Benzen: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
(erstatter kildeløs med referanser til en kilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} |
|||
{{Infoboks kjemiskstoff |
{{Infoboks kjemiskstoff |
||
| navn = Benzene |
| navn = Benzene |
||
| Linje 30: | Linje 29: | ||
| viskositet = 0.652 cP (20 [[Grad celsius|℃]]) |
| viskositet = 0.652 cP (20 [[Grad celsius|℃]]) |
||
}} |
}} |
||
'''Benzen''' er en organisk forbindelse og den enkleste av de [[aromatisk]]e [[hydrokarbon]]ene. Molekylet består av en ring med 6 [[Karbon|karbonatomer]] som hver har ett [[hydrogen]]atom hver bundet til seg. Benzen er en fargeløs og brennbar væske med en søtlig lukt og et høyt kokepunkt |
'''Benzen''' er en organisk forbindelse og den enkleste av de [[aromatisk]]e [[hydrokarbon]]ene.<ref name="SNL og Levy, u.å."/> Molekylet består av en ring med 6 [[Karbon|karbonatomer]] som hver har ett [[hydrogen]]atom hver bundet til seg. Benzen er en fargeløs og brennbar væske med en søtlig lukt og et høyt kokepunkt. Den er et viktig løsemiddel i industrien og som utgangsstoff i produksjon av en rekke andre forbindelser. Benzen finnes naturlig i olje, men kan også syntetiseres. |
||
Det har blitt rapportert tilfeller av leukemi etter eksponering.<ref name="SNL og Levy, u.å."/> Svelging og innhalering av benzen er giftig og forbindelsen irriterer hud og slimhinner. Anemi kan forårsakes av langvarig eksponering.<ref name="SNL og Levy, u.å."/> |
|||
==Struktur== |
==Struktur== |
||
Alle bindingene i benzen er like lange (140 pm), noe som er lenger enn vanlige dobbelbindinger (135 pm) og kortere enn enkeltbindinger (147 pm). Dette kan forklares med at bindingene i benzen er delokalisert, noe som betyr at de er en blanding mellom enkelt- og dobbeltbindinger. Elektronene i ringen er likt fordelt rundt ringen i en kontinuerlig [[pi-binding]]. Denne delokaliseringen gjør at forbindelsen kalles en [[Aromater|aromat]]. På grunn av dette er benzen en veldig stabil, noe som er typisk for aromatiske forbindelser. For å vise at bindingene i benzen er delokalisert, tegnes strukturen enten som to resonansformer, eller med en ring i midten. |
Alle bindingene i benzen er like lange (140 pm), noe som er lenger enn vanlige dobbelbindinger (135 pm) og kortere enn enkeltbindinger (147 pm). Dette kan forklares med at bindingene i benzen er delokalisert, noe som betyr at de er en blanding mellom enkelt- og dobbeltbindinger. Elektronene i ringen er likt fordelt rundt ringen i en kontinuerlig [[pi-binding]]. Denne delokaliseringen gjør at forbindelsen kalles en [[Aromater|aromat]]. På grunn av dette er benzen en veldig stabil, noe som er typisk for aromatiske forbindelser. For å vise at bindingene i benzen er delokalisert, tegnes strukturen enten som to resonansformer, eller med en ring i midten. |
||
*Se også: [[Aromater#Bindingsforhold|Aromater: Bindingsforhold]] |
* Se også: [[Aromater#Bindingsforhold|Aromater: Bindingsforhold]] |
||
[[Fil:benz1.png|thumb|Benzen med alternerende dobbeltbindinger]] |
[[Fil:benz1.png|thumb|Benzen med alternerende dobbeltbindinger]] |
||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
== Bruk == |
== Bruk == |
||
I dag benyttes benzen i all hovedsak som et utgangsstoff for å syntetisere andre kjemikalier. De vanligste produktene er |
I dag benyttes benzen i all hovedsak som et utgangsstoff for å syntetisere andre kjemikalier. De vanligste produktene er nitrobenzen, styren, fenol og anilin.<ref name="SNL og Levy, u.å."/> |
||
I vanlige kjemilaboratorier benyttes ofte toluen istedenfor benzen siden løsningsmiddelegenskapene er ganske like, mens toluen er mindre giftig og mye mindre kreftfremkallende. |
I vanlige kjemilaboratorier benyttes ofte toluen istedenfor benzen siden løsningsmiddelegenskapene er ganske like, mens toluen er mindre giftig og mye mindre kreftfremkallende. |
||
== |
== Referanser == |
||
<references> |
|||
* '''Elektrofil aromatisk substisusjon''' er en generell metode for å derivatisere benzen. Benzen er en nukleofin som vil undergå substitusjon av acylium ioner eller alkyl karbokationer. |
|||
<ref name="SNL og Levy, u.å.">{{ Kilde www |
|||
| forfatter = Store norske leksikon (2005-2007) |
|||
* Friedel-Crafts alkylering |
|||
| etternavn2 = Levy |
|||
* Friedel-Crafts aceylering |
|||
| fornavn2 = Finn E. S. |
|||
* Nitrering |
|||
| tittel = benzen |
|||
* Hydrogenering |
|||
| verk = Store norske leksikon på snl.no |
|||
| besøksdato = 2025-01-20 |
|||
==Se også== |
|||
| url = https://snl.no/benzen |
|||
* [[Naftalen]] |
|||
}}</ref> |
|||
* [[Arener]] |
|||
</references> |
|||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 21:33
| Benzene | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
 Ball and stick modellen | |||||||
| |||||||
| Systematisk (IUPAC) navn | |||||||
| Benzene | |||||||
| Identifikatorer | |||||||
| CAS-nummer | |||||||
| PubChem | |||||||
| ChemSpider | |||||||
| KEGG | |||||||
| RTECS | CY1400000 | ||||||
| SMILES | c1ccccc1 | ||||||
| InChI | 1S/C6H6/c1-2-4-6-5-3-1/h1-6H | ||||||
| InChI nøkkel | UHOVQNZJYSORNB-UHFFFAOYSA-N | ||||||
| Kjemiske egenskaper | |||||||
| Formel | C6H6 | ||||||
| Molar masse | 78.11 g/mol | ||||||
| Utseende | Fargeløs gass | ||||||
| Tetthet | 0.8765(20) kg/m3 | ||||||
| Smeltepunkt | 278.68 K (5.53 ℃) °C | ||||||
| Kokepunkt | 353.2 K (80.1 ℃) °C | ||||||
| Part.koeff | 2.13 | ||||||
| Løselighet | Løslig i alkohol, CHCl3, CCl4, dietyl eter, aceton | ||||||
| Viskositet | 0.652 cP (20 ℃) | ||||||
Benzen er en organisk forbindelse og den enkleste av de aromatiske hydrokarbonene.[1] Molekylet består av en ring med 6 karbonatomer som hver har ett hydrogenatom hver bundet til seg. Benzen er en fargeløs og brennbar væske med en søtlig lukt og et høyt kokepunkt. Den er et viktig løsemiddel i industrien og som utgangsstoff i produksjon av en rekke andre forbindelser. Benzen finnes naturlig i olje, men kan også syntetiseres.
Det har blitt rapportert tilfeller av leukemi etter eksponering.[1] Svelging og innhalering av benzen er giftig og forbindelsen irriterer hud og slimhinner. Anemi kan forårsakes av langvarig eksponering.[1]
Struktur
Alle bindingene i benzen er like lange (140 pm), noe som er lenger enn vanlige dobbelbindinger (135 pm) og kortere enn enkeltbindinger (147 pm). Dette kan forklares med at bindingene i benzen er delokalisert, noe som betyr at de er en blanding mellom enkelt- og dobbeltbindinger. Elektronene i ringen er likt fordelt rundt ringen i en kontinuerlig pi-binding. Denne delokaliseringen gjør at forbindelsen kalles en aromat. På grunn av dette er benzen en veldig stabil, noe som er typisk for aromatiske forbindelser. For å vise at bindingene i benzen er delokalisert, tegnes strukturen enten som to resonansformer, eller med en ring i midten.
- Se også: Aromater: Bindingsforhold
Substituerte benzenforbindelser
Mange viktige kjemikalier er lages av benzen ved at et eller flere av hydrogenatomene er byttet ut med en funksjonell gruppe. Eksempler på enkle forbindeler er toluen, fenol og anilin, som har henholdsvis en metyl- (CH3), hydroksyl- (OH) og amingruppe (NH2). Ved å binde sammen to benzenringer dannes det bifenyler (C6H5-C6H5). Hvis to benzenringer settes inntil hverandre kalles strukturen naftalen.
Byttes et karbonatom ut med nitrogen dannes en forbindelse som heter pyridin (C5H5N), mens utskifting av to karbonatom gir forbindelsene pyridazin, pyrimidin og pyrazin.
Bruk
I dag benyttes benzen i all hovedsak som et utgangsstoff for å syntetisere andre kjemikalier. De vanligste produktene er nitrobenzen, styren, fenol og anilin.[1]
I vanlige kjemilaboratorier benyttes ofte toluen istedenfor benzen siden løsningsmiddelegenskapene er ganske like, mens toluen er mindre giftig og mye mindre kreftfremkallende.