Bernhard Bangs Samuelsen: Forskjell mellom sideversjoner
Fjerner Bernhard_Bangs_Samuelsen.jpg, slettet på Commons av Ziv: per c:Commons:Deletion requests/Files uploaded by Historie3 |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 7. sep. 2026 kl. 04:36
| Nicolai Bernhard Bangs Samuelsen[1] | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. august 1921 Oslo | ||
| Død | 11. november 2005 (84 år) | ||
| Utdannelse | Sjøkrigsskolen | ||
| Ektefelle | Tania Margarethe Knudtzon (1950–1985; avslutningsårsak: ektefelles død), Mary Bergius (1986–2005)[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Krigsmedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden | ||
| Troskap | Norge | ||
Nicolai Bernhard Bangs Samuelsen (1921–2005) var en norsk sjøoffiser, krigsseiler og næringslivsleder. Han tjenestegjorde i den norske marinen under andre verdenskrig og deltok i flere sentrale operasjoner, blant annet under D-dagen i 1944. Etter krigen hadde han en karriere innen shipping og forsikring, og var aktiv i norsk næringsliv både nasjonalt og internasjonalt.
Tidlig liv
Samuelsen ble født i Oslo som sønn av Gottfred Samuelsen og Ellen Louise Pedersen. Familien hadde lange maritime tradisjoner fra Sørlandet, og både far og farfar var skipsførere og partsredere.[3]
Krigsinnsats
I 1939 ble han tatt opp ved Sjøkrigsskolen i Horten og tjenestegjorde under kampene i Norge i april 1940. Etter kapitulasjonen flyktet han til Nord-Norge og deretter til Storbritannia om bord på kongeskipet «Heimdal».[3][4]
I Storbritannia tjenestegjorde han på jageren «Draug» og senere på «Valorous», hvor han deltok i konvoieskorte langs den britiske østkysten.[5] Han gjennomførte artillerikurs ved «HMS Excellent» og ble batterisjef på jageren «Glaisdale», som deltok i invasjonen av Nord-Afrika i 1942.[3][6]
Under D-dagen 6. juni 1944 var Samuelsen batterisjef på jageren «Svenner», som ble senket av tyske torpedoer utenfor Sword Beach. Han overlevde senkingen og ble reddet etter å ha ligget i sjøen i over en time.[3][7]
Etter krigen tjenestegjorde han som nestkommanderende på jageren «KNM Arendal», og deltok i repatrieringen av urner med falne nordmenn fra Storbritannia til Oslo i september 1945.[8] Samuelsen fortsatte i marinen til 1948. Etterpå var han i 30 år med på NATO-øvelser og ble i 1977 kommandørkaptein.[9]
Karriere i næringslivet
Etter krigen forlot Samuelsen marinen og startet en karriere innen shipping. Han arbeidet blant annet i Fearnley & Eger og senere som kontorsjef og direktør i Rederiaksjeselskapet Torvald Klaveness. I 1972 tok han over som administrerende direktør i AS Uglands Rederi[10]. Han var sentral i utviklingen av bulktransport og offshore-virksomhet i Norge, og hadde en nøkkelrolle i etableringen av tungløftskipet «Sarita» og kranfartøyet «Uglen».[3][11]
I 1979 ble han administrerende direktør i Arendal Forsikringsselskab, hvor han bidro til å restrukturere selskapet og styrke dets økonomiske stilling. Han satt også som legdommer i Arbeidsretten i ti år.[3][12]
Internasjonalt engasjement
Etter pensjonering i 1986 flyttet Samuelsen til Skottland, hvor han giftet seg med Mary Bergius. Han engasjerte seg i norsk-skotsk næringssamarbeid og var medgrunnlegger og første formann for Scottish Norwegian Business Forum (SNOBUF), som fremmet handelsforbindelser mellom Norge og Skottland.[3]
Utmerkelser
Bernhard Samuelsen ble tildelt flere norske og britiske dekorasjoner for sin innsats under andre verdenskrig.[lower-alpha 1]
- Krigsmedaljen (tildelt 23. oktober 1942)[13]
- Stjerne til Krigsmedaljen (tildelt 24. september 1943)[14]
- Deltagermedaljen med rosett
- Haakon VIIs 70-årsmedalje[13]
- 1939–1945 Star
- Atlantic Star med spenne for France and Germany Star
- Africa Star med spenne «North Africa 1942–43»
- War Medal
For sitt virke etter krigen ble han i 1997 utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.[3][15]
- Merknader
- ↑ Deltagermedaljen og de britiske er basert på foto i infoboks, sammen med informasjon om hvor Samuelsen tjenestegjorde.
- ↑ Nordmenn som ble tildelt Deltagermedaljen var egentlig ikke kvalifisert til også å motta War Medal. På uniform kunne bare én av de bæres.
Død
Bernhard Samuelsen døde den 11. november 2005 og ble bisatt i Ris kirke i Oslo.[16]
Referanser
- ↑ Odd Egil Lillebø. «Nicolai Bernhard Bangs Samuelsen - Etterkommere av Peder Carlsen Sanden». Odd Egil Lillebø’s SLEKTSIDER (på norsk). Besøkt 5. august 2025.
- ↑ Grut Hansen. «Direktør, kommandørkapt. BERNHARD Bangs SAMUELSEN – Grut Hansen Genealogi». Grut Hansen Genealogi (på dansk). Besøkt 5. august 2025.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 Samuelsen, Bernhard B. Mit ophav – og veien jeg har gått. 1992.
- ↑ Klar til å åpne ild. Gyldendal. 1964. s. 38.
- ↑ Klar til å åpne ild. Gyldendal. 1964. s. 81.
- ↑ Jageren H.Nor.M.S. "Glaisdale" og dens besetning. Langemyr. 1992. s. 86.
- ↑ Jageren H.Nor.M.S. "Glaisdale" og dens besetning. Langemyr. 1992. s. 107.
- ↑ Krigsseilerregisteret.no. «Bernhard Bangs Samuelsen». krigsseilerregisteret.no (på norsk). Besøkt 30. juli 2025.
- ↑ Agderposten, «Med i fortroppen – og torpedert», 5. juni 1984, s. 4.
- ↑ A/S Uglands Rederi. «Annual Report - A/S Uglands Rederi 2016, side 36 (e Managing Director Bernhard B. Samuelsen)» (PDF). Annual Report - A/S Uglands Rederi (på English). Besøkt 5. august 2025.
- ↑ Uglandrederiene: verdensvirksomhet med lokale røtter. Ugland. 1996. s. 230.
- ↑ Forsikringstidende (Oslo : 1897–1990), 1978 Vol. 82 Nr. 8. Forsikringsselskapenes Forbund. 1978. s. 363.
- ↑ 13,0 13,1 Krigsseilerregisteret.no. «Bernhard Bangs Samuelsen». krigsseilerregisteret.no (på norsk). Besøkt 30. juli 2025.
- ↑ Langemyr, Leif-Tore (1992). Jageren H.Nor.M.S. «Glaisdale» og dens besetning. Kolbjørnsvik: egenutgitt. s. 110. ISBN 8299131332. «— for dyktighet og fremragende tjeneste som batterisjef på jageren «Glaisdale» under kamp mot overlegne sjøstridskrefter i Kanalen den 10. juli 1943»
- ↑ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no. Besøkt 4. august 2025.
- ↑ Grut Hansen. «Direktør, kommandørkapt. BERNHARD Bangs SAMUELSEN – Grut Hansen Genealogi». Grut Hansen Genealogi (på dansk). Besøkt 5. august 2025.