Erna Djurhuus: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
(kortere intro) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{infoboks biografi}} |
{{infoboks biografi}} |
||
'''Erna Debes Mackay Djurhuus''' ( |
'''Erna Debes Mackay Djurhuus''' (1939–2016) var offiser i [[Frelsesarmeen]], sammen med sin mann [[Njål Djurhuus]]. De kom til Norge fra Færøyene tidlig i 1960-årene.<ref name="Vassbø, Tone 2007">Vassbø, Tone (8. februar 2007). «Kongens gull til gatas hjelpere». Dagbladet, s. 10.</ref> |
||
De har hatt mange oppgaver i Frelsesarmeen, men mest kjent er de for sitt arbeid ved Fyrlyskorpset, et hjelpearbeid for rusmisbrukere i Oslo, som de kom til i 1985.<ref name="Vassbø, Tone 2007"/><ref>Haddeland, Erlend (18. januar 2013). «Soldat med ustelt sår». Dagen, s. 8.</ref> |
De har hatt mange oppgaver i Frelsesarmeen, men mest kjent er de for sitt arbeid ved Fyrlyskorpset, et hjelpearbeid for rusmisbrukere i Oslo, som de kom til i 1985.<ref name="Vassbø, Tone 2007"/><ref>Haddeland, Erlend (18. januar 2013). «Soldat med ustelt sår». Dagen, s. 8.</ref> |
||
Linje 7: | Linje 7: | ||
I 2000 ble ekteparet Erna og Njål Djurhuus tildelt [[St. Hallvardmedaljen]], Oslos høyeste utmerkelse.<ref>{{Kilde www|tittel=Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen |url=http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |utgiver=Oslo kommune |besøksdato=2017-01-30 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140110175540/http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |arkivdato=2014-01-10 |url-status=død }}</ref> De mottok utmerkelsen for deres mangeårige innsats og arbeid for Oslos mest utsatte mennesker gjennom Frelsesarmeens Fyrlyskorps og Kontaktsenter.<ref name="Vassbø, Tone 2007"/> |
I 2000 ble ekteparet Erna og Njål Djurhuus tildelt [[St. Hallvardmedaljen]], Oslos høyeste utmerkelse.<ref>{{Kilde www|tittel=Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen |url=http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |utgiver=Oslo kommune |besøksdato=2017-01-30 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140110175540/http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |arkivdato=2014-01-10 |url-status=død }}</ref> De mottok utmerkelsen for deres mangeårige innsats og arbeid for Oslos mest utsatte mennesker gjennom Frelsesarmeens Fyrlyskorps og Kontaktsenter.<ref name="Vassbø, Tone 2007"/> |
||
I 2007 ble ekteparet tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull for sitt arbeid. |
|||
== Litteratur == |
== Litteratur == |
||
* Hilde Dagfinnrud Valen: ''Gatefolk og fyrlysmennesker. Erna og Njál Djurhuus sprer lys på Oslos skyggesider'' ([[Lunde forlag]], 1998) |
|||
== Referanser == |
== Referanser == |
Sideversjonen fra 4. mai 2024 kl. 16:23
Erna Djurhuus |
---|
Erna Debes Mackay Djurhuus (1939–2016) var offiser i Frelsesarmeen, sammen med sin mann Njål Djurhuus. De kom til Norge fra Færøyene tidlig i 1960-årene.[1]
De har hatt mange oppgaver i Frelsesarmeen, men mest kjent er de for sitt arbeid ved Fyrlyskorpset, et hjelpearbeid for rusmisbrukere i Oslo, som de kom til i 1985.[1][2]
Njål Djurhuus hadde Fyrlyskorpset som ordre frem til 1999, og har etter det vært med som frivillig, ved siden av å være ansatt ved Frelsesarmeens hovedkvarter. Erna Djurhuus ble i Fyrlyskorpset i over 20 år, helt til 2006, da hun overtok ansvaret for Frelsesarmeens korps (menighet) på Fjellhamar. Også hun beholdt kontakten med miljøet i ettertid.[1]
I 2000 ble ekteparet Erna og Njål Djurhuus tildelt St. Hallvardmedaljen, Oslos høyeste utmerkelse.[3] De mottok utmerkelsen for deres mangeårige innsats og arbeid for Oslos mest utsatte mennesker gjennom Frelsesarmeens Fyrlyskorps og Kontaktsenter.[1] I 2007 ble ekteparet tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid.
Litteratur
- Hilde Dagfinnrud Valen: Gatefolk og fyrlysmennesker. Erna og Njál Djurhuus sprer lys på Oslos skyggesider (Lunde forlag, 1998)
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Vassbø, Tone (8. februar 2007). «Kongens gull til gatas hjelpere». Dagbladet, s. 10.
- ↑ Haddeland, Erlend (18. januar 2013). «Soldat med ustelt sår». Dagen, s. 8.
- ↑ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.