Harald Nicolai Storm Wergeland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{infoboks biografi}} '''Harald Nicolai Storm Wergeland''' (født 27. mai 1814 i Bergen, død 12. oktober 1893), kjent som '''Nicolai Wergeland''' var offiser, politiker og fjellklatrer. == Oppvekst og familie == Storm Wergeland vokste opp hos sin morbror, prost Nicolai Wergeland, og antok familienavnet Wergeland. Han vokste dermed opp sammen med sin kusine Camilla og sine fettere Henrik og Joseph Frantz O…)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks biografi}}
{{infoboks militær person}}
'''Harald Nicolai Storm Wergeland''' (født [[27. mai]] [[1814]] i [[Bergen]], død [[12. oktober]] [[1893]]), kjent som '''Nicolai Wergeland''' var [[offiser]], politiker og [[fjellklatrer]].
'''Harald Nicolai Storm Wergeland''' (1814–1893) var en norsk [[offiser]], politiker og [[fjellklatrer]].


== Oppvekst og familie ==
== Oppvekst og familie ==
Linje 6: Linje 6:


== Militær karriere ==
== Militær karriere ==
Storm Wergeland og fetteren Oscar Wergeland ble begge opptatt ved [[Krigsskolen]] i [[1826]]; Storm var da tolv år gammel og Oscar var elleve år gammel.
Storm Wergeland og fetteren Oscar Wergeland ble begge opptatt ved [[Krigsskolen]] i 1826; Storm var da tolv år gammel og Oscar var elleve år gammel.


Storm Wergeland ble først [[sekondløytnant]] ved [[Bergenhus]] musketerkorps. I 1834 ble han [[premierløytnant]] og lærer i [[artilleri]] ved Krigsskolen. Han ble senere [[adjutant]] hos [[Oscar I]]. Wergeland ble [[oberst]] i [[1857]] og sjef for [[Generalstaben]]. Han ble [[generalmajor]] i [[1859]], og var statsråd for [[Armédepartementet]] fra 1860 til 1868. I 1875 ble han generalløytnant. Han ble innvilget avskjed i [[1890]].
Storm Wergeland ble først [[sekondløytnant]] ved [[Bergenhus]] musketerkorps. I 1834 ble han [[premierløytnant]] og lærer i [[artilleri]] ved Krigsskolen. Han ble senere [[adjutant]] hos [[Oscar I]]. Wergeland ble [[oberst]] i 1857 og sjef for [[Generalstaben (Norge)|Generalstaben]]. Han ble [[generalmajor]] i 1859, og var statsråd for [[Armédepartementet]] fra 1860 til 1868. I 1875 ble han generalløytnant. Han ble innvilget avskjed i 1890.


== Forretningsvirksomhet ==
== Forretningsvirksomhet ==
I [[1877]] gikk han i bresjen for etableringen av «Det Norske Østers Compagni» med tilhørende «Wergelandsbua» i [[Langangen]] på grensen mellom Vestfold og Telemark.
I 1877 gikk han i bresjen for etableringen av «Det Norske Østers Compagni» med tilhørende «Wergelandsbua» i [[Langangen]] på grensen mellom Vestfold og Telemark.


== Dannebrogsordenen ==
== Dannebrogsordenen ==
Wergeland ble ridder av [[Dannebrogsordenen]] og hans ridderskjold henger i [[Fredriksborg slott]]skapell, Danmark, med i rødt [[skjold (heraldikk)|skjold]] [[krysslagt]] et [[gull]]skjeftet sverd og en pil, begge [[sølv]] <ref>[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 224.</ref>
Wergeland ble ridder av [[Dannebrogsordenen]] og hans ridderskjold henger i [[Fredriksborg slott]]skapell, Danmark, med i rødt [[skjold (heraldikk)|skjold]] [[krysslagt]] et [[gull]]skjeftet sverd og en pil, begge [[sølv]].<ref>[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 224.</ref>


== Utgivelser ==
== Utgivelser ==
Linje 23: Linje 23:
* «Om Østers-Dyrkning ved Dykker-Arbeid», 1882
* «Om Østers-Dyrkning ved Dykker-Arbeid», 1882


I forbindelse med oppdrag ([[1840]]) om oppmåling og kartlegging av Østre [[Jotunheimen]], oppnådde Wergeland ry som [[fjellklatrer]] med flere [[førstebestigning]]er blant annet:
I forbindelse med oppdrag (1840) om oppmåling og kartlegging av Østre [[Jotunheimen]], oppnådde Wergeland ry som [[fjellklatrer]] med flere [[førstebestigning]]er blant annet:
* [[Store Hestdalshøgdi]] (18. juni 1841)
* [[Store Hestdalshøgdi]] (18. juni 1841)
* [[Skarddalseggje]] (24. juni 1841)
* [[Skarddalseggje]] (24. juni 1841)
Linje 40: Linje 40:
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Politiker}}



{{Wergelands familie}}
{{Wergelands familie}}

Sideversjonen fra 31. des. 2024 kl. 12:24

Harald Nicolai Storm Wergeland

Harald Nicolai Storm Wergeland (1814–1893) var en norsk offiser, politiker og fjellklatrer.

Oppvekst og familie

Storm Wergeland vokste opp hos sin morbror, prost Nicolai Wergeland, og antok familienavnet Wergeland. Han vokste dermed opp sammen med sin kusine Camilla og sine fettere Henrik og Oscar Wergeland. Den ett år yngre fetteren Oscar fikk i likhet med Nicolai Wergeland en vellykket militær karrière.

Militær karriere

Storm Wergeland og fetteren Oscar Wergeland ble begge opptatt ved Krigsskolen i 1826; Storm var da tolv år gammel og Oscar var elleve år gammel.

Storm Wergeland ble først sekondløytnant ved Bergenhus musketerkorps. I 1834 ble han premierløytnant og lærer i artilleri ved Krigsskolen. Han ble senere adjutant hos Oscar I. Wergeland ble oberst i 1857 og sjef for Generalstaben. Han ble generalmajor i 1859, og var statsråd for Armédepartementet fra 1860 til 1868. I 1875 ble han generalløytnant. Han ble innvilget avskjed i 1890.

Forretningsvirksomhet

I 1877 gikk han i bresjen for etableringen av «Det Norske Østers Compagni» med tilhørende «Wergelandsbua» i Langangen på grensen mellom Vestfold og Telemark.

Dannebrogsordenen

Wergeland ble ridder av Dannebrogsordenen og hans ridderskjold henger i Fredriksborg slottskapell, Danmark, med i rødt skjold krysslagt et gullskjeftet sverd og en pil, begge sølv.[1]

Utgivelser

Wergeland var en variert skribent:

  • Norges første veikart (med Aleksander Józef Waligórski fra Polen), 1843.
  • «Om Opvarmning og Ventilation af Beboelses-Værelser»
  • «Opfordring til Dannelse af Forening en til Smaafuglenes Beskyttelse»
  • «Om Østers-Dyrkning ved Dykker-Arbeid», 1882

I forbindelse med oppdrag (1840) om oppmåling og kartlegging av Østre Jotunheimen, oppnådde Wergeland ry som fjellklatrer med flere førstebestigninger blant annet:

Referanser

  1. Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 224.
  2. Til fots i Jotunheimen og tilgrensede fjellområder. Oslo: Gyldendal. 1976. ISBN 8205087024. 

Kilder

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata