Christopher Nielssen Tønder: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 17. nov. 2024 kl. 18:44

Christopher Nielssen Tønder
FødtChristopher Nielssen
EktefelleSidsel Andersdatter Bentziger (1613-1631) Karen Olsdatter Schriver (1631-1656)
FarNiels Mortensen
MorMaren Pedersdatter Leck
SøskenMartin Nielsen

Christopher Nielssen Tønder (født 1587 i Tønder, død 1656 på Averøy) var en dansk offiser, godseier, trelasthandler, gårdbruker og embetsmann i Danmark-Norge.[1][2][3]

Tønder regnes som stamfar til slekten Tønder. En av Tønders etterkommere var eidsvollsmannen Hans Christian Ulrik Midelfart.[4] I unionstiden virket han som fogd og toller i Midt-Norge.[5] Tønder ble en svært rik mann etter at han innvandret til Norge.[1]

Familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av kjøpmannen Niels Mortensen (1550-1602) og Marie Pedersdatter Leck (1555-1602) fra landsbyen Tønder. Morfaren Peter Leck (1530-1573) var rådsherre og generalhauptmann i Tønder, og deltok i invasjonen av Ditmarsken i 1559.[4][6]

Tønders onkel på morssiden, oberst Johan Leck (død 1576), skal ha tjenestegjort for Nederland mot Hertugen av Alba i 80-årskrigen. Han ble adlet av grev Maurits, og skutt og drept i samme krig 1576. Grev Maurits ble senere til prins Maurits av Oranien.[7] En annen onkel på samme side av familien, Hans Petersen Leck, var borgemester i Aalborg og byskriver.[8]

Oldefaren på morssiden Nicolai Leck (1510-1573) var sogneprest i Lek (nå Leck i Schleswig-Holstein, Tyskland). På morssiden nedstammer også Nielssen Tønder fra Laurens Ditmansen (1493-1565) som var prest i Hellevad, og hans far Olle Ditmersen (1455-1502) som var borgermester i Tønder i 1500.[4]

Broren til Tønder, Martin Nielssen, nevnes i 1638 som kaptein i Bergen.[4][9]

Karriere i Norge[rediger | rediger kilde]

Tønder kom til Vardø som 22-åring. Han var kaptein på Vardøhus Festning under den danske lensherren Claus Gagge, og deltok senere i Kalmarkrigen som kaptein på et krigsskip i perioden 1611–1613.[1][10]

Som embetsmann virket Tønder i posisjoner som fogd på Nordmøre i tidsrommet 1632 til 1647, fogd og forvalter over Jens Bjelkes Austråttgods i Fosen (Ytre-Trøndelag). Tønder bodde i denne tiden på Austrått-gården på Ørlandet i Trøndelag. Mellom 1622–1633 var han fogd og forvalter over Reins klostergods på Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på Reins kloster i Rissa, og senere i Trondheim.[1][10]

Tønder ble senere toller i Kristiansund. Tønder ble under oppholdet i Norge en svært rik mann, og samlet seg et stort jordegods på Møre, blant annet fikk han Holden godset som pant fra Bjelkeslekten.[11][12][13][10][14]

Han drev også med sagbruksvirksomhet i Trøndelag og på Nordmøre. I 1630-årene lånte han kongen 460 lodd sølv, mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i Hemne. Tønder etablerte saltkokeri på Trøndelagskysten, som leverte salt til fiskeriene. I 1651 lånte han adelsmann Jens Bjelke til Austrått 2700 riksdaler.[15][16][1]

Ekteskap og etterslekt[rediger | rediger kilde]

Han var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått i København i 1613 med Sidsell Andersdatter Bentziger, som døde i 1631. Han giftet seg på nytt i 1631 med Karen Olufsdatter Schriver, datteren til Trondheims borgermester Oluf Jensen Schriver.[17] Han hadde mange barn fra de to ekteskapene.[1][10]

Tønder døde på gården sin Bremsnes på Nordmøre nyttårsaften 1656. Hans enke fortsatte handelsvirksomheten i Lille-Fosen etter ektemannens død. Det fantes et oljemaleri av Nielssen Tønder i Bremsnes kirke, og der hang det også en stamtavle over Tønder-slekten.[1]

Flere av Tønders etterkommere har hatt ledende posisjoner innen norsk og dansk statsadministrasjon, militæret, kirken, politikken og næringslivet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 «Christoffer Nielssen (1587–1656) – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 23. januar 2023. 
  2. ↑ Blyttia (på norsk). Universitetsforlaget. 1959. 
  3. ↑ Hjort, Peder (1846). P. Hjorts og P.S. Krags efterretninger om Røraas kobberverk og præstegjeld (på dansk). J. Aas. 
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 «Tønder». nose.dk. Besøkt 23. januar 2023. 
  5. ↑ «Futer på Nordmøre». Halsaboka. Utgivernemnda. 1964. s. 395. «Christopher Tønder f. 1587 i Tønder, i 1634 fut i Nordmøre, døde som toller i Lille Fosen 1656» 
  6. ↑ «Christopher Nielsen Tønder». geni_family_tree (på English). Besøkt 23. januar 2023. 
  7. ↑ Personalhistorisk Tidsskrift, Anden række, 1. Bind s. 1 - 31
  8. ↑ Personalhistorisk Tidsskrift, Anden række, 1. Bind s. 1 - 31
  9. ↑ «Christopher Nielsen Tønder». geni_family_tree (på English). Besøkt 23. januar 2023. 
  10. ↑ 10,0 10,1 10,2 10,3 Dahl, Svein Tore (1999). Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660. Svein Tore Dahl. s. 162. 
  11. ↑ «Holla». 
  12. ↑ Norske Samlinger, udgivne af et historisk Samfund i Christiania (på dansk). Feilberg. 1860. 
  13. ↑ Samlinger til det norske folks sprog og historie (på dansk). 1838. 
  14. ↑ Berg, Henry (1951). Trondheim før Cicignon. I kommisjon: A. Holbæk Eriksen. s. 111. 
  15. ↑ «Slekter på matrikkelgården Austrått». www.yrjarheimbygdslag.no (på norsk). Besøkt 23. januar 2023. 
  16. ↑ Blom, Grethe Authén (1962). Trondheim bys historie: Kjøpstad og stiftsstad, 1537-1807 (på norsk). Trondheim kommune. 
  17. ↑ ættesogelag, Rogaland historie-og (1972). Ætt og heim (på norsk). Rogaland historie- og ættesogelag. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Christopher_Nielssen_Tønder&oldid=338854»