Rudolf Broby-Johansen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
{{Infoboks biografi}}
'''Rudolf Kristian Albert Broby-Johansen''', ofte omtalt som '''R. Broby-Johansen''' (født [[25. november]] [[1900]] i [[Aalborg]], død [[9. august]] [[1987]] i [[København]]) var en dansk [[kommunist]]isk kunstpedagog, [[forfatter]], [[skribent]] og kulturdebattant. Han debuterte i [[1922]] med diktsamlingen ''Blod'', utgav tidsskrifter og skrev avisartikler, men ble særlig kjent for en rekke populære [[fagbøker]] der han fra et [[sosiologi]]sk og [[marxistisk]] utgangspunkt formidlet [[kunst]] og [[kulturhistorie]] for «vanlige folk».
'''Rudolf Kristian Albert Broby-Johansen''', oftest omtalt som '''Broby-Johansen''' (1900–1987) var en [[Danmark|dansk]] [[kommunist]]isk kunstpedagog, [[forfatter]], [[skribent]] og kulturdebattant, sønn av slottsgartner og [[blikkenslager]] Rasmus Johansen (1872–1913) og [[budeie]] Anna Andersdatter (1864–1943).<ref>Harding, Merete; Jensen, Erik Vagn: «R. Broby-Johansen» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 4. februar 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/R._Broby-Johansen]</ref>

I årene 1932-35 utga han sitt eget [[tidsskrift]], ''Frem'', sammen med [[avis]]en ''[[Information]]'' regnet som noe av det beste fra 1930-årenes danske [[marxisme]]; som [[forlag]] samarbeidet ''Frem'' med den norske gruppen [[Mot Dag]] der Broby-Johansen var medlem.<ref>[https://www.leksikon.org/art.php?n=1278 «Broby Johansen», ''leksikon.org'']</ref>

== Bakgrunn==
Selv hevdet han at han verken hadde noen [[eksamen]] eller fast arbeid «''før jeg ble [[statens kunstnerlønn|statslønnet dansk forfatter]] i 1956''». Han vokste opp i [[landsby]]en Lunde på [[Fyn]] og gikk på [[Indre Mission|indremisjonens]] [[gymnas]], en [[kostskole]] i [[Haslev]] på [[Sjælland]], før han ga seg i kast med voksenlivet som [[frilanser|frilans-skribent]].<ref>[https://biografiskleksikon.lex.dk/R._Broby-Johansen «Broby-Johansen», ''Dansk biografisk leksikon'']]</ref> Foreldrene var fattige, og faren hans ble tidlig syk, så sønnen måtte bidra ved å gå rundt og spille [[fiolin]] for bøndene. Etter farens død rundt 1911 var det at familien flyttet til Haslev, der moren fikk arbeid på en gård. Som [[tenåring]] ville Broby-Johansen bli dikter, og debuterte i 1920 med et lite [[prosa]]stykke i tidsskriftet ''Klinte''. Samme året var han medstifter av ''Kommunistisk Studenterfraktion'' som formann.<ref>[https://www.leksikon.org/art.php?n=1278 «Broby Johansen», ''leksikon.org'']</ref>

== Forfatter, rettssak og skandale ==
I 1922 fulgte diktsamlingen ''Blod'', 16 dikt som forskrekket samtiden med sin råskap, men siden er anerkjent som startskuddet på dansk [[modernisme]]. På grunn av ''Blod'' ble Broby-Johansen anklaget for og funnet skyldig i u[[sedelighet]]. Han anket dommen fordi han mente den var for mild. I sin forsvarstale uttalte han i rettssalen at et nåtidsmenneske «''som ikke er for feig eller imbesil til å se sin samtid i øynene''», burde fokusere tankene på de pågående «''militære millionmord''» og «''kapitalens sjelelige milliardmord''».<ref>{{Kilde www|url=https://litteratursiden.dk/analyser/broby-johansen-rudolf-blod|tittel=Broby-Johansen, Rudolf - Blod {{!}} Litteratursiden|besøksdato=2025-01-30|språk=da|verk=litteratursiden.dk}}</ref> Fem dager etter at ''Blod'' var utgitt, prøvde justisdepartementet å ta beslag i opplaget, men 621 av 700 eksemplarer var alt i omløp. Boten på kr 300, subsidiært 14 dagers fengsel, ble i [[landsret]]ten gjort betinget; men først i 1968 ble ''Blod'' gjenutgitt.<ref>[https://www.leksikon.org/art.php?n=1278 «Broby Johansen», ''leksikon.org'']</ref>

Broby-Johansen ble tidlig enkemann, da hans første kone. Karen Bjarnov (1901-27), døde ung.<ref>Harding, Merete; Jensen, Erik Vagn: «R. Broby-Johansen» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 4. februar 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/R._Broby-Johansen]</ref> I 1926 oppfordret han folk til å stemme på [[Socialdemokratiet]] fremfor kommunistene, og ble deretter ekskludert av DKP, det danske kommunistpartiet. Høsten 1928 presenterte han den første danske utgaven av det franske bladet ''Monde'', men politikeren Arne Munch-Petersen (1904-40)<ref>Dam, Poul; Harding, Merete: «Arne Munch-Petersen» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 4. februar 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Arne_Munch-Petersen]</ref> fra DKP kontrollerte bladets innhold. I en generalforsamling i desember 1929 seiret likevel styret med Broby-Johansen som formann. DKP befant seg i dyp krise, og i 1932 endret ''Monde'' navn til ''Plan'' og ble et rent partiorgan med forfatterne [[Hans Kirk]] og [[Hans Scherfig]] i [[redaksjon]]en. I 1931 tiltok angrepene på Broby-Johansen fra kommunistisk hold, og ''Arbejderbladet'' skrev: «''Stinkdyret Brob Johansen opptrer igjen. Marodøren'' (dvs. «[[Desertering|desertøren]]») ''opptrer kun i situasjoner hvor det er avgjørende for Socialdemokratiet å skape forvirring i [[arbeiderklasse]]n!''» Utover i 1930-årene, under [[Moskvaprosessene|Moskva-prosessene]], ble Broby-Johansen kalt både «[[trotskist]]» og «[[nazist]]» av kommunistene.<ref>[https://www.leksikon.org/art.php?n=1278 «Broby Johansen», ''leksikon.org'']</ref>

Da ''Frem'' la ned i 1935, gikk Broby-Johansen i stedet inn i den rollen som kunstformidler han skulle bli så kjent for. Han regnet fremskritt som en [[naturlov]], der alt gradvis finner sin rette plass. Særlig kjent er han for en rekke populære [[fagbøker]] der han fra et [[sosiologi]]sk og [[marxistisk]] utgangspunkt formidlet [[kunst]] og [[kulturhistorie]] for «vanlige folk». Hans utgangspunkt var at <u>alle</u> kan se på bilder,<ref>[https://www.leksikon.org/art.php?n=1278 «Broby Johansen», ''leksikon.org'']</ref> som da han i 1948 utga ''Den danske billedbibel: de middelalderlige kalkmalerier i de danske kirker'' om hvordan [[kalkmaleri]]ene skulle tolkes.

Broby-Johansen giftet seg for andre gang i 1937 i [[Riga]] med Aina Pogina (1912-2000) som var født i [[Irkutsk]].<ref>Harding, Merete; Jensen, Erik Vagn: «R. Broby-Johansen» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 4. februar 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/R._Broby-Johansen]</ref> Året etter utga hun en samling av 22 [[Latvia|latviske]] ''dainas'' ([[folkevise]]r).<ref>[https://www.antikvariat.net/nb/vga850583-toogtyve-dainas-lettiske-folkeviser-johansen-aina-pogina-overs-vangsgaards-antikvariat Aina Pogina Johansen: ''22 dainas'']</ref> Han ligger gravlagt på Lunde kirkegård på Fyn.<ref>[https://gravsted.dk/person.php?navn=broby-johansen «R. Broby-Johansen», ''gravsted.dk'']</ref>


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
Lista viser bøker som er utgitt på [[norsk]]. Mange av bøkene ble også oversatt til [[svensk]].
Lista viser bøker som er utgitt på [[norsk]]. Mange av bøkene ble også oversatt til [[svensk]].
* [[1932]]: ''Kunst og klasse av Broby Johansen''
* 1932: ''Kunst og klasse.''
* [[1947]]: ''Hverdagskunst – verdenskunst : en oversikt over stilutviklingen i Europa '' (også utgitt i 1978)
* 1947: ''Hverdagskunst – verdenskunst: en oversikt over stilutviklingen i Europa'' (også utgitt i 1978).
* 1948: [https://bibsok.no/?tnr=1391105 ''Den danske billedbibel: de middelalderlige kalkmalerier i de danske kirker.'']
* [[1954]]: ''Kropp og klær''
* 1954: ''Kropp og klær.''
* [[1962]]: ''Den lille Æsop : 59 av de gamle dyrefabler''
* 1962: ''[[Æsops fabler|Den lille Æsop]]: 59 av de gamle dyrefabler.''
* ''Vi ser på kunst fra oldtiden''
* [[1975]]: ''Svart på hvitt : en politisk billedbok''
* ''Vi ser på kunst fra oldtiden.''
* 1975: ''Svart på hvitt: en politisk billedbok.''
* [[1970]]: ''Kunstordbok''
* 1970: ''Kunstordbok.''
* [[1978]]: ''Ismene : modernismens kunsthistorie i 175 bilder''
* 1978: ''Ismene: modernismens kunsthistorie i 175 bilder.''
* [[1982]]: ''Sort og rødt : 64 grafiske glimt''
* 1982: ''Sort og rødt: 64 grafiske glimt.''
⚫
* [[1990]]: ''Gledens kunst''
* [[1993]]: ''Sportens kunst''
* 1990: ''Gledens kunst.''
⚫
* 1993: ''Sportens kunst.''


== Priser og utmerkelser ==
== Priser og utmerkelser ==
Linje 33: Linje 48:




{{Portal|litteratur|Danmark}}
{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Sideversjonen fra 6. feb. 2025 kl. 09:47

Rudolf Broby-Johansen

Rudolf Kristian Albert Broby-Johansen, oftest omtalt som Broby-Johansen (1900–1987) var en dansk kommunistisk kunstpedagog, forfatter, skribent og kulturdebattant, sønn av slottsgartner og blikkenslager Rasmus Johansen (1872–1913) og budeie Anna Andersdatter (1864–1943).[1]

I årene 1932-35 utga han sitt eget tidsskrift, Frem, sammen med avisen Information regnet som noe av det beste fra 1930-årenes danske marxisme; som forlag samarbeidet Frem med den norske gruppen Mot Dag der Broby-Johansen var medlem.[2]

Bakgrunn

Selv hevdet han at han verken hadde noen eksamen eller fast arbeid «før jeg ble statslønnet dansk forfatter i 1956». Han vokste opp i landsbyen Lunde på Fyn og gikk på indremisjonens gymnas, en kostskole i Haslev på Sjælland, før han ga seg i kast med voksenlivet som frilans-skribent.[3] Foreldrene var fattige, og faren hans ble tidlig syk, så sønnen måtte bidra ved å gå rundt og spille fiolin for bøndene. Etter farens død rundt 1911 var det at familien flyttet til Haslev, der moren fikk arbeid på en gård. Som tenåring ville Broby-Johansen bli dikter, og debuterte i 1920 med et lite prosastykke i tidsskriftet Klinte. Samme året var han medstifter av Kommunistisk Studenterfraktion som formann.[4]

Forfatter, rettssak og skandale

I 1922 fulgte diktsamlingen Blod, 16 dikt som forskrekket samtiden med sin råskap, men siden er anerkjent som startskuddet på dansk modernisme. På grunn av Blod ble Broby-Johansen anklaget for og funnet skyldig i usedelighet. Han anket dommen fordi han mente den var for mild. I sin forsvarstale uttalte han i rettssalen at et nåtidsmenneske «som ikke er for feig eller imbesil til å se sin samtid i øynene», burde fokusere tankene på de pågående «militære millionmord» og «kapitalens sjelelige milliardmord».[5] Fem dager etter at Blod var utgitt, prøvde justisdepartementet å ta beslag i opplaget, men 621 av 700 eksemplarer var alt i omløp. Boten på kr 300, subsidiært 14 dagers fengsel, ble i landsretten gjort betinget; men først i 1968 ble Blod gjenutgitt.[6]

Broby-Johansen ble tidlig enkemann, da hans første kone. Karen Bjarnov (1901-27), døde ung.[7] I 1926 oppfordret han folk til å stemme på Socialdemokratiet fremfor kommunistene, og ble deretter ekskludert av DKP, det danske kommunistpartiet. Høsten 1928 presenterte han den første danske utgaven av det franske bladet Monde, men politikeren Arne Munch-Petersen (1904-40)[8] fra DKP kontrollerte bladets innhold. I en generalforsamling i desember 1929 seiret likevel styret med Broby-Johansen som formann. DKP befant seg i dyp krise, og i 1932 endret Monde navn til Plan og ble et rent partiorgan med forfatterne Hans Kirk og Hans Scherfig i redaksjonen. I 1931 tiltok angrepene på Broby-Johansen fra kommunistisk hold, og Arbejderbladet skrev: «Stinkdyret Brob Johansen opptrer igjen. Marodøren (dvs. «desertøren») opptrer kun i situasjoner hvor det er avgjørende for Socialdemokratiet å skape forvirring i arbeiderklassen!» Utover i 1930-årene, under Moskva-prosessene, ble Broby-Johansen kalt både «trotskist» og «nazist» av kommunistene.[9]

Da Frem la ned i 1935, gikk Broby-Johansen i stedet inn i den rollen som kunstformidler han skulle bli så kjent for. Han regnet fremskritt som en naturlov, der alt gradvis finner sin rette plass. Særlig kjent er han for en rekke populære fagbøker der han fra et sosiologisk og marxistisk utgangspunkt formidlet kunst og kulturhistorie for «vanlige folk». Hans utgangspunkt var at alle kan se på bilder,[10] som da han i 1948 utga Den danske billedbibel: de middelalderlige kalkmalerier i de danske kirker om hvordan kalkmaleriene skulle tolkes.

Broby-Johansen giftet seg for andre gang i 1937 i Riga med Aina Pogina (1912-2000) som var født i Irkutsk.[11] Året etter utga hun en samling av 22 latviske dainas (folkeviser).[12] Han ligger gravlagt på Lunde kirkegård på Fyn.[13]

Bibliografi

Lista viser bøker som er utgitt på norsk. Mange av bøkene ble også oversatt til svensk.

  • 1932: Kunst og klasse.
  • 1947: Hverdagskunst – verdenskunst: en oversikt over stilutviklingen i Europa (også utgitt i 1978).
  • 1948: Den danske billedbibel: de middelalderlige kalkmalerier i de danske kirker.
  • 1954: Kropp og klær.
  • 1962: Den lille Æsop: 59 av de gamle dyrefabler.
  • Vi ser på kunst fra oldtiden.
  • 1975: Svart på hvitt: en politisk billedbok.
  • 1970: Kunstordbok.
  • 1978: Ismene: modernismens kunsthistorie i 175 bilder.
  • 1982: Sort og rødt: 64 grafiske glimt.
  • 1990: Gledens kunst.
  • 1993: Sportens kunst.

Priser og utmerkelser

Referanser

  1. ↑ Harding, Merete; Jensen, Erik Vagn: «R. Broby-Johansen» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 4. februar 2025 fra [1]
  2. ↑ «Broby Johansen», leksikon.org
  3. ↑ «Broby-Johansen», Dansk biografisk leksikon]
  4. ↑ «Broby Johansen», leksikon.org
  5. ↑ «Broby-Johansen, Rudolf - Blod | Litteratursiden». litteratursiden.dk (på dansk). Besøkt 30. januar 2025. 
  6. ↑ «Broby Johansen», leksikon.org
  7. ↑ Harding, Merete; Jensen, Erik Vagn: «R. Broby-Johansen» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 4. februar 2025 fra [2]
  8. ↑ Dam, Poul; Harding, Merete: «Arne Munch-Petersen» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 4. februar 2025 fra [3]
  9. ↑ «Broby Johansen», leksikon.org
  10. ↑ «Broby Johansen», leksikon.org
  11. ↑ Harding, Merete; Jensen, Erik Vagn: «R. Broby-Johansen» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 4. februar 2025 fra [4]
  12. ↑ Aina Pogina Johansen: 22 dainas
  13. ↑ «R. Broby-Johansen», gravsted.dk

Eksterne lenker


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Rudolf_Broby-Johansen&oldid=473875»