Alfred Rosenberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks biografi}}
{{infoboks biografi}}
'''Alfred Rosenberg''' (født {{JULGREGDATO|12|1|1893|Lenke="sann"}} i [[Tallinn]] i, død [[16. oktober]] [[1946]] i [[Nürnberg]] i [[Tyskland]]) var en [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistisk]] politiker, opprinnelig fra [[Estland]]. Han ble sett på som en ledende ideolog i [[det tredje rike]]t.
'''Alfred Rosenberg''' (født {{JULGREGDATO|12|1|1893|Lenke="sann"}} i [[Tallinn]] i, død [[16. oktober]] [[1946]] i [[Nürnberg]] i [[Tyskland]]) var en [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistisk]] politiker, opprinnelig fra [[Estland]]. Han ble sett på som en ledende ideolog i [[NSDAP|nazistpartiet]] og [[det tredje rike]]t.<ref name="current">{{Kilde artikkel|tittel=Verdicts of the Nuremberg Trial|publikasjon=Current History|url=|dato=november 1946|forfattere=|via=|bind=11|hefte=63|sider=410-428|sitat=}}</ref>


Rosenberg ble etter [[andre verdenskrig]]s slutt [[Dødsstraff|dømt til døden]] i [[Nürnbergprosessen]] for [[krigsforbrytelser]] og [[forbrytelser mot menneskeheten]].
Rosenberg ble etter [[andre verdenskrig]]s slutt [[Dødsstraff|dømt til døden]] i [[Nürnbergprosessen]] for [[krigsforbrytelser]] og [[forbrytelser mot menneskeheten]]. Rosenberg organiserte plyndring av privat og statlig eiendom, blant fra 70.000 leiligheter tilhørende jøder. Av dommen fremgår at Rosenberg fra 17. juli 1941 var minister for de okkuperte territoriene i øst. Han instruerte om at krigens folkerett ([[Haag-konvensjonene av 1899 og 1907|Haag-konvensjonen]]) ikke gjaldt i øst.<ref name="current" />


== Tidlig karriere ==
== Tidlig karriere ==
Linje 14: Linje 14:
I 1919 ble Rosenberg kjent med den «[[Völkisch-bevegelsen|völkische]]» forfatteren [[Dietrich Eckart]] og begynte å skrive for hans tidsskrift ''Auf gut Deutsch''. Gjennom Dietrich ble han, sammen med flere andre russiske emigranter, kjent med [[Adolf Hitler]].
I 1919 ble Rosenberg kjent med den «[[Völkisch-bevegelsen|völkische]]» forfatteren [[Dietrich Eckart]] og begynte å skrive for hans tidsskrift ''Auf gut Deutsch''. Gjennom Dietrich ble han, sammen med flere andre russiske emigranter, kjent med [[Adolf Hitler]].


I januar 1919 gikk han inn i [[NSDAP]] (nazipartiet), der han var blant de aller første medlemmene. (Hitler ble først medlem av NSDAP/DAP i oktober 1919). I perioden Hitler satt i fengsel etter det mislykkede «[[ølkjellerkuppet]]» i 1923 var Rosenberg leder for den nasjonalsosialistiske bevegelsen. Rosenberg var også en periode redaktør i den nasjonalsosialistiske avisen ''[[Völkischer Beobachter]]''. I 1923 utgav han dessuten ''Die Protokolle der Weisen von Zion und die judische Weltpolitik'', en tysk utgave av det [[antisemittisme|antisemittisk]] motiverte, [[russland|russiske]] falskneriet som på norsk er kjent som ''[[Sions vises protokoller]]''.
I januar 1919 gikk han inn i [[NSDAP]] (nazipartiet), der han var blant de aller første medlemmene. (Hitler ble først medlem av NSDAP/DAP i oktober 1919).

I perioden Hitler satt i fengsel etter det mislykkede «[[ølkjellerkuppet]]» i 1923 var Rosenberg leder for den nasjonalsosialistiske bevegelsen. Rosenberg medvirket selv i kuppforsøket.<ref name="current" /> Rosenberg var også en periode redaktør i den nasjonalsosialistiske avisen ''[[Völkischer Beobachter]]''.<ref name="current" /> I 1923 utgav han dessuten ''Die Protokolle der Weisen von Zion und die judische Weltpolitik'', en tysk utgave av det [[antisemittisme|antisemittisk]] motiverte, [[russland|russiske]] falskneriet som på norsk er kjent som ''[[Sions vises protokoller]]''.

I 1930 ble han valgt inn i [[Riksdagen (Weimarrepublikken)|Riksdagen]] og i 1933 ble han leder for NSDAPs utenrikskontor. Hitler utnevnte i april 1934 Rosenberg til leder for partiets ideologiske opplæring.<ref name="current" />


== Raseteorier ==
== Raseteorier ==
Linje 26: Linje 30:
== Rosenbergs rolle i den andre verdenskrig ==
== Rosenbergs rolle i den andre verdenskrig ==


Sammen med [[Erich Raeder]] var han sentral i planlegging av [[angrepet på Norge i 1940]]. Rosenberg hadde kontakt med [[Vidkun Quisling]], sørget for støtte til Quisling og arrangerte møte mellom Quisling og Hitler i desember 1939.<ref name="current" />
Etter invasjonen av [[Sovjetunionen]] ble Rosenberg utpekt til leder i det nyopprettede [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete]]. Her fikk Rosenberg ansvaret for å legge planer for hva som skulle skje i de nyerobrede tyske områdene etter krigens slutt.

Etter [[Operasjon Barbarossa|invasjonen av Sovjetunionen]] ble Rosenberg utpekt til leder i det nyopprettede [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete]]. Her fikk Rosenberg ansvaret for å legge planer for hva som skulle skje i de nyerobrede tyske områdene etter krigens slutt.


Rosenberg planla å opprette fire ''Reichskommissariaten'': [[Reichskommissariat Ostland|Ostland]], [[Ukraina]], Moskva og [[Kaukasus]]. Disse skulle sørge for å holde den slaviske befolkningen i ro i forbindelse med ideen om [[Lebensraum]].
Rosenberg planla å opprette fire ''Reichskommissariaten'': [[Reichskommissariat Ostland|Ostland]], [[Ukraina]], Moskva og [[Kaukasus]]. Disse skulle sørge for å holde den slaviske befolkningen i ro i forbindelse med ideen om [[Lebensraum]].

Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 20:47

Alfred Rosenberg

Alfred Rosenberg (født 31. desember 1892jul./ 12. januar 1893greg. i Tallinn i, død 16. oktober 1946 i Nürnberg i Tyskland) var en nasjonalsosialistisk politiker, opprinnelig fra Estland. Han ble sett på som en ledende ideolog i nazistpartiet og det tredje riket.[1]

Rosenberg ble etter andre verdenskrigs slutt dømt til døden i Nürnbergprosessen for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Rosenberg organiserte plyndring av privat og statlig eiendom, blant fra 70.000 leiligheter tilhørende jøder. Av dommen fremgår at Rosenberg fra 17. juli 1941 var minister for de okkuperte territoriene i øst. Han instruerte om at krigens folkerett (Haag-konvensjonen) ikke gjaldt i øst.[1]

Tidlig karriere

Rosenberg ble født i Estland i datidens Russland. Noen har kalt familien hans baltertysk, men han var russisk statsborger, og Rosenberg-familien var av estisk opprinnelse.[2] Alfred Rosenberg snakket bare dårlig tysk, ifølge historikeren Sven Felix Kellerhoff.

I det daværende russiske imperiet studerte han arkitektur ved det tekniske institutt ved universitetet i Riga, og senere studerte han til ingeniør ved Universitetet i Moskva.

Da den russiske revolusjonen brøt ut i 1917 støttet Rosenberg mensjevikene i kampen mot bolsjevikene. Han flyktet fra Russland, først til Paris, og deretter emigrerte han til München i Tyskland. Her beveget han seg i radikalt antibolsjevistiske, russiske emigrantkretser og sluttet seg også til det tysknasjonale, hemmelige selskap «Thule-Gesellschaft».

I 1919 ble Rosenberg kjent med den «völkische» forfatteren Dietrich Eckart og begynte å skrive for hans tidsskrift Auf gut Deutsch. Gjennom Dietrich ble han, sammen med flere andre russiske emigranter, kjent med Adolf Hitler.

I januar 1919 gikk han inn i NSDAP (nazipartiet), der han var blant de aller første medlemmene. (Hitler ble først medlem av NSDAP/DAP i oktober 1919).

I perioden Hitler satt i fengsel etter det mislykkede «ølkjellerkuppet» i 1923 var Rosenberg leder for den nasjonalsosialistiske bevegelsen. Rosenberg medvirket selv i kuppforsøket.[1] Rosenberg var også en periode redaktør i den nasjonalsosialistiske avisen Völkischer Beobachter.[1] I 1923 utgav han dessuten Die Protokolle der Weisen von Zion und die judische Weltpolitik, en tysk utgave av det antisemittisk motiverte, russiske falskneriet som på norsk er kjent som Sions vises protokoller.

I 1930 ble han valgt inn i Riksdagen og i 1933 ble han leder for NSDAPs utenrikskontor. Hitler utnevnte i april 1934 Rosenberg til leder for partiets ideologiske opplæring.[1]

Raseteorier

General Alfred Jodl, generalguvernør Hans Frank og Alfred Rosenberg under Nürnbergprosessen i 1946.
Foto: Charles W. Alexander

I 1930 publiserte Rosenberg boken Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (Det tyvende århundres myte). Denne boken ble regnet som den nest mest innflytelsesrike nasjonalsosialistiske boken, etter Hitlers Mein Kampf. Her skriver Rosenberg om «den jødiske rases» negative innflytelse på «den ariske rase», og om hvordan det nordiske folk er blitt forurenset av de semittiske folkene. Han argumenterer også for hvordan arierne må styre over svakere raser og senere utrydde disse.

Boken ble møtt med stor bestyrtelse fra Den katolske kirke i Tyskland, som advarte katolikker mot å ha noe å gjøre med den nazistiske bevegelse å gjøre. Pave Pius XI sørget for at den ble ført opp på kirkens fortegnelse over forbudte bøker (Index Librorum Prohibitorum), det vil si bøker som var potensielt skadelige for tro og moral.

Rosenberg svarte på den katolske motstand med en ny bok av meget av det samme innhold, men med en enda sterkere antikristelig og antikatolsk tone enn i den forrige boken: An die Dunkelmänner unserer Zeit: eine Antwort auf die Angriffe gegen den "Mythus des 20. Jahrhundert". Også denne boken satte Vatikanet på «index».

Rosenbergs rolle i den andre verdenskrig

Sammen med Erich Raeder var han sentral i planlegging av angrepet på Norge i 1940. Rosenberg hadde kontakt med Vidkun Quisling, sørget for støtte til Quisling og arrangerte møte mellom Quisling og Hitler i desember 1939.[1]

Etter invasjonen av Sovjetunionen ble Rosenberg utpekt til leder i det nyopprettede Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete. Her fikk Rosenberg ansvaret for å legge planer for hva som skulle skje i de nyerobrede tyske områdene etter krigens slutt.

Rosenberg planla å opprette fire Reichskommissariaten: Ostland, Ukraina, Moskva og Kaukasus. Disse skulle sørge for å holde den slaviske befolkningen i ro i forbindelse med ideen om Lebensraum.

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 «Verdicts of the Nuremberg Trial». Current History. 11 (63): 410–428. november 1946. 
  2. Jüri Remmelgas. Kolm kuuske. Tallinn 2004, s. 50

Eksterne lenker

Autoritetsdata