Monica Zetterlund

Monica Zetterlund

Monica Zetterlund (født Nilsson; 1937–2005) var en svensk sanger og skuespiller.

Liv og virke

Bakgrunn

Monica Zetterlund var datter til maleren og trekkspilleren Bengt «Sik-Bengt» Nilsson (1911–1995) og Margareta «Greta», født Norén (1917–1995).

Som ung pike skadet Monica Zetterlund ryggen da hun falt fra en hjemmelaget trapes da hun lekte hjemme i Hagfors. Først flere år senere ble det oppdaget at hun led av skoliose, skjev ryggrad (som kanskje hadde samband med den tidlige skaden). Hun lå lenge i gips og måtte bære korsett, da var skaden ubotelig, slik at hun hele livet var plaget med ryggsmerter og fra 1990-årene ble stadig mer invalidisert. Den siste tid av livet var hun i rullestol.

Etter realeksamen arbeidet hun som kontorassistent på Hagfors järnverk og sån som telefonist på Televerket], før karrieren som artist tok fart.

Karriere

Etter at hun hadde begynt å spille i svenske og danske jazzbands ble hun i 1960-årene verdensberømt gjennom samarbeidet med amerikanske musikere som Thad Jones, Zoot Sims og Bill Evans. Skiva «Waltz for Debby» med Bill Evans Trio blir betraktet som en av jazzhistoriens klassikere. Ved siden av amerikanske jazzstandards var hun også kjent for jazztolkninger av svenske folkemelodier og andre sanger med svensk tekst, som «Jag vet en dejlig rosa» eller «Att angöra en brygga». Hun deltok i Eurovision Song Contest for Sverige i 1963, med melodien «En gång i Stockholm».

Zetterlund gjorde også stor suksess i revyer på 1960- og 1970-tallet med blant andre Povel Ramel og Hasse & Tage samt i en rekke filminnspillinger hvorav hun ble nominert til Oscar (best foreign actress) for rollen som Ulrika i Utvandrerne. Forfatteren og skuespillerkollegaen Tage Danielsson beskrev Monica Zetterlund på denne måten: «en blond negress från Värmlands huldraskogar doftande av logar – ett lingonris som satts i ett cocktailglas…»

Monica Zetterlund var i de siste årene av sitt liv sterkt plaget av ettervirkningene av en ryggskade hun pådro seg som ung.

Død

Hun døde i en boligbrann, etter selv å ha ringt brannvesenet da hun oppdaget brannen. De klarte imidlertid ikke å komme tidsnok til å få den nokså bevegelseshemmede artisten ut.

Diskografi

• 1958 – Swedish Sensation
• 1962 – Ahh! Monica
• 1964 – Make Mine Swedish Style
• 1964 – Waltz for Debby (med Bill Evans)
• 1965 – Ohh! Monica
• 1967 – Monica
• 1971 – Monica - Monica
• 1972 – Chicken Feathers (med Steve Kuhn)
• 1973 – Den sista jäntan (samling av eldre innspillinger med bl.a. Povel Ramel)
• 1975 – Hej, man!
• 1977 – It only happens every time (med Thad Jones/Mel Lewis Orchestra)
• 1983 – Holiday for Monica (med Red Mitchell)
• 1983 – Monica Zetterlund sjunger Olle Adolphson
• 1984 – For Lester and Billie
• 1989 – Monica Z
• 1991 – Varsamt
• 1992 – Nu är det skönt att leva
• 1993 – Topaz
• 1995 – Ett lingonris som satts i cocktailglas (Monica Zetterlund-boks)
• 1996 – The Lost Tapes
• 1997 – Det finns dagar
• 2000 – Bill Remembered. A Tribute to Bill Evans (innspilt i Zetterlunds dagligstue)
• 2006 – Sista gången du var med (live-innspillinger fra 1995 og 1997)

Samleplater

• 1982 – Monica Zetterlund - Ur Svenska Ords Arkiv (samleplate, utgitt på nytt på cd som O vad en liten gumma kan gno)
• 1998 – Gyllene blad ur Monicas dagbok
• 2001 – Monica Z väljer sina jazzfavoriter
• 2001 – Monicas bästa
• 2003 – Musik vi minns
• 2005 – Z – det bästa med Monica Zetterlund

Priser og utmerkelser (utvalg)

• 1969 – Stockholms stads Bellmanpris
• 1971/1972 – Guldbaggen for beste kvinnelige hovedrolle for rollene i filmene Eplekrigen og Nybyggerne
• 1996 – Karl Gerhards Hederspris

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata