Tomasmesse I: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
(Korrigering av info jfr ny kilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Tomasmesse I''', '''Tomas brygger''' eller '''Tomas fulltønne''' som dagen også kalles er merkedag den [[21. desember]] til minne om [[apostelen Thomas]], som led martyrdøden i år 68 eller 69. Dagen er avmerket på [[primstav]]en som ei tønne, et kors eller en hånd som symbol på den «vantro Thomas». I [[norrøn tid]] lyste man julefreden fra denne dagen, for nå skulle alle forberedelser være ferdige til [[jul]]. |
'''Tomasmesse I''', '''Tomas brygger''' eller '''Tomas fulltønne''' som dagen også kalles er merkedag den [[21. desember]] til minne om [[apostelen Thomas]], som led martyrdøden i år 68 eller 69. Dagen er avmerket på [[primstav]]en som ei tønne, et kors eller en hånd som symbol på den «vantro Thomas». I [[norrøn tid]] lyste man julefreden fra denne dagen, for nå skulle alle forberedelser være ferdige til [[jul]]. |
||
== Tomas i folketroen == |
|||
I Norge har man lange tradisjoner med at [[juleøl]]et skal ferdigstilles på denne dagen, etter at bryggingen gjerne tok til på [[Anna pissihose]]. Derfor har gjerne dagene mellom 9. og 21. desember blitt kalt «bryggjardøgra» eller «bryggjardøgri». I den gamle [[Gulating]]sloven var det påbudt å brygge juleøl, ellers ble man bøtelagt. |
|||
I Norge har man lange tradisjoner med at [[juleøl]]et skal ferdigstilles på denne dagen, etter at bryggingen gjerne tok til på [[Anna pissihose]]. Derfor har gjerne dagene mellom 9. og 21. desember blitt kalt «bryggjardøgra» eller «bryggjardøgri».<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://norskfolkemuseum.no/lussi-og-tomas|tittel=Lussi og Tomas - Norsk Folkemuseum|besøksdato=2024-12-08|språk=no|verk=norskfolkemuseum.no}}</ref> På Tomasdagen var det vanlig at man gikk på besøk og smakte på hverandres øl. Dette ble kalt Immerun, eller Imberturen (rundturen), og aftenen ble kalt Imbereftan. Noen steder tok man ølet i en trebolle, ølbolle eller amber som man tok med seg til naboen. Å «rida om hus» var at man drakk og red fra hus til hus i jula.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tronderbladet.no/kultur/i/qRPB5z/ville-kjenne-pa-sarene-til-jesus|tittel=Ville kjenne på sårene til Jesus|besøksdato=2024-12-08|dato=2014-12-21|fornavn=Einar|etternavn=Myrholt|språk=nb|verk=tronderbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ostforsk.no/wp-content/uploads/2018/11/201803_Fjell%C3%B8l.pdf|tittel=Fjelløl|besøksdato=8. desember 2024|fornavn=Hans Olav|etternavn=Bråtå|fornavn2=Ragnar|etternavn2=Eltun|side=63|forlag=Østlandsforskning}}</ref> I den gamle [[Gulating]]sloven var det påbudt å brygge juleøl, ellers ble man bøtelagt. |
|||
På Tomasdagen ventet man seg av ulike grunner [[mildvær]], eller [[kakelinna|«kakelinna»]] som mildværet gjerne ble kalt. Man ventet også at [[julebakst]]en skulle stå ferdig til denne dagen, og det siste man bakte var gjerne [[lefse]]r. Derfor ble kakelinna noen steder kalt «lefsetøvær» eller «lefsetøyra». |
På Tomasdagen ventet man seg av ulike grunner [[mildvær]], eller [[kakelinna|«kakelinna»]] som mildværet gjerne ble kalt. Man ventet også at [[julebakst]]en skulle stå ferdig til denne dagen, og det siste man bakte var gjerne [[lefse]]r. Derfor ble kakelinna noen steder kalt «lefsetøvær» eller «lefsetøyra».<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/historie-jul/tomas-tvileren---og-fylla-som-fikk-sitt-eget-ord/1083644|tittel=Tomas tvileren - og fylla som fikk sitt eget ord|besøksdato=2024-12-08|dato=2002-12-21|fornavn=Ingrid|etternavn=Spilde|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref> |
||
== Tomas i kirken == |
|||
Tomas var en av Jesus' tolv disipler, han blir også kalt Tvileren Tomas eller Tomas den vantro. Før reformasjonen ble den 21. desember feiret som apostelen Tomas’ messedag. [[Frostatingsloven]] fastslo at dagen skulle feires som søndag med faste, og den ble feiret med den liturgiske festgraden duplex.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/debatt/i/x40l9p/tomasmesse|tittel=Tomasmesse|besøksdato=2024-12-08|dato=2014-12-20|fornavn=Audun Dybdahl, professor emeritus, Institutt for historiske studier|etternavn=NTNU|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=tomasmesse|url=https://snl.no/tomasmesse|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-25|besøksdato=2024-12-08|språk=no|fornavn=Audun|etternavn=Dybdahl}}</ref> |
|||
Etter den nye (gregorianske) kalenderen var Tomasmesse, den 21. desember, [[vintersolverv]].<ref name=":0" /> |
|||
== Se også == |
== Se også == |
||
* [[Primstav]] |
* [[Primstav]] |
||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
== Litteratur == |
== Litteratur == |
||
Sideversjonen fra 8. des. 2024 kl. 06:30
Tomasmesse I, Tomas brygger eller Tomas fulltønne som dagen også kalles er merkedag den 21. desember til minne om apostelen Thomas, som led martyrdøden i år 68 eller 69. Dagen er avmerket på primstaven som ei tønne, et kors eller en hånd som symbol på den «vantro Thomas». I norrøn tid lyste man julefreden fra denne dagen, for nå skulle alle forberedelser være ferdige til jul.
Tomas i folketroen
I Norge har man lange tradisjoner med at juleølet skal ferdigstilles på denne dagen, etter at bryggingen gjerne tok til på Anna pissihose. Derfor har gjerne dagene mellom 9. og 21. desember blitt kalt «bryggjardøgra» eller «bryggjardøgri».[1] På Tomasdagen var det vanlig at man gikk på besøk og smakte på hverandres øl. Dette ble kalt Immerun, eller Imberturen (rundturen), og aftenen ble kalt Imbereftan. Noen steder tok man ølet i en trebolle, ølbolle eller amber som man tok med seg til naboen. Å «rida om hus» var at man drakk og red fra hus til hus i jula.[2][3] I den gamle Gulatingsloven var det påbudt å brygge juleøl, ellers ble man bøtelagt.
På Tomasdagen ventet man seg av ulike grunner mildvær, eller «kakelinna» som mildværet gjerne ble kalt. Man ventet også at julebaksten skulle stå ferdig til denne dagen, og det siste man bakte var gjerne lefser. Derfor ble kakelinna noen steder kalt «lefsetøvær» eller «lefsetøyra».[4]
Tomas i kirken
Tomas var en av Jesus' tolv disipler, han blir også kalt Tvileren Tomas eller Tomas den vantro. Før reformasjonen ble den 21. desember feiret som apostelen Tomas’ messedag. Frostatingsloven fastslo at dagen skulle feires som søndag med faste, og den ble feiret med den liturgiske festgraden duplex.[5][6]
Etter den nye (gregorianske) kalenderen var Tomasmesse, den 21. desember, vintersolverv.[1]
Se også
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «Lussi og Tomas - Norsk Folkemuseum». norskfolkemuseum.no (på norsk). Besøkt 8. desember 2024.
- ↑ Myrholt, Einar (21. desember 2014). «Ville kjenne på sårene til Jesus». tronderbladet.no. Besøkt 8. desember 2024.
- ↑ Bråtå, Hans Olav; Eltun, Ragnar. «Fjelløl» (PDF). Østlandsforskning. s. 63. Besøkt 8. desember 2024.
- ↑ Spilde, Ingrid (21. desember 2002). «Tomas tvileren - og fylla som fikk sitt eget ord». www.forskning.no. Besøkt 8. desember 2024.
- ↑ NTNU, Audun Dybdahl, professor emeritus, Institutt for historiske studier (20. desember 2014). «Tomasmesse». adressa.no. Besøkt 8. desember 2024.
- ↑ Dybdahl, Audun (25. november 2024). «tomasmesse». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 8. desember 2024.
Litteratur
- Primstaven. Oslo: Solum. 1996. s. 38–39. ISBN 8256010347.