Ernst Eduard vom Rath: Forskjell mellom sideversjoner
Kildehenvisning til Döschers versjon. |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 12. sep. 2026 kl. 03:08
| Ernst Eduard vom Rath |
|---|
Ernst Eduard vom Rath (født 3. juni 1909 i Frankfurt am Main, død 9. november 1938 i Paris) var en tysk nazist, diplomat og ambassadesekretær i Paris. Han ble skutt i magen av den tyske jøden Herschel Grynszpan den 7. november 1938 og døde to dager senere. Drapet på Rath utløste «krystallnatten» i Tyskland og Østerrike.
Liv
Ernst vom Rath gikk på realgymnasiet i Breslau, og studerte jus i Bonn, München og Königsberg. Han ble medlem av NSDAP i 1932. I 1934 trådte han inn i utenrikstjenesten som attaché og var virksom ved ambassadene i București, Paris og Calcutta. Før han ble beordret til Paris, var han på et flere måneder langt kuropphold i St. Blasien i Schwarzwald, angivelig for en magelidelse. Atten år etter andre verdenskrig forklarte imidlertid den jødiske legen Sarella Pomeranz under ed at hun hadde behandlet vom Rath så tidlig som i 1929. Hun var dengang assistentlege ved røntgeninstituttet i Berlin, der vom Rath fikk behandling med kortbølger for diagnosen endetarmsbetennelse med gonokokker. Det ble videre anført at man dengang hadde mange pasienter i Berlin med gonoré i endetarmen som følge av homofile kontakter. Når vom Rath oppsøkte jødiske leger, var dette for å unngå offentlig registrering og mulig skandale hvis det kom til anklager fra ikke-jødiske leger.[1]
Fra juli 1938 var han stasjonert i Paris, der hans onkel Roland Köster tidligere hadde vært ambassadør. Etter at han i en alder av 29 år ble skutt av Grynszpan, fikk han 17. november 1938 en statsbegravelse i Düsseldorf.
Grunner til drapet
Grynszpans familie skulle utvises til Polen, men Polen nektet å ta dem imot, og de ble sammen med mange andre nødt til å oppholde seg ved grensestasjonene mens den tyske regjeringen forhandlet med polakkene. Grynszpan ble oppmerksom på dette gjennom et fortvilt postkort fra sin søster Beile, skrevet 31. oktober 1938 i grensebyen Zbąszyń. Hun fortalte her om den brutale deportasjonen fra hjembyen Hannover som familien hadde måttet forlate, uten andre midler enn en koffert hun fikk lov å pakke til dem.[2] Det antas vanligvis at Grynszpan skjøt Rath fordi han ikke ville hjelpe ham å bedre hans families situasjon.
Det finnes også en annen teori, som har fått blandet mottagelse. Ifølge opptegnelser fra den franske forfatteren André Gide skulle Rath være aktiv i Paris' homofile miljø og kjenne Grynszpan derfra. Bl.a. forskeren Hans-Jürgen Döscher har hevdet at Rath og Grynszpan hadde et homofilt forhold, og at Grynszpan som oppholdt seg ulovlig i Frankrike, skjøt Rath fordi han ikke hadde skaffet ham lovlig opphold, som angivelig avtalt.[3]
Referanser
- ↑ Øyvind Foss: Krystallnatten (s. 17), forlaget Spartacus, Oslo 2009, ISBN 978-82-430-0468-9
- ↑ Øyvind Foss: Krystallnatten (s. 14)
- ↑ Kate Connolly: «Did gay affair provide a catalyst for Kristallnacht?», the Guardian 31. oktober 2001
Litteratur
- Armin Fuhrer: Herschel. Das Attentat des Herschel Grynszpan am 7. November 1938 und der Beginn des Holocaust. Berlin Story Verlag, Berlin 2013, ISBN 978-3-86368-101-2.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata