Tov Oddson: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert) |
(tilføyer ref, fjerner tag) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| ⚫ | |||
{{Infoboks biografi}} |
|||
{{Kildeløs}} |
|||
Den 23. juli 1851 var [[Ludvig Mathias Lindeman|L. M. Lindeman]] hos Tov Oddson på Raulandstråndi og skrev opp religiøse folketoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/af937d2d25488a4b7a81a2a3b29a48f4?page=23&searchText=%22Tov%20Oddson%22|tittel=Hans Nielsen Hauge og Telemark|besøksdato=2024-10-22|forfattere=Halldor Sandvin og Magnar Malme|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/ee5ef0ae618f0d4226e4909e7e861171?page=173&searchText=%22Tov%20Oddson%22|tittel=Norsk musikkgranskning : meddelelser fra Norsk samfund for musikkgranskning, Norsk musikksamlings venner. 1959/61|besøksdato=2024-10-22|verk=www.nb.no}}</ref> De ble satt til et knippe tekster fra [[Hans Adolph Brorson|Brorsons]] «Svanesang» (1765): «Deiligste blandt Qvinder», «Jesus mig Alting er», «Hvad est du dog skiøn», «Her vil ties» og «Som Kiøbte og Døbte vi ere».<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/49167a148b03f6dd6c7af928e36800ef?page=71&searchText=%22Tov%20Oddson%22|tittel=Årbok for Telemark. 1978 Vol. 24|besøksdato=2024-10-22|sider=71|verk=www.nb.no}}</ref> |
|||
| ⚫ | |||
Den 23. juli [[1851]] var [[Ludvig Mathias Lindeman|L. M. Lindeman]] hos Tov Oddson på Raulandstråndi og skrev opp religiøse folketoner til et knippe tekster fra [[Hans Adolph Brorson|Brorsons]] «Svanesang» (1765): «Deiligste blandt Qvinder», «Jesus mig Alting er», «Hvad est du dog skiøn», «Her vil ties» og «Som Kiøbte og Døbte». |
|||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 15:15
| Tov Oddson |
|---|
Tov Oddson (1828–1892) var en norsk tradisjonsbærer og haugianer fra Rauland i Vest-Telemark.
Den 23. juli 1851 var L. M. Lindeman hos Tov Oddson på Raulandstråndi og skrev opp religiøse folketoner.[1][2] De ble satt til et knippe tekster fra Brorsons «Svanesang» (1765): «Deiligste blandt Qvinder», «Jesus mig Alting er», «Hvad est du dog skiøn», «Her vil ties» og «Som Kiøbte og Døbte vi ere».[3]
Edvard Grieg brukte «Hvad est du dog skiøn» etter Tov Oddson som åpningssalme i sitt opus 74 «Fire salmer for blandet kor a capella og baryton solo» (1906).[3]
Referanser
- ↑ Halldor Sandvin og Magnar Malme. «Hans Nielsen Hauge og Telemark». www.nb.no. Besøkt 22. oktober 2024.
- ↑ «Norsk musikkgranskning : meddelelser fra Norsk samfund for musikkgranskning, Norsk musikksamlings venner. 1959/61». www.nb.no. Besøkt 22. oktober 2024.
- ↑ 3,0 3,1 «Årbok for Telemark. 1978 Vol. 24». www.nb.no. s. 71. Besøkt 22. oktober 2024.
Autoritetsdata