Jens Marcussen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
| etterfølger3 = [[Albert Albretsen]]
| etterfølger3 = [[Albert Albretsen]]
}}
}}
'''Jens Marcussen''' (født [[20. mai]] [[1926]] i [[Dypvåg]] i [[Aust-Agder]], død [[29. januar]] [[2007]] samme sted) var en norsk skipsreder og politiker ([[Fremskrittspartiet|FrP]]) som var [[stortingsrepresentant]] i periodene 1981–1985 og 1989–1993.
'''Jens Marcussen''' (født [[20. mai]] [[1926]] i [[Dypvåg]] i [[Aust-Agder]], død [[29. januar]] [[2007]] samme sted) var en norsk skipsreder og politiker ([[Fremskrittspartiet|FrP]]) som var [[stortingsrepresentant]] i periodene 1981–1985 og 1989–1993. Jens Marcussen var en sterk tilhenger av [[Milton Friedman]] og [[Friedrich Hayek]].<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=1977|tittel=Tvedestrandsposten 1977.09.10|utgivelsessted=Tvedestrand|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tvedestrandsposten_null_null_19770910_105_69_2|side=4|avis=|dato=}}</ref>


== Familie og yrke ==
== Familie og yrke ==
Han var sønn av skipsreder Bertrand Marcussen og hustru Maria Tovsen på Østre Askerøy i Dypvåg herred. Farsslekten hadde sterke politiske interesser; faren var [[liste over ordførere i Dypvåg|varaordfører i Dypvåg]], og farfaren [[Jens Marcussen (1860–1935)|Jens Marcussen]] var ordfører og stortingsmann.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Marcussen, Jens |år=2000 |tittel=Sønner av Askerøy. En historie om gården Østre Askerøy fra år 1600–2000 |utgivelsessted=Tvedestrand |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021000048 |isbn=82-995479-0-3 |side=54}}</ref><ref name="Stortinget">{{Stortingetbio|JEMA}}</ref><ref>{{PolSys|11961}}</ref> Han giftet seg i 1951 med Marta Margarita «Martita» Christophersen. De fikk tre barn.<ref name="minnetale">{{Kilde www|url=http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2006-2007/070215/formalia/|tittel=Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Jens Marcussen|utgiver=Stortinget|dato=15. februar 2007}}</ref>
Han var sønn av skipsreder Bertrand Marcussen og hustru Maria Tovsen på Østre Askerøy i Dypvåg herred. Farsslekten hadde sterke politiske interesser; faren var [[liste over ordførere i Dypvåg|varaordfører i Dypvåg]], og farfaren [[Jens Marcussen (1860–1935)|Jens Marcussen]] var ordfører og stortingsmann.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Marcussen, Jens |år=2000 |tittel=Sønner av Askerøy. En historie om gården Østre Askerøy fra år 1600–2000 |utgivelsessted=Tvedestrand |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021000048 |isbn=82-995479-0-3 |side=54}}</ref><ref name="Stortinget">{{Stortingetbio|JEMA}}</ref><ref>{{PolSys|11961}}</ref> Han giftet seg i 1951 med Marta Margarita «Martita» Christophersen. De fikk tre barn.<ref name="minnetale">{{Kilde www|url=http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2006-2007/070215/formalia/|tittel=Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Jens Marcussen|utgiver=Stortinget|dato=15. februar 2007}}</ref>


Han gikk [[Oslo handelsgymnasium]] og deretter befalskurs. Han hadde også et opphold i England, hvor han arbeidet som kontorist. Han begynte i 1952 ved farens rederikontor på Askerøy, og overtok hele rederiet i 1958.<ref name="Stortinget" />
Han gikk [[Oslo handelsgymnasium]] og deretter befalskurs. Han hadde også et opphold i England, hvor han arbeidet som kontorist. Han begynte i 1952 ved farens rederikontor på Askerøy, og overtok rederiet i 1958.<ref name="Stortinget" />


== Politisk arbeid ==
== Politisk arbeid ==
Marcussen ble første gang innvalgt i Dypvåg kommunestyre på Høyres liste i 1951, og satt frem til kommunesammenslåingen med [[Tvedestrand]] og [[Holt (Tvedestrand)|Holt]] i 1960, deretter som medlem av Tvedestrand kommunestyre og formannskap frem til 1975. Han var både [[liste over ordførere i Tvedestrand|Tvedestrands ordfører]] og [[liste over fylkesordførere i Aust-Agder|Aust-Agders fylkesvaraordfører]] 1968–1971. Marcussen var formann i Dypvåg Høyre og senere i Tvedestrand Høyre; i 1972 ble han formann i [[Aust-Agder Høyre]].<ref name="Stortinget" />
Marcussen ble første gang innvalgt i Dypvåg kommunestyre på Høyres liste i 1951, og satt frem til kommunesammenslåingen med [[Tvedestrand]] og [[Holt (Tvedestrand)|Holt]] i 1960, deretter som medlem av Tvedestrand kommunestyre og formannskap til 1975. Han var både [[liste over ordførere i Tvedestrand|Tvedestrands ordfører]] og [[liste over fylkesordførere i Aust-Agder|Aust-Agders fylkesvaraordfører]] 1968–1971. Marcussen var formann i Dypvåg Høyre og senere i Tvedestrand Høyre; i 1972 ble han formann i [[Aust-Agder Høyre]].<ref name="Stortinget" />


Etter misnøye med nominasjonene i 1975 trakk han seg som fylkesformann i Høyre og meldte overgang til Fremskrittspartiet, hvor han allerede i 1976 ble første viseformann, redaktør i partiavisen ''Fremskritt'' og sekretær for stortingsgruppen. I 1978 stilte han som formannskandidat i Fremskrittspartiet, men tapte for [[Carl I. Hagen]], som han likevel kom til å samarbeide tett med.<ref name="Stortinget" /><ref name="minnetale" /><ref>{{Kilde bok| forfatter= Ekeberg, Jan O. og Snoen, Jan Arild|år= 2001| tittel= Kong Carl: en uautorisert biografi om Carl I. Hagen| utgivelsessted=Oslo| forlag=Kagge forlag| isbn=82-489-0133-5| side=87–97}}</ref> Marcussen ble stortingsrepresentant for Rogaland i 1981, og satt i [[Stortingets landbrukskomité]], men ble ikke gjenvalgt i 1985. I perioden 1989–1993 var han tilbake på Stortinget som [[liste over stortingsrepresentanter for Aust-Agder|representant for Aust-Agder]], og ledet [[Stortingets sjøfarts- og fiskerikomité]].<ref name="Stortinget" />
Etter misnøye med nominasjonene i 1975 trakk han seg som fylkesformann i Høyre og meldte overgang til Fremskrittspartiet, hvor han i 1976 ble første viseformann, redaktør i partiavisen ''Fremskritt'' og sekretær for stortingsgruppen. I 1978 stilte han som formannskandidat i Fremskrittspartiet, men tapte for [[Carl I. Hagen]].<ref name="Stortinget" /><ref name="minnetale" /><ref>{{Kilde bok| forfatter= Ekeberg, Jan O. og Snoen, Jan Arild|år= 2001| tittel= Kong Carl: en uautorisert biografi om Carl I. Hagen| utgivelsessted=Oslo| forlag=Kagge forlag| isbn=82-489-0133-5| side=87–97}}</ref> Marcussen ble stortingsrepresentant for Rogaland i 1981, og satt i [[Stortingets landbrukskomité]], men ble ikke gjenvalgt i 1985. I perioden 1989–1993 var han tilbake på Stortinget som [[liste over stortingsrepresentanter for Aust-Agder|representant for Aust-Agder]], og ledet [[Stortingets sjøfarts- og fiskerikomité]].<ref name="Stortinget" />


Etter tiden på Stortinget satt han i representantskapet for [[Norges Bank]] 1994–2001.<ref name="Stortinget" />
Etter tiden på Stortinget satt han i representantskapet for [[Norges Bank]] 1994–2001.<ref name="Stortinget" />
Linje 47: Linje 47:
[[Kategori:Norske skipsredere]]
[[Kategori:Norske skipsredere]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Personer fra Tvedestrand kommune]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Alumni fra OHG]]
[[Kategori:Personer fra Tvedestrand kommune]]

Sideversjonen fra 4. jan. 2025 kl. 16:57

Må ikke forveksles med farfaren Jens Marcussen (1860–1935).
Jens Marcussen
Stortingsrepresentant
1. oktober 1989–30. september 1993
ValgkretsAust-Agder
1. oktober 1981–30. september 1985
ValgkretsRogaland
Tvedestrands ordfører
1. januar 1968–31. desember 1971
ForgjengerAlbert Albretsen
EtterfølgerAlbert Albretsen

Jens Marcussen (født 20. mai 1926 i Dypvåg i Aust-Agder, død 29. januar 2007 samme sted) var en norsk skipsreder og politiker (FrP) som var stortingsrepresentant i periodene 1981–1985 og 1989–1993. Jens Marcussen var en sterk tilhenger av Milton Friedman og Friedrich Hayek.[1]

Familie og yrke

Han var sønn av skipsreder Bertrand Marcussen og hustru Maria Tovsen på Østre Askerøy i Dypvåg herred. Farsslekten hadde sterke politiske interesser; faren var varaordfører i Dypvåg, og farfaren Jens Marcussen var ordfører og stortingsmann.[2][3][4] Han giftet seg i 1951 med Marta Margarita «Martita» Christophersen. De fikk tre barn.[5]

Han gikk Oslo handelsgymnasium og deretter befalskurs. Han hadde også et opphold i England, hvor han arbeidet som kontorist. Han begynte i 1952 ved farens rederikontor på Askerøy, og overtok rederiet i 1958.[3]

Politisk arbeid

Marcussen ble første gang innvalgt i Dypvåg kommunestyre på Høyres liste i 1951, og satt frem til kommunesammenslåingen med Tvedestrand og Holt i 1960, deretter som medlem av Tvedestrand kommunestyre og formannskap til 1975. Han var både Tvedestrands ordfører og Aust-Agders fylkesvaraordfører 1968–1971. Marcussen var formann i Dypvåg Høyre og senere i Tvedestrand Høyre; i 1972 ble han formann i Aust-Agder Høyre.[3]

Etter misnøye med nominasjonene i 1975 trakk han seg som fylkesformann i Høyre og meldte overgang til Fremskrittspartiet, hvor han i 1976 ble første viseformann, redaktør i partiavisen Fremskritt og sekretær for stortingsgruppen. I 1978 stilte han som formannskandidat i Fremskrittspartiet, men tapte for Carl I. Hagen.[3][5][6] Marcussen ble stortingsrepresentant for Rogaland i 1981, og satt i Stortingets landbrukskomité, men ble ikke gjenvalgt i 1985. I perioden 1989–1993 var han tilbake på Stortinget som representant for Aust-Agder, og ledet Stortingets sjøfarts- og fiskerikomité.[3]

Etter tiden på Stortinget satt han i representantskapet for Norges Bank 1994–2001.[3]

Referanser

  1. «Tvedestrandsposten 1977.09.10». Tvedestrand. 1977. s. 4. 
  2. Marcussen, Jens (2000). Sønner av Askerøy. En historie om gården Østre Askerøy fra år 1600–2000. Tvedestrand. s. 54. ISBN 82-995479-0-3. 
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 «Jens Marcussen». Stortinget.no. 
  4. (no) Biografisk informasjon om Jens Marcussen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
  5. 5,0 5,1 «Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Jens Marcussen». Stortinget. 15. februar 2007. 
  6. Ekeberg, Jan O. og Snoen, Jan Arild (2001). Kong Carl: en uautorisert biografi om Carl I. Hagen. Oslo: Kagge forlag. s. 87–97. ISBN 82-489-0133-5. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata