soknet til Utstein.

Utstein har vært slektsgård siden 1700 (i slekten Frimann, Garmann, Schanche og Rettedal). Klosteret var våningshus for garden helt frem til 1933. Det er på denne historiske grunnen matproduksjonen fra Utstein Gard skjer i dag.

Matproduksjon

Gården er på 1700 mål, av dette er 450 mål dyrket areal. Den er i aktiv drift med rundt 450 vinterfôrede sauer og 1400 slaktegriser, inkludert utegående griser, samt 30 ammekyr.

Lammene og kyrne beiter i det særegne kulturlandskapet rundt klosteret. Landskapet er preget av mange hundre års beitebruk og at folk har dyrket jorden enda lenger. Åpne flater omkranset av karakteristiske steingjerder har gitt et typisk, historisk kystlandskap.

På garden er det et gardsutsalg i et renovert sjøhus fra 1850-1859.

Fredet kulturmiljø

Garden ble fredet i 1999 under kulturminneloven som Utstein kulturmiljø. Det fredede området dekker totalt et areal på om lag 2500 dekar og omfatter hele garden, Klostervågen og Fjøløysundet, samt en sone på inntil 220 meter fra land i sjøen utenfor. Formålet med fredingen var å sikre og ivareta det særpregede kulturmiljøet og beitemarkene på Utstein. Det sies i forskriften om fredingen at området har særlig nasjonal verdi med de kulturhistoriske, landskaps- og landbruksmessige elementene som gir området særpreg.

Sjøhuset ble i 2019 nominert til EU Mies Award - en pris for samtidsarkitektur.

Litteratur

• Eilert G. Schanche: Utstein kloster, Livet på den gamle Slektsgården 1973
• Rennesøy kommune, Rogaland: Forskrift om freding av Utstein kulturmiljø
• Eldbjørg Haug med flere: Utstein Kloster og Klosterøys historie, 2005.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Utstein Gard
• Fredningsaken

Referanser

Autoritetsdata