To mistenkelige personer (film): Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Fjernet overflødige mellomrom) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Portal|film}} |
|||
{{Kursiv tittel}} |
{{Kursiv tittel}} |
||
{{Infoboks film |
{{Infoboks film |
||
Linje 9: | Linje 8: | ||
| produsent = Sigval Maartmann-Moe |
| produsent = Sigval Maartmann-Moe |
||
| manus = [[Tancred Ibsen]] |
| manus = [[Tancred Ibsen]] |
||
| medvirkende = [[Peter Lindgren]]<br |
| medvirkende = [[Peter Lindgren]]<br/>[[Ivar Svendsen]]<br/>[[Britta Lech-Hanssen]]<br/>[[Bjarne Andersen]]<br/>[[Bjarne Bø]]<br/>[[Kari Diesen]] |
||
| musikk = [[Pauline Hall]] |
| musikk = [[Pauline Hall]] |
||
| foto = [[Kåre Bergstrøm]] |
| foto = [[Kåre Bergstrøm]] |
||
Linje 21: | Linje 20: | ||
'''''To mistenkelige personer''''' er et [[Norge|norsk]] [[kriminalfilm|kriminal]][[dramafilm|drama]] fra [[Filmåret 1950|1950]] regissert av [[Tancred Ibsen]]. Filmen handler om drapet på to lensmenn i Norge og den påfølgende jakten på forbryterne. Manus er basert på [[Gunnar Larsen]]s roman ''[[To mistenkelige personer]]'' fra [[1933]]. Denne er løst basert på [[Lensmannsmordene på Vågård|en virkelig hendelse]] som skjedde i [[Ådal]] i 1926. |
'''''To mistenkelige personer''''' er et [[Norge|norsk]] [[kriminalfilm|kriminal]][[dramafilm|drama]] fra [[Filmåret 1950|1950]] regissert av [[Tancred Ibsen]]. Filmen handler om drapet på to lensmenn i Norge og den påfølgende jakten på forbryterne. Manus er basert på [[Gunnar Larsen]]s roman ''[[To mistenkelige personer]]'' fra [[1933]]. Denne er løst basert på [[Lensmannsmordene på Vågård|en virkelig hendelse]] som skjedde i [[Ådal]] i 1926. |
||
Filmen ble forbudt vist i Norge av hensyn til [[Personvern|personvernet]]. Dommen ble opprettholdt helt til |
Filmen ble forbudt vist i Norge av hensyn til [[Personvern|personvernet]]. Dommen ble opprettholdt helt til 1998. |
||
Filmen er i sort-hvitt. |
Filmen er i sort-hvitt. |
||
Filmen ble utgitt for første gang i HD på Blu-ray 15. mai 2024, i prosjektet ''[[Norske Filmklassikere]]''. |
|||
==Bakgrunn== |
|||
⚫ | Filmatiseringen av boka er basert på den sanne historien om [[Lensmannsmordene på Vågård|lensmannsmordene på Vågård]], en tragisk hendelse som fant sted på [[Vågård]] i [[Ytre Ådal]] den [[22. august]] i [[1926]] da to lensmenn fra [[Ringerike]] forsøkte å arrestere to skapsprengere og ransmenn. Begge lensmennene ble drept, og dobbeltdrapet utløste en storstilt forbryterjakt. |
||
== |
== Bakgrunn == |
||
⚫ | Filmatiseringen av boka er basert på den sanne historien om [[Lensmannsmordene på Vågård|lensmannsmordene på Vågård]], en tragisk hendelse som fant sted på [[Vågård]] i [[Ytre Ådal]] den [[22. august]] i [[1926]] da to lensmenn fra [[Ringerike]] forsøkte å arrestere to skapsprengere og ransmenn. Begge lensmennene ble drept, og dobbeltdrapet utløste en storstilt forbryterjakt. |
||
⚫ | ''To mistenkelige'' personer innehar en helt spesiell plass i norsk filmhistorie. Allerede under innspillingen tok en av de to forbryterne fra 1926 kontakt med myndighetene. Formålet var å stoppe filmen. Det lyktes også. Først i Oslo byrett og deretter i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] ble filmen forbudt å vise offentlig. Det medførte et stort økonomisk tap for produksjonsselskapet Norsk Film A/S. Dommen mot ''To mistenkelige personer'' hadde intet sidestykke i [[Europa]], og står sentralt i norsk rettsliv. [[Personvernet]] ble satt høyere enn [[Ytringsfrihet|ytringsfriheten]].<ref name=":0" |
||
== Om filmen == |
|||
⚫ | Så sent som i [[1997]] nektet Norsk Film AS å vise filmen for Norsk Redaktørforening av hensyn til en avdød drapsmanns etterkommere. I mars [[1998]] ble filmen frigitt i et vedtak av styret i Norsk Film. Tidligere på året avholdt Norsk Redaktørforening en fiktiv rettssak om visning av filmen. «Dommerpanelet» Jon Bing, John Stanghelle og Anne Lise Ryel konkluderte med at filmen burde frigis. Denne «dommen» hadde ingen reell betydning, men ble regnet som prinsipielt viktig. Den 25. november [[1998]] ble filmen vist offentlig på Cinemateket i Bergen. Først i [[2003]] tok Norsk Filmstudio, som hadde rettighetene til filmen, saken opp på nytt, og to år etter vurderte professor [[Jon Bing]] forbudet. Her slo da fast at filmen kunne gjøres tilgjengelig for offentligheten. Hovedpersonen var ikke lenger i live. Filmen ble lagt ut for publikum i 2007 og samme år vist på [[NRK]].<ref name=":0">{{Kilde www |
||
⚫ | ''To mistenkelige'' personer innehar en helt spesiell plass i norsk filmhistorie. Allerede under innspillingen tok en av de to forbryterne fra 1926 kontakt med myndighetene. Formålet var å stoppe filmen. Det lyktes også. Først i Oslo byrett og deretter i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] ble filmen forbudt å vise offentlig. Det medførte et stort økonomisk tap for produksjonsselskapet Norsk Film A/S. Dommen mot ''To mistenkelige personer'' hadde intet sidestykke i [[Europa]], og står sentralt i norsk rettsliv. [[Personvernet]] ble satt høyere enn [[Ytringsfrihet|ytringsfriheten]].<ref name=":0"/> |
||
|url= http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/02/01/490594.html |
|||
|tittel= Filmen om drapet har vært forbudt i 55 år |
|||
|utgiver= Dagbladet |
|||
|forfatter= |
|||
|dato= 1. februar 2007 |
|||
|sitat= |
|||
|besøksdato= 2008-07-16 |
|||
}}</ref> |
|||
⚫ | Så sent som i [[1997]] nektet Norsk Film AS å vise filmen for Norsk Redaktørforening av hensyn til en avdød drapsmanns etterkommere. I mars [[1998]] ble filmen frigitt i et vedtak av styret i Norsk Film. Tidligere på året avholdt Norsk Redaktørforening en fiktiv rettssak om visning av filmen. «Dommerpanelet» Jon Bing, John Stanghelle og Anne Lise Ryel konkluderte med at filmen burde frigis. Denne «dommen» hadde ingen reell betydning, men ble regnet som prinsipielt viktig. Den 25. november [[1998]] ble filmen vist offentlig på Cinemateket i Bergen. Først i [[2003]] tok Norsk Filmstudio, som hadde rettighetene til filmen, saken opp på nytt, og to år etter vurderte professor [[Jon Bing]] forbudet. Her slo da fast at filmen kunne gjøres tilgjengelig for offentligheten. Hovedpersonen var ikke lenger i live. Filmen ble lagt ut for publikum i 2007 og samme år vist på [[NRK]].<ref name=":0">{{Kilde avis|url=http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/02/01/490594.html|tittel=Filmen om drapet har vært forbudt i 55 år|avis=[[Dagbladet]]|dato=2007-02-01|besøksdato=2008-07-16}}</ref> |
||
⚫ | |||
⚫ | |||
<small>(utvalg)</small> |
<small>(utvalg)</small> |
||
* [[Peter Lindgren]] – Ekstrøm |
* [[Peter Lindgren]] – Ekstrøm |
||
* [[Ivar Svendsen]] – Gustav |
* [[Ivar Svendsen]] – Gustav |
||
* [[Britta Lech-Hanssen]] – Anna |
* [[Britta Lech-Hanssen]] – Anna |
||
* [[Bjarne Andersen]] – Ekstrøms far |
* [[Bjarne Andersen]] – Ekstrøms far |
||
* [[Bjarne Bø]] – Lensmannen |
* [[Bjarne Bø]] – Lensmannen |
||
* [[Kari Diesen]] – Nabokona |
* [[Kari Diesen]] – Nabokona |
||
* [[Einar Vaage]] – Løsgjenger |
* [[Einar Vaage]] – Løsgjenger |
||
* [[Henki Kolstad]] – Løsgjenger |
* [[Henki Kolstad]] – Løsgjenger |
||
* [[Joachim Holst-Jensen]] |
* [[Joachim Holst-Jensen]] |
||
* [[Edvard Drabløs]] – Løsgjenger |
* [[Edvard Drabløs]] – Løsgjenger |
||
* [[Arvid Nilssen]] – Løsgjenger |
* [[Arvid Nilssen]] – Løsgjenger |
||
* [[Grace Grung]] |
* [[Grace Grung]] |
||
* [[Nils Hald]] |
* [[Nils Hald]] |
||
* [[Sverre Hansen (skuespiller)|Sverre Hansen]] |
* [[Sverre Hansen (skuespiller)|Sverre Hansen]] |
||
* [[Turid Haaland]] |
* [[Turid Haaland]] |
||
* [[Per Kielland]] |
* [[Per Kielland]] |
||
* [[Gunnar Skar]] |
* [[Gunnar Skar]] |
||
* [[Merete Skavlan]] |
* [[Merete Skavlan]] |
||
* [[Eugen Skjønberg]] |
* [[Eugen Skjønberg]] |
||
==Referanser== |
== Referanser == |
||
<references/> |
<references/> |
||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
* {{Filmlenker}} |
* {{Filmlenker}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
{{STANDARDSORTERING:To mistenkelige personer}} |
{{STANDARDSORTERING:To mistenkelige personer}} |
Sideversjonen fra 1. jun. 2024 kl. 22:57
To mistenkelige personer | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Krim / Drama | ||
Utgivelsesår | 1950 | ||
Prod.land | Norge | ||
Lengde | 1 t. 41 min. | ||
Språk | Norsk | ||
Aldersgrense | 16 (1950) (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Tancred Ibsen | ||
Produsent | Sigval Maartmann-Moe | ||
Manusforfatter | Tancred Ibsen | ||
Musikk | Pauline Hall | ||
Sjeffotograf | Kåre Bergstrøm | ||
Klipp | Tancred Ibsen | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Peter Lindgren Ivar Svendsen Britta Lech-Hanssen Bjarne Andersen Bjarne Bø Kari Diesen | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | Sort-hvitt | ||
Prod.selskap | Norsk Film |
To mistenkelige personer er et norsk kriminaldrama fra 1950 regissert av Tancred Ibsen. Filmen handler om drapet på to lensmenn i Norge og den påfølgende jakten på forbryterne. Manus er basert på Gunnar Larsens roman To mistenkelige personer fra 1933. Denne er løst basert på en virkelig hendelse som skjedde i Ådal i 1926.
Filmen ble forbudt vist i Norge av hensyn til personvernet. Dommen ble opprettholdt helt til 1998.
Filmen er i sort-hvitt.
Filmen ble utgitt for første gang i HD på Blu-ray 15. mai 2024, i prosjektet Norske Filmklassikere.
Bakgrunn
Filmatiseringen av boka er basert på den sanne historien om lensmannsmordene på Vågård, en tragisk hendelse som fant sted på Vågård i Ytre Ådal den 22. august i 1926 da to lensmenn fra Ringerike forsøkte å arrestere to skapsprengere og ransmenn. Begge lensmennene ble drept, og dobbeltdrapet utløste en storstilt forbryterjakt.
Om filmen
To mistenkelige personer innehar en helt spesiell plass i norsk filmhistorie. Allerede under innspillingen tok en av de to forbryterne fra 1926 kontakt med myndighetene. Formålet var å stoppe filmen. Det lyktes også. Først i Oslo byrett og deretter i Høyesterett ble filmen forbudt å vise offentlig. Det medførte et stort økonomisk tap for produksjonsselskapet Norsk Film A/S. Dommen mot To mistenkelige personer hadde intet sidestykke i Europa, og står sentralt i norsk rettsliv. Personvernet ble satt høyere enn ytringsfriheten.[1]
Så sent som i 1997 nektet Norsk Film AS å vise filmen for Norsk Redaktørforening av hensyn til en avdød drapsmanns etterkommere. I mars 1998 ble filmen frigitt i et vedtak av styret i Norsk Film. Tidligere på året avholdt Norsk Redaktørforening en fiktiv rettssak om visning av filmen. «Dommerpanelet» Jon Bing, John Stanghelle og Anne Lise Ryel konkluderte med at filmen burde frigis. Denne «dommen» hadde ingen reell betydning, men ble regnet som prinsipielt viktig. Den 25. november 1998 ble filmen vist offentlig på Cinemateket i Bergen. Først i 2003 tok Norsk Filmstudio, som hadde rettighetene til filmen, saken opp på nytt, og to år etter vurderte professor Jon Bing forbudet. Her slo da fast at filmen kunne gjøres tilgjengelig for offentligheten. Hovedpersonen var ikke lenger i live. Filmen ble lagt ut for publikum i 2007 og samme år vist på NRK.[1]
I rollene
(utvalg)
- Peter Lindgren – Ekstrøm
- Ivar Svendsen – Gustav
- Britta Lech-Hanssen – Anna
- Bjarne Andersen – Ekstrøms far
- Bjarne Bø – Lensmannen
- Kari Diesen – Nabokona
- Einar Vaage – Løsgjenger
- Henki Kolstad – Løsgjenger
- Joachim Holst-Jensen
- Edvard Drabløs – Løsgjenger
- Arvid Nilssen – Løsgjenger
- Grace Grung
- Nils Hald
- Sverre Hansen
- Turid Haaland
- Per Kielland
- Gunnar Skar
- Merete Skavlan
- Eugen Skjønberg
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «Filmen om drapet har vært forbudt i 55 år». Dagbladet. 1. februar 2007. Besøkt 16. juli 2008.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Filmer fra 1950
- Norske filmer fra 1950-årene
- Norske dramafilmer
- Norske kriminalfilmer
- Filmer regissert av Tancred Ibsen
- Filmer som har vært forbudt i Norge
- Sort-hvitt-filmer
- Norskspråklige filmer
- Filmer produsert av selskapet Norsk Film
- Filmer basert på bøker
- Filmer basert på virkelige hendelser
- Filmer lagt til Østlandet