Hval (skip, 1896): Forskjell mellom sideversjoner
m (typos fixed: handelskip → handelsskip using AWB) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
|
Siste sideversjon per 24. okt. 2024 kl. 20:37
Hval | |||
---|---|---|---|
Karriere | |||
Bygget | ved | ||
Tekniske data |
Hval var en torpedobåt av 1. klasse (norw.: Torpedobåt Kl. I), som tjenestegjorde i den norske marinen fra 1897 til 1931.
Bygging og tekniske data[rediger | rediger kilde]
Hval var flaggskipet i sin klasse, som også inkluderte Delfin og Hai. Den var den første av totalt ti torpedobåter av 1. klasse som ble bygget for den norske marinen før landets uavhengighet fra Sverige, og fungerte også som mal for de nesten identiske båtene av typen Storm, bygget i 1898 ved Carljohansværn Værft i Horten (Norge), og de fire båtene av typen Laks som ble bygget der i 1900 og 1901. Båtene bygget i Norge hadde imidlertid en betydelig svakere maskinpark som bare ytte 650 HK og 17,5 knop.
Hval ble sjøsatt i 1896 ved Schichau i Elbing og ble levert og satt i tjeneste i 1897. Båten var 39,9 m lang og 4,80 m bred. Den hadde et dybdegående på 1,10 m foran og 2,15 m akterut, og hadde en deplasement på 83 tonn (standard) og 102 tonn (maksimalt). Maskinparken besto av to vannrørkjeler og en tredobbelt ekspansjons dampmaskin, hvis 1100 HK ga en topphastighet på 17,5 knop via en skrue. Opptil 17 tonn kull kunne lagres. Våpenarsenalet besto av to 3,7 cm 5-rørs Hotchkiss revolverkanoner og to 45 cm torpedorør i enkelttårn. Besetningen bestod av 23 mann.
Skjebne[rediger | rediger kilde]
Under de politiske spenningene med Sverige i løpet av den norske løsningen fra den tidligere personalunionen med Sverige etter folkeavstemningen 13. august 1905, mobiliserte Norge, som Sverige, sine styrker 13. september. Da en krig truet om høsten, deltok Hval og de andre nye torpedobåtene i omfattende marineøvelser, og seks av dem ble deretter stasjonert i Oslofjorden under ledelse av destroyeren Valkyrjen for å avverge en fryktet svensk angrep fra sjøen mot Oslo og de militære og industrielle installasjonene i Øst-Norge i samarbeid med de fire kystpanserbåtene, mens de andre fire torpedobåtene av 1. klasse ble værende ved Bergen.[1]
Under første verdenskrig tjenestegjorde Hval, som de andre skipene i den norske marinen, til sikring av norsk nøytralitet og i eskorteoppdrag for handelsskip i norske kystfarvann. Etter krigens slutt var båten frem til 1927 hovedsakelig opptatt med å ta smuglere som brakte alkohol til landet under den norske forbudstiden.
Hval ble utrangert i 1931 og var ved tidspunktet for den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940 avvæpnet i Kristiansand. Der ble den erobret av Kriegsmarine; den skulle først brukes som havnebeskyttelsesbåt, men ble ikke satt i tjeneste på grunn av sin dårlige tilstand. Ved krigens slutt ble båten overtatt av den norske marinen igjen og ble skrotet i 1947.
Søsterebåter[rediger | rediger kilde]
- Den også bygde Delfin ved Schichau i 1896 ble allerede utrangert i 1927. Den var også avvæpnet i Kristiansand 9. april 1940 og ble der erobret av Kriegsmarine. Båten ble satt i tjeneste med navnet Kürassier (II) og taktisk betegnelse NK04 som havnebeskyttelsesbåt ved havnebeskyttelsesflotiljen Kristiansund, kom tilbake til norsk eie ved krigens slutt, og ble skrotet i 1947.[2]
- Hai, som også ble bygget ved Schichau i 1896, ble utrangert allerede i 1920 og ble deretter snart skrotet.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jon Rustung Hegland & Johan Henrik Lilleheim: Norske torpedobåter gjennom 125 år. Sjømilitære Samfund ved Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, Hundvåg, 1998, ISBN 82-994738-1-0 (norw.)
Nettlenker[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Jacob Børresen: Sjømilitære krigsforberedelser i ytre Oslofjord sommeren 1905. Vestfold University College und Borre Historical Society. Arkiveret [Date missing], hos hos borreminne.hive.no Error: unknown archive URL (norw.) (abgerufen am 20. Dezember 2020)
- ↑ Den Namen Kürassier (I) hatte zunächst das ebenfalls in Kristiansand erbeutete kleine norwegische Torpedoboot Kvik (45 Tonnen) erhalten, das dann als NK03 von der Kriegsmarine eingesetzt wurde.