Hattfjelldal: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Kommunestyrevalget 2019: Korrigerer varaofdfører etter å ha sjekka kilde)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 28. feb. 2024 kl. 08:16

Hattfjelldal kommune
Aarborten tjïelte
LandNorges flagg Norge
Statuskommune
Høyeste toppKvigtinden (1699,3 moh.)[1]
Politikk
OrdførerSølvi Andersen (Ap) (2023)

Hattfjelldal[lower-alpha 1] er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord mot Hemnes, i vest mot Grane og Vefsn, og i sør mot Røyrvik kommune i Trøndelag. I øst ligger Sverige (kommunene Storuman og Vilhelmina i Västerbottens län). Hattfjelldal ble en del av forvaltningsområdet for samisk språk 1. juli 2017.

Kommunen har administrasjonssentrum i tettstedet Hattfjelldal, som har 522 innbyggere per 1. januar 2023. Her ligger også Sameskolen, som gir opplæring i sørsamisk språk. Skogbruk og landbruk er de viktigste næringsveiene i kommunen. Den største industribedriften er sponplatefabrikken Arbor. Kommunen har riksveiforbindelse til Sverige og til Trofors.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Store deler av kommunen består av skog- og fjellområder. Kommunen har fått navn etter fjellet «Hatten». Størsteparten av Norges nest største innsjø, Røssvatnet, ligger i kommunen. Andre innsjøer er Krutvatnet, Elsvatnet, Daningen og Unkervatnet

Verneområder[rediger | rediger kilde]

Geologi[rediger | rediger kilde]

Berggrunnen tilhører Seve-Köli-komplekset i Sverige, som består av to grupper av skifre hvorav den underste fører marmor (Pieske kalk). Regionalt ligger dette innenfor en kaledonsk provins som dekker det meste av Nordland unntatt Lofoten. I sør går Hattfjelldal-bergartene over i skyvedekkene som tilhører Grongfeltet.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Hattfjelldal var opprinnelig en del av Vefsn, men ble utskilt som egen kommune i 1862. Fjell- og skogsområdene var opprinnelig bosatt av samer. Fra midten av 1800-tallet begynte nybyggere å etablere gårdsbruk i distriktet, noe som gjorde at beiteområdene til samene ble redusert.

Under 2. verdenskrig bygget tyskerne en flyplass i kommunen samt en bunker ved Finnmomyren. Allerede før krigen var det flyaktivitet i Hattfjelldal da man brukte slettene ved sentrum som landingplass. Under 2. verdenskrig ble landingsforholdene forbedret og etter krigen fikk flyplassen betongdekke som gav den det utseendet den har i dag.

Hattfjelldal prestegjeld ble opprettet i 1859 og utfaset etter 2004.

Turistnæringen og kommunen har i mange år brukt ordspråket, «Ta Hatten av for Hattfjelldal»

Kommunen ble landskjent da de i likhet med flere andre norske kommuner, investerte i et komplisert spareprodukt i det amerikanske obligasjonsmarkedet og tapte store penger. Saken er kjent som den såkalte Terra-skandalen.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 46,2 +7,9 361 +31 5 -2 2
Arbeiderpartiet 40,0 -1,4 313 -44 5 -1 2
Hattfjelldal Bygdeliste 7,7 -8,1 60 -76 1 -2 1
Sosialistisk Venstreparti 4,3 -0,2 34 -5 -1
Venstre 1,8 +1,8 14 +14
Valgdeltakelse/Total 72,2 % 789 11 5
Ordfører: Harald Lie (Sp) Varaordfører: Trine Bolstad (Hattfjelldal bygdeliste)
Merknader: Kilde: Valgresultat.no[6] og innsyn.hattfjelldal.kommune.no[7]

Kommunestyrevalget 2023[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 51,9 +11,9 345 +29 8 +3 3
Senterpartiet 48,1 +1,9 320 −41 7 +2 2
Andre −13,8 −108 −1
Valgdeltakelse/Total 67,1 % 695 15 5
Ordfører: Sølvi Andersen (Ap) Varaordfører: Glenn Tustervatn (Ap)
Merknader: Kilde: [8][9]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Tettstedet Hattfjelldal
Foto: Cato Edvardsen (2012)

Den sørsamiske kunnskapsparken Åarjelsaemien Vierhtiesåafoe ble etablert i kommunesenteret Hattfjelldal i 1951. Der finnes også det sørsamiske kultursenteret Sijti Jarnge, som ble innviet i mai 1987. Tanken om et kultursenter i Hattfjelldal ble lansert på et møte som Nordisk sameråd hadde i den nordfinske kommunen Utsjoki i mars 1972.[10][11]

Kommunen deltok i Skulpturlandskap Nordland, og skulpturen «Alveborg» av den islandske kunstenren Hreinn Friðfinnsson (f. 1943) stod ferdig i ferdig i 1993.[12]. I 2008 fikk sponplatefabrikken Arbor ny fasade. Fasaden er beskrevet som Norges største maleri og heter «Industrialisering i rødt, hvitt og blått».[13]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted var planlagt å være Fjellfolkets hus. Dette bygget ble reist i 2016 med offisiell innvielse i mai 2017. Kommunens tusenårstre, en hengebjørk, ble plantet foran bo- og servicesenteret. I tillegg ble det plantet tusenårstrær ved alle kommunens tre skoler. Dette ble gjort i samarbeid med Det norske hageselskap og Fylkeslandbruksstyret.

Flyklubb[rediger | rediger kilde]

Hattfjelldal har en aktiv flyklubb som bruker flyplassen som ble bygd under krigen.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. Navn på sørsamisk Aarborte[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. 2,0 2,1 «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. Fastsettelse av samisk navn på Hattfjelldal kommune, Nordland. Besøkt 15. juni 2019.
  5. Christoffer Oftedahl: Norges geologi. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3
  6. valgresultat.no
  7. Hattfjelldal kommune
  8. «Valgresultat». VALGdirektoratet. Besøkt 10. oktober 2023. 
  9. «Møte i kommunestyret den 18.10.2023». Hattfjelldal kommune. 
  10. Velkommen til Hattfjelldal, hattfjelldal.kommune.no, besøkt 12. juli 2023
  11. Historikk og lokalisering, sijtijarnge.no, besøkt 12. juli 2023
  12. Alveborg @ kulturnett.no Arkivert 25. september 2010 hos Wayback Machine.
  13. Kunster pluss industri ble maleri ifi.no 02.12.2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata