Santa Maria Maggiore: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
(En understreking av dogmet om jomfru Maria som Gudeføderske.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks kirke}} |
{{Infoboks kirke}} |
||
'''Santa Maria Maggiore''' («Den store Maria-kirken», også kalt '''Basilica Liberiana''', iblant også på norsk |
'''Santa Maria Maggiore''' («Den store Maria-kirken», også kalt '''Basilica Liberiana''', iblant også på norsk kalt «Santa Maria den store») er en av [[Basilika#Patriarkalbasilikaer|patriarkalbasilikaene]] i [[Roma]]. Navnet forteller at det er den største kirken i Roma viet til [[jomfru Maria]]. |
||
==Historie== |
==Historie== |
||
| ⚫ | Den første kirken her ble reist omkring år 350 av pave [[Liberius]], derav navnet ''Basilica Liberiana'' («Den liberianske basilika»). Nyere [[utgravning]]er har ikke avdekket noe av den, derimot romerske murer og en [[kalender]]. I ''Liber Pontificalis'' bekreftes at pave Liberius «''fecit basilicam nomini suo iuxta Macellum Liviae''».<ref>[https://press.vatican.va/various/basiliche/sm_maggiore/en/storia/interno.htm Kirkens indre, ''vatican.va]</ref> Den ble finansiert av en romersk [[patrisiere|patrisier]] og hans kone, som var barnløse og ønsket å gi sin formue til [[jomfru Maria]]s ære.{{tr}} Legenden forteller at hun viste seg for dem i en drøm og ba dem bygge en kirke. Etterpå snødde det i august, den varmeste måneden i Roma, og snøen markerte omrisset på bygget som skulle reises. Dette feires årlig under festen for Vår frue av snøen den 5. august. Under festmessen i basilikaen slippes hvite roseblader ned fra taket for å illudere snø. |
||
Det mest bemerkelsesverdige i kirken er [[mosaikk]]ene på blant annet triumfbuen, med sin markering av jomfru Marias rolle som [[Theotokos]] («gudeføderske», Guds mor). Komposisjonen, etter romersk skikk en fortelling i belærende hensikt, understreket dette. [[Nestorianisme]]n hadde avvist at jomfru Maria - selv om hun var mor til Kristus i hans menneskelige skikkelse - også var mor til ham som Gud. Sixtus 3. som var [[pave]] 432-40,<ref>Halvorsen, Per Bjørn: «Sixtus 3.» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 9. januar 2025 fra [https://snl.no/Sixtus_3.]</ref> bidro til å bilegge denne striden som truet med å splitte kirken. I [[konsilet i Efesos]] i 431 ble nestorianismen fordømt som [[kjetteri]], og året etter ble Sixtus valgt til pave og bestilte mosaikkene i Santa Maria Maggiore for å understreke jomfru Marias posisjon. [[Ikonografi]]en er derfor uvanlig. Heller enn å la Maria fremstå som «Herrens tjenerinne», er det lånt fra romersk keiserlig ikonografi og avbildet henne i en praktfull kjole, som ''augusta'', keiserinnen - selv om hun sitter med teinen og spinner. [[Jesusbarnet]] sitter ikke i sin mors fang, men på en sofa, omgitt av hoffmenn;<ref>Michael Gough: ''The origins of Christian art'' (s. 86-88), forlaget Thames og Hudson, 1973, ISBN 0-500-20131-5</ref> og i bakgrunnen ses attpåtil et hedensk tempel.<ref>[https://www.flickr.com/photos/profzucker/52594450462 Jesusbarnet sittende, ''flickr.com]</ref> Selv Herodes er utstyrt med [[glorie]] i kraft av sin herskerstatus under [[barnemordet i Betlehem]].<ref>[https://www.christianiconography.info/staMariaMaggiore/slaughterInnocentsArch.html Sta Maria Maggiore: Herodes med glorie; ''christianiconography.info]</ref> |
|||
| ⚫ | Den første kirken her ble reist omkring år 350 av pave [[Liberius]], derav navnet ''Basilica Liberiana'' («Den liberianske basilika»). |
||
Kirken ble restaurert |
Kirken ble restaurert av Sixtus 3. og helgenkåret med festdag 28. mars. for å feire erklæringen av Maria som Guds mor ved [[konsilet i Efesos]] i 432. Den ble sterkt skadet i et [[jordskjelv]] i [[1348]], og restaurert noen år senere. Kirken fungerte frem til [[1953]] som patriarkalbasilika for [[den latinske patriarken av Antiokia]]. |
||
Den er betjent av [[kannik]]er, og i tillegg fungerer [[Redemptoristene|redemptoristprester]] som [[sakristan]]er, og det er et kollegium av [[Dominikanerordenen|dominikanerprester]] som hver dag hører [[skriftemål]] der. |
Den er betjent av [[kannik]]er, og i tillegg fungerer [[Redemptoristene|redemptoristprester]] som [[sakristan]]er, og det er et kollegium av [[Dominikanerordenen|dominikanerprester]] som hver dag hører [[skriftemål]] der. |
||
Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 20:17
| Santa Maria Maggiore | |||
|---|---|---|---|
| Beliggenhet |
Santa Maria Maggiore («Den store Maria-kirken», også kalt Basilica Liberiana, iblant også på norsk kalt «Santa Maria den store») er en av patriarkalbasilikaene i Roma. Navnet forteller at det er den største kirken i Roma viet til jomfru Maria.
Historie
Den første kirken her ble reist omkring år 350 av pave Liberius, derav navnet Basilica Liberiana («Den liberianske basilika»). Nyere utgravninger har ikke avdekket noe av den, derimot romerske murer og en kalender. I Liber Pontificalis bekreftes at pave Liberius «fecit basilicam nomini suo iuxta Macellum Liviae».[1] Den ble finansiert av en romersk patrisier og hans kone, som var barnløse og ønsket å gi sin formue til jomfru Marias ære.[trenger referanse] Legenden forteller at hun viste seg for dem i en drøm og ba dem bygge en kirke. Etterpå snødde det i august, den varmeste måneden i Roma, og snøen markerte omrisset på bygget som skulle reises. Dette feires årlig under festen for Vår frue av snøen den 5. august. Under festmessen i basilikaen slippes hvite roseblader ned fra taket for å illudere snø.
Det mest bemerkelsesverdige i kirken er mosaikkene på blant annet triumfbuen, med sin markering av jomfru Marias rolle som Theotokos («gudeføderske», Guds mor). Komposisjonen, etter romersk skikk en fortelling i belærende hensikt, understreket dette. Nestorianismen hadde avvist at jomfru Maria - selv om hun var mor til Kristus i hans menneskelige skikkelse - også var mor til ham som Gud. Sixtus 3. som var pave 432-40,[2] bidro til å bilegge denne striden som truet med å splitte kirken. I konsilet i Efesos i 431 ble nestorianismen fordømt som kjetteri, og året etter ble Sixtus valgt til pave og bestilte mosaikkene i Santa Maria Maggiore for å understreke jomfru Marias posisjon. Ikonografien er derfor uvanlig. Heller enn å la Maria fremstå som «Herrens tjenerinne», er det lånt fra romersk keiserlig ikonografi og avbildet henne i en praktfull kjole, som augusta, keiserinnen - selv om hun sitter med teinen og spinner. Jesusbarnet sitter ikke i sin mors fang, men på en sofa, omgitt av hoffmenn;[3] og i bakgrunnen ses attpåtil et hedensk tempel.[4] Selv Herodes er utstyrt med glorie i kraft av sin herskerstatus under barnemordet i Betlehem.[5]
Kirken ble restaurert av Sixtus 3. og helgenkåret med festdag 28. mars. for å feire erklæringen av Maria som Guds mor ved konsilet i Efesos i 432. Den ble sterkt skadet i et jordskjelv i 1348, og restaurert noen år senere. Kirken fungerte frem til 1953 som patriarkalbasilika for den latinske patriarken av Antiokia.
Den er betjent av kanniker, og i tillegg fungerer redemptoristprester som sakristaner, og det er et kollegium av dominikanerprester som hver dag hører skriftemål der.
Referanser
- ↑ Kirkens indre, vatican.va
- ↑ Halvorsen, Per Bjørn: «Sixtus 3.» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. januar 2025 fra [1]
- ↑ Michael Gough: The origins of Christian art (s. 86-88), forlaget Thames og Hudson, 1973, ISBN 0-500-20131-5
- ↑ Jesusbarnet sittende, flickr.com
- ↑ Sta Maria Maggiore: Herodes med glorie; christianiconography.info
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Bilder fra kirken
- Kunstreisen NRK