Drikkoffer: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:RMW - Opfernder Togatus.jpg|thumb|Romersk bronsestatuett av en prest som med hodet rituelt tildekket (capite velato) som utfører en patera i en gest av libation, fra 100- eller 200-tallet e.Kr.]]
[[Fil:RMW - Opfernder Togatus.jpg|thumb|Romersk bronsestatuett av en prest som med hodet rituelt tildekket (''capite velato'' = «hode tilslørt») som tømmer en ''patera'' med et drikkoffer, fra 100- eller 200-tallet e.Kr.]]
'''Drikkoffer''' eller '''libation''' ([[latin]]: ''libatio'', [[gresk]]: ''leibein'', «å helle»)<ref name="etymonline">[https://www.etymonline.com/word/libation «libation (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> er et ritual hvor væske blir helt ut, som et offer for en gud eller ånd, eller til minne om en avdød. Det var vanlig i mange religioner i [[antikken]] og praksisen har fortsatt i mange kulturer den dag i dag.
'''Drikkoffer''' eller '''libasjon'''<ref>[https://naob.no/ordbok/libasjon «libasjon», ''NAOB]</ref> ([[latin]]: ''libatio'' fra [[verb]]et ''libare'', «å helle ut (et drikkoffer)», kanskje fra [[urindoeuropeisk]] ''*lehi-'', «å helle ut, dryppe», via [[gresk]] ''leibein'', «å helle, foreta drikkoffer»<ref>[https://www.etymonline.com/word/libation «''libation», ''etymonline]</ref>) er et [[ritual]] hvor væske helles ut som offer for en gud eller ånd, eller til minne om en avdød. Det var vanlig i [[antikken]]s religioner, og praktiseres i mange kulturer den dag i dag.

⚫
Ulike substanser har blitt benyttet for drikkoffer, vanligvis [[vin]] eller andre [[alkohol]]dige drikker, [[olivenolje]], [[honning]], og i [[India]] også ''[[ghi]]'' (særegent klaret smør). I østlige [[Asia]] kunne [[ris]] kunne bli anvendt. De skåler eller kar som ble benyttet i ritualene, inkludert ''patera'', hadde ofte en særegen form for å skille dem fra andre sekulære skåler. Libation kunne også bli hellet over noe som var av religiøs betydning, slikt som et alter, eller direkte på bakken.


⚫
Ulike substanser har blitt benyttet for drikkoffer, vanligvis [[vin]] eller annen [[alkohol]]dige drikke, [[olivenolje]], [[honning]], i [[India]] også ''[[ghi]]'' (særegent klaret smør). I [[Øst-Asia]] kunne [[ris]] brukes, som ved [[bryllup]]er i nåtidens [[Norden|nordiske land]].<ref>[https://illvit.no/kultur/adferd/hvorfor-kaster-man-ris-i-brylluper «Hvorfor kaster man ris i brylluper?»] ''[[Illustrert vitenskap]]</ref> Skåler eller kar brukt ved ritualene, inkludert ''patera'', hadde ofte en særegen form for å skjelnes fra skåler til hverdagslige formål. Drikkoffer kunne også helles over et [[alter]], eller direkte på bakken.
⚫
[[Fil:Maler der Grabkammer des Userhêt (III) 004.jpg|thumb|Drikkoffer i oldtidens Egypt, veggmaleri fra graven til Userhêt, ca. 1298-1235 f.Kr.]]
⚫
[[Fil:Libation Macron Louvre G149.jpg|thumb|right|Drikkoffer i [[antikkens Hellas]], gresk rødfigur, ca. 480 f.Kr., [[Louvre]].]]
== Historie ==
== Historie ==
⚫
[[Fil:Maler der Grabkammer des Userhêt (III) 004.jpg|thumb|Drikkoffer i oldtidens Egypt, veggmaleri fra graven til Userhêt, ca. 1298-1235 f.Kr.]]
⚫
[[Fil:Libation Macron Louvre G149.jpg|thumb|right|Drikkoffer i antikkens Hellas, gresk rødfigur, ca. 480 f.Kr., [[Louvre]].]]

=== Etymologi ===
''Libation'' er avledet fra latinske ''libationem'' (nominativ ''libatio'') i betydningen «drikkoffer», fra ''libare'', «helle ut (ofring)», kanskje opprinnelig fra [[urindoeuropeisk]]e ''*lehi-'', «å helle ut, dryppe», som er kilden til greske ''leibein'', «å helle, gjøre libation».<ref name="etymonline"/>

=== Egypt ===
=== Egypt ===
Drikkoffer var en del av samfunnet i [[oldtidens Egypt]] hvor det ble praktisert for å ære særskilte guddommer, hellige forfedre, mennesker tilstede og fraværende. Det er teoretisert at libation hadde sin opprinnelse i den øvre delen av [[Nildalen]], og derfra også spredte seg ut til andre regioner i [[Afrika]].<ref name=" Armah_207">Armah, Ayi Kwei (2006): ''The Eloquence of the Scribes: a memoir on the sources and resources of African literature''. Popenguine, Senegal: Per Ankh, s. 207</ref>
Drikkoffer var en del av livet i [[oldtidens Egypt]] hvor det ble praktisert for å ære gudene, [[forfedre]]ne, mennesker til stede og fraværende. Det er foreslått at drikkoffer oppstod i øvre del av [[Nildalen]], og derfra spredte seg til andre regioner i [[Afrika]].<ref name=" Armah_207">Armah, Ayi Kwei (2006): ''The Eloquence of the Scribes: a memoir on the sources and resources of African literature''. Popenguine, Senegal: Per Ankh, s. 207</ref>


=== Israel ===
=== Israel ===
Drikkoffer ble praktisert i [[oldtiden]]s [[jødedom]] og er omtalt i ''[[Det gamle testamente]], [[1. Mosebok]]'' 35,14: «''[[Jakob (stamfar)|Jakob]] reiste en støtte på dette stedet, en støtte av stein. Han øste drikkoffer på den og helte olje over den.''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/GEN/GEN.35 1. Mos 35:14, ''nettbibelen.no]</ref>
Drikkoffer ble praktisert i oldtidens [[jødedom]] og er omtalt i [[Den hebraiske Bibelen]] ([[Det gamle testamente]]):
:« Jakob reiste en støtte på dette stedet, en støtte av stein. Han øste drikkoffer på den og helte olje over den.» — ''Første Mosebok'' 35:14<ref> Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJochU6q6cT4xBdA6RnuN9emgnFgLpuhLkL2CVM7rIqY52 Første Mosebok 35:14]</ref>


=== Hellas ===
=== Hellas ===
Drikkoffer var en sentral del og et vitalt aspekt av [[Gresk religion i antikken|antikkens greske religion]], og et av de enkleste og mest vanlige formene for religiøs praksis.<ref name="James"> James, George G. M. (1954) ''Stolen Legacy'', New York: Philosophical Library</ref> Det var en av de grunnleggende handlingene som definerte fromhet i [[antikkens Hellas]], og var datert tilbake til [[bronsealderen]], og selv i forhistoriske Hellas.<ref name=" Armah_207"/> Drikkoffer som ble tømt på bakken var ment som ofring til de døde og [[ktoniske guder]]. I [[Homer]]s ''[[Odysseen]]'', i kapittelet hvor [[Odyssevs]] besøkte de døde og underverden, gravde han en offergrop hvor han lot ofre honning, vin og vann.<ref> Homer: [http://www.theoi.com/Text/HomerOdyssey11.html ''Odyssey''], 11</ref> En form for drikkoffer ble kalt for ''khoē'' (fra [[indoeuropeisk]]: ''*gheu-'', gresk: χεῦμα, ''kheuma'', «det som er hellet/tømt»)<ref> Adams, D.Q.; Mallory, J.P. (1997): Oppslag «Libation», i: ''Encyclopedia of Indo-European Culture'', Taylor & Francis, s. 351.</ref> ble et stort kar tippet over og tømt på bakken for de ktoniske guder som også kan ha mottatt ''spondai'' (fredsoffer).<ref> Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', Harvard University Press, s. 70</ref><ref> Bolmarcich, Sarah (2012): [https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/9781444338386.wbeah04296 «Spondai»], ''The Encyclopedia of Ancient History'', Wiley Online Library. Sitat: «Spondai (plural of sponde) meant “truce” or “peace treaty” in ancient Greek. Originally denoting “ritual libations,” spondai came also to mean “peace treaty” because of the libations poured during the ceremony that finalized the treaty‐oaths.»</ref>
Drikkoffer var en sentral del av [[Gresk religion i antikken|antikkens greske religion]], og en av de enkleste og mest vanlige formene for religiøs praksis.<ref name="James"> James, George G. M. (1954) ''Stolen Legacy'', New York: Philosophical Library</ref> Det var en av de grunnleggende handlingene som definerte fromhet i [[antikkens Hellas]], og datert tilbake til [[bronsealderen]] og det forhistoriske Hellas.<ref name=" Armah_207"/> Drikkoffer tømt på bakken var et offer til de døde i [[Hades]] og til de [[ktoniske guder]]. I [[Homer]]s ''[[Odysseen]]'', i kapittelet hvor [[Odyssevs]] besøkte de døde og [[underverdenen]], grov han en offergrop hvor han tømte honning, vin og vann.<ref> Homer: [http://www.theoi.com/Text/HomerOdyssey11.html ''Odyssey''], 11</ref> En form for drikkoffer ble kalt for ''khoē'' (fra [[indoeuropeisk]]: ''*gheu-'', gresk: χεῦμα, ''kheuma'', «det som er hellet/tømt»),<ref>Adams, D.Q.; Mallory, J.P. (1997): Oppslag «Libation», i: ''Encyclopedia of Indo-European Culture'', Taylor & Francis, s. 351</ref> hvor et stort kar ble tippet over og tømt på bakken til de ktoniske guder som også kan ha mottatt ''spondai'' i betydningen «fredsavtale», et fredsoffer som avslutning på fredsforhandlingene.<ref>Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', Harvard University Press, s. 70</ref><ref> Bolmarcich, Sarah (2012): [https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/9781444338386.wbeah04296 «Spondai»], ''The Encyclopedia of Ancient History'', Wiley Online Library. Sitat: «Spondai (plural of sponde) meant «truce» or «peace treaty» in ancient Greek. Originally denoting «ritual libations», spondai came also to mean «peace treaty» because of the libations poured during the ceremony that finalized the treaty‐oaths.»</ref>


=== Romerriket ===
=== Romerriket ===
I antikkens [[Romersk religion|romerske religion]] var drikkoffer en tilbedelse i form av å ofre væske, som regel ublandet vin eller parfymert olje.<ref> Scheid, John (2007): «Sacrifices for Gods and Ancestors», ''A Companion to Roman Religion'', Blackwell, s. 269.</ref> Romersk kunst viser at drikkoffer ble utført ved et alter eller [[offertripod]] Det var den enkleste form for ofring og kunne være et ritual som tilstrekkelig i seg selv.<ref> Moede, Katja (2007): «Reliefs, Public and Private», ''A Companion to Roman Religion'', Blackwell, s. 165, 168.</ref> Melk var uvanlig som drikkoffer i Roma, men ble jevnlig tilbudt noen få guddommer, særskilt de av et arkaisk vesen<ref>Scheid, John (2007): «Sacrifices for Gods and Ancestors», ''A Companion to Roman Religion'', Blackwell, s. 270–271.</ref> eller for de guddommer hvor det var et naturlig komplement, som [[Rumina]], en gudinne for fødsel og oppfostring av barn, og som fremmet strømmen av brystmelk, og Cunina, barnevuggens beskytter.<ref> Brouwer, Hendrik H.J. (1989): ''Bona Dea: The Sources and a Description of the Cult'', Brill, s. 328–329.</ref>
I antikkens [[Romersk religion|romerske religion]] var drikkoffer en del av gudsdyrkelsen, som regel ublandet vin eller parfymert olje.<ref> Scheid, John (2007): «Sacrifices for Gods and Ancestors», ''A Companion to Roman Religion'', Blackwell, s. 269</ref> Romersk kunst viser at drikkoffer ble utført ved et alter eller en [[offertripod]]. Det var den enkleste form for ofring og et fullgodt ritual.<ref>Moede, Katja (2007): «Reliefs, Public and Private», ''A Companion to Roman Religion'', Blackwell, s. 165, 168.</ref> Melk var uvanlig som drikkoffer i Roma, men ble jevnlig tilbudt noen få guddommer, særskilt de med et arkaisk vesen (eldgamle guder)<ref>Scheid, John (2007): «Sacrifices for Gods and Ancestors», ''A Companion to Roman Religion'', Blackwell, s. 270–271.</ref> eller guddommer knyttet til melk, som Rumina («Hun som ernærer»), gudinne for [[brystmelk|diegivende mødre]], både dyr og mennesker,<ref>[https://www.matraea.com/fierce-dignity/2016/6/6/rumina-breastfeeding-tea-and-goddess «Rumina»]</ref> og Cunina (av ''cuna'', «vugge»<ref>[https://www.biblicalcyclopedia.com/C/cunina.html «Cunina», ''biblicalcyclopedia]</ref>), gudinnen som voktet nyfødte og [[spedbarn]]et i [[vugge]]n.<ref> Brouwer, Hendrik H.J. (1989): ''Bona Dea: The Sources and a Description of the Cult'', Brill, s. 328–329</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 28. mai 2024 kl. 10:34

Romersk bronsestatuett av en prest som med hodet rituelt tildekket (capite velato = «hode tilslørt») som tømmer en patera med et drikkoffer, fra 100- eller 200-tallet e.Kr.

Drikkoffer eller libasjon[1] (latin: libatio fra verbet libare, «å helle ut (et drikkoffer)», kanskje fra urindoeuropeisk *lehi-, «å helle ut, dryppe», via gresk leibein, «å helle, foreta drikkoffer»[2]) er et ritual hvor væske helles ut som offer for en gud eller ånd, eller til minne om en avdød. Det var vanlig i antikkens religioner, og praktiseres i mange kulturer den dag i dag.

Ulike substanser har blitt benyttet for drikkoffer, vanligvis vin eller annen alkoholdige drikke, olivenolje, honning, i India også ghi (særegent klaret smør). I Øst-Asia kunne ris brukes, som ved brylluper i nåtidens nordiske land.[3] Skåler eller kar brukt ved ritualene, inkludert patera, hadde ofte en særegen form for å skjelnes fra skåler til hverdagslige formål. Drikkoffer kunne også helles over et alter, eller direkte på bakken.

Drikkoffer i oldtidens Egypt, veggmaleri fra graven til Userhêt, ca. 1298-1235 f.Kr.
Drikkoffer i antikkens Hellas, gresk rødfigur, ca. 480 f.Kr., Louvre.

Historie

Egypt

Drikkoffer var en del av livet i oldtidens Egypt hvor det ble praktisert for å ære gudene, forfedrene, mennesker til stede og fraværende. Det er foreslått at drikkoffer oppstod i øvre del av Nildalen, og derfra spredte seg til andre regioner i Afrika.[4]

Israel

Drikkoffer ble praktisert i oldtidens jødedom og er omtalt i Det gamle testamente, 1. Mosebok 35,14: «Jakob reiste en støtte på dette stedet, en støtte av stein. Han øste drikkoffer på den og helte olje over den.»[5]

Hellas

Drikkoffer var en sentral del av antikkens greske religion, og en av de enkleste og mest vanlige formene for religiøs praksis.[6] Det var en av de grunnleggende handlingene som definerte fromhet i antikkens Hellas, og datert tilbake til bronsealderen og det forhistoriske Hellas.[4] Drikkoffer tømt på bakken var et offer til de døde i Hades og til de ktoniske guder. I Homers Odysseen, i kapittelet hvor Odyssevs besøkte de døde og underverdenen, grov han en offergrop hvor han tømte honning, vin og vann.[7] En form for drikkoffer ble kalt for khoē (fra indoeuropeisk: *gheu-, gresk: χεῦμα, kheuma, «det som er hellet/tømt»),[8] hvor et stort kar ble tippet over og tømt på bakken til de ktoniske guder som også kan ha mottatt spondai i betydningen «fredsavtale», et fredsoffer som avslutning på fredsforhandlingene.[9][10]

Romerriket

I antikkens romerske religion var drikkoffer en del av gudsdyrkelsen, som regel ublandet vin eller parfymert olje.[11] Romersk kunst viser at drikkoffer ble utført ved et alter eller en offertripod. Det var den enkleste form for ofring og et fullgodt ritual.[12] Melk var uvanlig som drikkoffer i Roma, men ble jevnlig tilbudt noen få guddommer, særskilt de med et arkaisk vesen (eldgamle guder)[13] eller guddommer knyttet til melk, som Rumina («Hun som ernærer»), gudinne for diegivende mødre, både dyr og mennesker,[14] og Cunina (av cuna, «vugge»[15]), gudinnen som voktet nyfødte og spedbarnet i vuggen.[16]

Referanser

  1. ↑ «libasjon», NAOB
  2. ↑ «libation», etymonline
  3. ↑ «Hvorfor kaster man ris i brylluper?» Illustrert vitenskap
  4. ↑ 4,0 4,1 Armah, Ayi Kwei (2006): The Eloquence of the Scribes: a memoir on the sources and resources of African literature. Popenguine, Senegal: Per Ankh, s. 207
  5. ↑ 1. Mos 35:14, nettbibelen.no
  6. ↑ James, George G. M. (1954) Stolen Legacy, New York: Philosophical Library
  7. ↑ Homer: Odyssey, 11
  8. ↑ Adams, D.Q.; Mallory, J.P. (1997): Oppslag «Libation», i: Encyclopedia of Indo-European Culture, Taylor & Francis, s. 351
  9. ↑ Burkert, Walter (1985): Greek Religion, Harvard University Press, s. 70
  10. ↑ Bolmarcich, Sarah (2012): «Spondai», The Encyclopedia of Ancient History, Wiley Online Library. Sitat: «Spondai (plural of sponde) meant «truce» or «peace treaty» in ancient Greek. Originally denoting «ritual libations», spondai came also to mean «peace treaty» because of the libations poured during the ceremony that finalized the treaty‐oaths.»
  11. ↑ Scheid, John (2007): «Sacrifices for Gods and Ancestors», A Companion to Roman Religion, Blackwell, s. 269
  12. ↑ Moede, Katja (2007): «Reliefs, Public and Private», A Companion to Roman Religion, Blackwell, s. 165, 168.
  13. ↑ Scheid, John (2007): «Sacrifices for Gods and Ancestors», A Companion to Roman Religion, Blackwell, s. 270–271.
  14. ↑ «Rumina»
  15. ↑ «Cunina», biblicalcyclopedia
  16. ↑ Brouwer, Hendrik H.J. (1989): Bona Dea: The Sources and a Description of the Cult, Brill, s. 328–329

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Drikkoffer&oldid=419027»