Gilbertøyene: Forskjell mellom sideversjoner
m (+kat.) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
|
Siste sideversjon per 11. okt. 2024 kl. 06:06
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) |



Gilbertøyene er en kjede bestående av 16 atoller og koralløyer i Stillehavet. Øygruppen utgjør hoveddelen av øystaten Kiribati.
Gilbertøyene hadde vært bebodd av mikronesiske folkeslag i flere århundrer før de ble oppdaget av europeerne.[trenger referanse] Et av de først registrerte europeiske besøkene skriver seg fra 1765 da John Byron på skipet «Dolphin» kom til øya Nikunau.
I 1788 krysset kaptein Thomas Gilbert forbi Abemama, Kuria, Aranuka, Tarawa, Abaiang, Butaritari og Makin (uten å gå i land). I årene som fulgte oppdaget mange skip de små øyene og atollene på reiser i Stillehavet.
Det ble opprettet et britisk protektorat over Gilbertøyene i 1892. I 1915 ble Gilbert- og Elliceøyene gjort til koloni i Det britiske imperiet.
Kolonien ble autonom i 1971. Fra 1976 til 1978 ble Elliceøyene fradelt, og Gilbertøyene ble kolonien Gilbert Islands som utstedte frimerker under dette navnet. I 1979 stemte Gilbertøyene for uavhengighet, og ble til den uavhengige staten Kiribati.
Gilbertøyene består av følgende øyer (i alfabetisk rekkefølge):
- Abaiang
- Abemama
- Aranuka
- Arorae
- Beru
- Butaritari (tidligere Makin)
- Kuria
- Maiana
- Makin (tidligere Lille Makin)
- Marakei
- Nikunau
- Nonouti
- Onotoa
- Tabiteuea
- Tamana
- Tarawa