Skog: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 16. sep. 2024 kl. 17:00

Artikkelen inngår i serien om Skogbruk

Produkter
Skog • Tømmer • Sagbruk • Trelast • Treforedling • Papirmasse • Ved
Skog
Barskog • Gran • Furu • Bjørk • Gammelskog • Urskog • Bonitet • Hogstklasse
Skogsdrift
Hogst • Foryngelse • Bærekraftig skogbruk • Tømmerfløting • Skogsmaskin • Motorsag
Skogbruk i Norge
Norges skoger • Norges Skogeierforbund • Norskog • Det norske Skogselskap

En skog eller skau er et større område dekt med mer eller mindre storvokste trær. Ofte defineres et område som skog når det er så mange trær der at de virker inn på lokalklimaet, det vil si at det er mindre vind og annen temperatur mellom trærne enn om det ikke hadde vært trær der. Når høyden på trærne er over 5 meter og avstanden mellom dem mindre enn 30 meter får vi en slik påvirkning av klimaet. Mindre tredekte områder i et ellers åpent landskap kalles lund eller holt.

Skogen hører hjemme i områder der nedbøren er større enn fordampinga. Hvis det på et gitt område med klimatiske forutsetninger for skogdannelse på et tidspunkt råder en annen vegetasjonstype, enten pga. brann eller menneskelig aktivitet, vil trærne med sin store høyde og sine kroner skygge ut annen vegetasjon, slik at skogen blir klimakssamfunn.

Skogstyper

Globalt skilles det gjerne mellom fire hovedøkosystemer. Innenfor hvert av dem fins det mange undergrupper.

Skogsjikt

I et skogøkosystem av nordisk type deler en gjerne skogen inn i fire sjikt:

Bunnsjiktet, bestående av moser, lav og krypende urter
Feltsjiktet, bestående av gras, urter og lyng
Busksjiktet
Tresjiktet

Det er først og fremst feltsjiktet som brukes som kjennemerke for de økologiske forholda. Det karakteriserer fuktighetsforholda, næringstilstanden og lysforholda. Ved klassifiseringa brukes lister med karakteristiske arter, såkalte indikatorarter.

Skoger i verden

Av verdens opprinnelige skoger er det bare de tropiske regnskogene som har bevart sin naturlige artssammensetning over større områder og dermed kan kalles urskoger. Av de andre skogtypene fins det i dag bare mindre urskogsområder, enten som et resultat av fredning eller fordi de hittil har vært utilgjengelige for økonomisk utnyttelse. Skogene har vært i tilbakegang helt siden steinalderen pga. avskoging for beiting og oppdyrking. De boreale barskogene har ikke minket i omfang i like stor grad som de andre, men moderne skogsdrift har gjennom flatehogst og planting påvirka den naturlige artssammensetninga sterkt i retning av ensarta og ensaldra bestand.

Skogens økosystem, biologisk mangfold og nøkkelarter

Mange sopparter lever i tett forhold med rotsystemet til planter og sammen danner ei sopprot (mykorrhiza). Da lever soppen rundt rota på trær og planter, og samarbeider med planta ved å kunne transportere vann og næringsstoffer til planta og får karbohydrater fra plantas fotosyntese i bytte. Eksempler på arter som lever i slike symbiotiske forhold er planter som bjørk, bøk, hvete og furu, og sopper som kantarell, rød skrubbsopp og pepperriske.

Noen arter er spesielt viktige for økosystemet og blir de borte får det store konsekvenser for mange andre arter. Disse artene kalles nøkkelarter. Noen eksempler på slike arter er maur, gran, furu, blåbærlyng. Andre arter er mindre vanlige og har liten innvirkning på skogens økosystem.

Skogbelt

Skogbelte er betegnelsen på et geografisk belte av skog som strekker seg øst-vest mellom visse breddegrader, og strekker seg over land på ett eller flere kontinenter. Skogbeltet avgrenses ved at det som biom deler visse økologiske karakteristika, vanligvis at det omfatter arter med en viss gruppelikhet (for eksempel bartrær eller løvtrær), og en viss likhet hva angår habitat eller levesett (for eksempel løvfelling). De store skogbeltene i verden avgreses i praksis ofte av hovedskogstype og klimabelte. Enkelte skogbelter utgjør et økosystem, men begrepet er i mange tilfeller ikke helt presist. Noen viktige skogbelter omfatter blant annet:

En nordlig, boreal barskog strekker seg verdens lengste skogbelte (taigaen)^[1]^[2] langs den nordlige halvkule, mellom ca. 50°N og 70°N bredde. Beltet er 1000 til 2000 km bredt.^[3] Nord-Europa, nordlige Russland og Japan, Alaska, Canada og nordlige deler av USA er i stor grad dekket av barskog. Beltet har eksistert i om lag 275 millioner år. Dominerende treslag er ulike arter av gran, furu, einer og lerk.
Det sommergrønne løvskogbeltet er smalt eller usammenhengenende i Sentral-Asia og vider seg ut i mot Atlanterhav og Stillehavet. Store deler av Vest-Europa, inkludert sørlige og vestlige kyster av Skandinavia, omfattes av beltet.^[3] En temperert løvskog strekker seg i et belte sør for den boreale barskogen, mellom ca. 50°N og 40°N fra Kina via det midtre og sørlige Russland og Mellom-Europa til USAs midtre deler og Sørstatene utenom Florida. Beltet sammenfaller med verdens viktigste jordbruksområder og løvskogen er i stor grad felt. I Norge kaller vi denne skogen varmekjær. Viktige treslag er eik, bøk, lønn, lind, hassel og kastanje.
Temperert og subtropisk (indomalayisk) barskog finner vi i høyereliggende fjellområder i Himalaya, Pakistan, Iran, Etiopia og Andesfjellene.^{[trenger referanse]} Her dominerer arter av furu og gran.
Tropisk lauvfellende skog er løvskog i tropiske strøk med tørketid, og som feller bladene om høsten. Utbredelsesområdet omfatter høyereliggende og tørkepregede deler av Sørøst-Asia og India. Jordbruk og plantasjedrift medfører at skogsbeltet er sterkt utsatt for hogst. Et viktig treslag er teak.
Tropisk regnskog er løvskog i tropiske, ekvatoriale og fuktige strøk som ikke feller bladene. Utbredelsesområdet omfatter Sørøst-Asia, India, Kongo, Vest-Afrika og Amasonasbekkenet, mellom ca. 10°N og 10°S bredde. Høy temperatur og fuktighet skaper meget rask forråtnelse slik at jorda her forblir næringsfattig og sårbar for hogst. Tropisk regnskog har eksistert i om lag 60 millioner år. Viktige arter er eukalyptus, palmer, lianer og slyngplanter.
- I randsonene i nord og sør kalles beltet tidvis for tropisk monsunskog. Monsunskogen feller bladene i tørketiden og er ikke så tettvokst som regnskogen og det er ofte store sammenhengende skoger samme sort trær.^[4]
En sørlig, austral barskog finner vi i de mest sørliggende områdene langs den sørlige halvkule, dvs i det sørlige Chile, Argentina, fjellområdene i Sør-Afrika og i Australia og New Zealand.^{[trenger referanse]}

Referanser

↑ Damms illustrerte verdens land. [Oslo]: Damm. 1997. ISBN 8251790301.
↑ Rogde, Isak (2002). Russland. Oslo: Gyldendal undervisning. ISBN 8205284709.
↑ ^3,0 ^3,1 Hafsten, Ulf (1972). Plantegeografi. Trondheim: Tapir. ISBN 8251900050.
↑ Haffner, Einar (1960). Geografi for den høgre skolen. Oslo: Damm.

Se også

Eksterne lenker

Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Global skogressurs-studie - Verdens matvareorganisasjon, FAO, 2005. (eng)
Global skogressurs-studie, tabeller - Verdens matvareorganisasjon, FAO, 2005. (eng)
Skogbruk på Jønsberg^{[død lenke]}
Norsk institutt for skog og landskap (tidl. Skogforsk)
Statistisk sentralbyrå: Skog
Skogbrukets Kursinstitutt
Miljøstatus i Norge: Skog
Miljøstatus i Norge: Viktige skogområder på kart

Autoritetsdata

[1] Damms illustrerte verdens land. [Oslo]: Damm. 1997. ISBN 8251790301.

[2] Rogde, Isak (2002). Russland. Oslo: Gyldendal undervisning. ISBN 8205284709.

[:0-3] 3,0 ^3,1 Hafsten, Ulf (1972). Plantegeografi. Trondheim: Tapir. ISBN 8251900050.

[4] Haffner, Einar (1960). Geografi for den høgre skolen. Oslo: Damm.

[1]

[2]

[3]

[4]

@@ Linje 32: / Linje 32: @@
 Noen arter er spesielt viktige for økosystemet og blir de borte får det store konsekvenser for mange andre arter. Disse artene kalles [[nøkkelarter]]. Noen eksempler på slike arter er [[maur]], [[gran]], [[furu]], [[blåbærlyng]]. Andre arter er mindre vanlige og har liten innvirkning på skogens økosystem.
+== Skogbelt ==
+''Skogbelte'' er betegnelsen på et geografisk belte av skog som strekker seg øst-vest mellom visse breddegrader, og strekker seg over land på ett eller flere kontinenter. Skogbeltet avgrenses ved at det som [[biom]] deler visse [[Økologi|økologiske]] karakteristika, vanligvis at det omfatter arter med en viss gruppelikhet (for eksempel [[bartrær]] eller [[løvtrær]]), og en viss likhet hva angår [[habitat]] eller levesett (for eksempel løvfelling). De store skogbeltene i verden avgreses i praksis ofte av hovedskogstype og [[Klima|klimabelte]]. Enkelte skogbelter utgjør et [[økosystem]], men begrepet er i mange tilfeller ikke helt presist.
+Noen viktige skogbelter omfatter blant annet:
+* En nordlig, [[boreal barskog]] strekker seg verdens lengste skogbelte ([[taiga|taigaen]])<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010600049|tittel=Damms illustrerte verdens land|forlag=Damm|isbn=8251790301|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1997}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052605096|tittel=Russland|forfatter=Rogde, Isak|forlag=Gyldendal undervisning|isbn=8205284709|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2002}}</ref> langs den nordlige halvkule, mellom ca. 50°N og 70°N bredde. Beltet er 1000 til 2000 km bredt.<ref name=":0" /> [[Nord-Europa]], nordlige [[Russland]] og [[Japan]], [[Alaska]], [[Canada]] og nordlige deler av [[USA]] er i stor grad dekket av barskog. Beltet har eksistert i om lag 275 millioner år. Dominerende treslag er ulike arter av [[gran]], [[furu]], [[einer]] og [[lerk]].
+* Det ''sommergrønne løvskogbeltet'' er smalt eller usammenhengenende i Sentral-Asia og vider seg ut i mot Atlanterhav og Stillehavet. Store deler av Vest-Europa, inkludert sørlige og vestlige kyster av Skandinavia, omfattes av beltet.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062107026|tittel=Plantegeografi|forfatter=Hafsten, Ulf|forlag=Tapir|isbn=8251900050|utgivelsessted=Trondheim|side=|utgivelsesår=1972}}</ref> En [[temperert løvskog]] strekker seg i et belte sør for den boreale barskogen, mellom ca. 50°N og 40°N fra [[Kina]] via det midtre og sørlige [[Russland]] og [[Mellom-Europa]] til [[USA|USAs]] midtre deler og [[Sørstatene]] utenom Florida. Beltet sammenfaller med verdens viktigste [[Jordbruk|jordbruksområder]] og løvskogen er i stor grad felt. I [[Norge]] kaller vi denne skogen ''varmekjær''. Viktige treslag er [[eik]], [[bøk]], [[Lønneslekten|lønn]], [[lind]], [[hassel]] og [[kastanje]].
+* Temperert og subtropisk (indomalayisk) barskog finner vi i høyereliggende fjellområder i [[Himalaya]], [[Pakistan]], [[Iran]], [[Etiopia]] og [[Andesfjellene]].{{tr}} Her dominerer arter av furu og gran.
+* [[Tropisk lauvfellende skog]] er løvskog i tropiske strøk med tørketid, og som feller bladene om høsten. Utbredelsesområdet omfatter høyereliggende og tørkepregede deler av [[Sørøst-Asia]] og [[India]]. Jordbruk og plantasjedrift medfører at skogsbeltet er sterkt utsatt for hogst. Et viktig treslag er [[teak]].
+* [[Tropisk regnskog]] er løvskog i tropiske, [[Ekvator|ekvatoriale]] og fuktige strøk som ikke feller bladene. Utbredelsesområdet omfatter [[Sørøst-Asia]], [[India]], [[Kongo]], [[Vest-Afrika]] og [[Amasonasbekkenet]], mellom ca. 10°N og 10°S bredde. Høy temperatur og fuktighet skaper meget rask forråtnelse slik at jorda her forblir næringsfattig og sårbar for hogst. Tropisk regnskog har eksistert i om lag 60 millioner år. Viktige arter er [[eukalyptus]], [[Palme|palmer]], [[Lian (plante)|lianer]] og [[Epifytt|slyngplanter]].
+** I [[Randsone|randsonene]] i nord og sør kalles beltet tidvis for tropisk ''monsunskog''. Monsunskogen feller bladene i tørketiden og er ikke så tettvokst som regnskogen og det er ofte store sammenhengende skoger samme sort trær.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041108177|tittel=Geografi for den høgre skolen|forfatter=Haffner, Einar|forlag=Damm|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1960}}</ref>
+* En sørlig, [[austral barskog]] finner vi i de mest sørliggende områdene langs den sørlige halvkule, dvs i det sørlige [[Chile]], [[Argentina]], fjellområdene i [[Sør-Afrika]] og i [[Australia]] og [[New Zealand]].{{tr}}
+== Referanser ==
+<references />
 == Se også ==