Nasjonalarkivet i Hamar: Forskjell mellom sideversjoner
m →Eksterne lenker: fra WD |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 29. aug. 2026 kl. 05:51
| Nasjonalarkivet i Hamar | |||
|---|---|---|---|
Nasjonalarkivet i Hamar er en del av Nasjonalarkivet. Institusjonen ble opprettet i 1917. Arkivets oppgaver er å ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivmateriale fra den lokale og regionale statsadministrasjonen i Innlandet fylke. Arkivet skal primært ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivmateriale fra den lokale statsadministrasjonen innen fylket, men tar også imot bevaringsverdige privatarkiver. Arkivet har i dag ca. 10 000 hyllemeter arkivmateriale, derav 600–700 hyllemeter privatarkiv etter bedrifter, foreninger og enkeltpersoner (ca. 300 enkeltarkiver). Av større privatarkiver kan nevnes brenneriene Løiten, Atlungstad og Strand, bankarkiver og arkivet til Rena Kartonfabrik A/S. Materialet strekker seg fra 1600-tallet til 1990-årene.
Nasjonalarkivet i Hamar ligger i nye Basarene, ved Stortorget.
1. januar 2026, i forbindelse med ny arkivlov, ble navnet på arkivet endret til Nasjonalarkivet i Hamar.[1]
Historikk
Stiftsarkivet i Hamar ble opprettet 1. juli 1917 (etter stortingsvedtak 29. mars samme år) ved at Hamar stift (Kristians amt og Hedmarkens amt) ble skilt ut fra embetsdistriktet til Stiftsarkivet i Kristiania. Det oppstod en lokaliseringsstrid mellom Lillehammer og Hamar, der Hamars posisjon som stiftsstad gjorde utslaget. Ved opprettelsen fikk det nye stiftsarkivet lokaler i Vangs Sparebanks nybygg i Parkgata 2. I 1958 flyttet statsarkivet til Strandgata 71, og i 1991 videre til Basarene i Lille Strandgate 3.
I 2005 startet arbeidet med relokalisering av statsarkivet til Åker gård, etter at eiendommen ble kjøpt av staten med det formål å opprette et arkivsenter. Arbeidet ble stanset i 2008 etter innsigelser fra Riksantikvaren. Det ble gjort et nytt framstøt i saken om flytting av statsarkivet til Åker i 2013, men prosjektet strandet grunnet økonomi.
Høsten 2023 ble det satt av penger til nytt regionalt historiesenter på Domkirkeodden. Nasjonalarkivet i Hamar vil bli samlokalisert i dette bygget [2].
Elektronisk arkivmateriale
Nasjonalarkivet i Hamar arbeider også med digitalt skapte arkiver. Arkivet har ansvar for fagsystemer fra Skatteetaten (Likningsregistre, enhetsregistre) og fra NAV (trygd). Arkivmaterialet tas i mot, testes og godkjennes i Hamar og sendes videre til Nasjonalarkivet i Oslo for bevaring i Nasjonalarkivet digitale sikringsmagasin.
Konservering
Avdelingene under Nasjonalarkivet har tradisjonelt hatt egne konserveringsavdelinger for papirkonservering. Dersom arkivmaterialet var skadet etter mye bruk eller av andre årsaker, ble det foretatt reparasjoner. Protokoller kunne få ny innbinding og papirdokumenter kunne forsterkes. Prinsippet har primært vært at alle inngrep skulle være reversible. Papirkonservering foretas i dag i liten eller mindre grad av flere årsaker. Blant annet har synet på arkivmaterialet som gjenstand eller objekt, endret seg med tiden. Tidligere var det innholdet i kilden som var mest fokusert mens nå verdsettes i større grad objektet som uttrykk for tiden det ble skapt i. Dette har sammenheng med tilgang på ny teknologi, og Nasjonalarkivets mest brukte kildemateriale er nå digitalisert og publisert på digitalarkivet. Mye av materialet er også transkribert. Dermed øker tilgjengelighet og brukervennlighet, og selve primærkilden spares for slitasje.
Stifts-/statsarkivarer
Statsarkivartittelen ble avskaffet i forbindelse med arkivloven som trådte i kraft 1. januar 2026.
- 1917–1922: Fredrik Scheel (1886–1932)
- 1922–1960: Gunnar Egil Christiansen (1890–1979)
- 1961–1983: Jan Henrik Olstad (1914–2010)
- 1983–2010: Per-Øivind Sandberg (1943–)
- 2010–2025: Vigdis Stensby (1970–)
Referanser
- ↑ «Lov om dokumentasjon og arkiv (arkivlova) - Lovdata».
- ↑ «Regionalt historiesenter på Domkirkeodden». Innlandet Fylkeskommune. Arkivert fra originalen 22. august 2024. Besøkt 22. august 2024.
Litteratur
- Statsarkivar Fredrik Scheels dagbok : 23.7.1917-22.10.1921, 1987.
- Fortid og nåtid i samspill – Statsarkivet i Hamar 1917-2007, utgitt av Hamar Historielag 2009
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata