Metoksyfluran: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
2 454 redigeringer
CS1-kompatible datoer: Fikset 4 datoer
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 27. aug. 2026 kl. 12:11

Metoksyfluran
Systematisk (IUPAC)-navn
Identifikatorer
ATC-nummer
Kjemiske data

Metoksyfluran, solgt blant annet under merkenavnet Penthrox («the green whistle»), er et inhalasjonslegemiddel som primært brukes for å redusere smerte etter en skade.[1][2] Det kan også brukes for å lindre smerte i forbindelse med mindre medisinske prosedyrer.[3] Smertelindringen inntrer raskt, og en standard dose varer vanligvis i opptil 30 minutter.[3]

Det ble først fremstilt i 1948 av William T. Miller og tatt i bruk medisinsk på 1960-tallet.[4] Det ble brukt som generell anestesi fra introduksjonen i 1960 og frem til slutten av 1970-årene.[5] I 1999 sluttet produsenten å markedsføre metoksyfluran i USA, og i 2005 trakk Food and Drug Administration det fra markedet på grunn av rapporter om skader på nyrer (nefrotoksisitet) og lever (hepatotoksisitet).[5][6] Per februar 2026 brukes det i New Zealand, Australia, Irland, Storbritannia og Norge for akutte smerter.[1][7][8][9]

Metoksyfluran håndholdt inhalator.

Medisinsk bruk

Metoksyfluran brukes til lindring av moderate til sterke smerter ved traumer og ved kortvarige smertefulle prosedyrer.[1][2][3] Effekten inntrer raskt og varer i omtrent 30 minutter.[10][11] På grunn av risiko for nyretoksisitet er doseringen begrenset, og legemidlet er kontraindisert ved eksisterende nyresykdom.[12][13][14] Det administreres ved inhalasjon og er et ikke-opioid alternativ til morfin.[3]

Bivirkninger

Metoksyfluran kan gi doseavhengig nyre- og levertoksisitet.[15] Alvorlige tilfeller av akutt nyreskade ble først rapportert i 1964,[16] og senere studier viste økt risiko ved bruk som generell anestesi,[17] særlig ved høye doser og ved samtidig bruk av tetrasykliner.[18] Fra 1966 ble det også rapportert tilfeller av alvorlig og tidvis dødelig levertoksisitet.[19][20] Toksisiteten skyldes nedbrytning av legemidlet til blant annet fluorid og andre metabolitter,[3] og risikoen øker med økende dose.[21][22]

Historie

A space-filling model, or three-dimensional structure of the methoxyflurane molecule, in red, yellow, green, black and white.
Kulefyllingsmodell (tredimensjonal molekylstruktur) av metoksyfluran.

Metoksyfluran ble tatt i bruk på 1960-tallet som et flyktig anestesimiddel, men fikk fra 1970-årene en særlig rolle i Australias og New Zealands forsvar som korttidsvirkende smertestillende middel i akuttmedisin. [23][24] Det ble brukt av både militære styrker og sivile ambulansetjenester,[25] og inhalatoren fikk kallenavnet «green whistle» («den grønne fløyten») på grunn av sitt karakteristiske utseende.[26] Senere har det også blitt tatt i bruk i enkelte europeiske land, blant annet Tyskland og Østerrike.[27]

Bakgrunnen for utviklingen ligger i fremskritt innen organofluorkjemi under og etter andre verdenskrig.[28][29] Industriell produksjon av fluor ble etablert gjennom Manhattan-prosjektet, som hadde behov for uranheksafluorid til isotopseparasjon.[30] I denne sammenhengen utviklet den amerikanske kjemikeren William T. Miller nye fluorforbindelser og materialer, og metoksyfluran ble fremstilt i 1948.[31][32] Stoffet ble senere introdusert som anestesimiddel, men bruken som generell anestesi avtok på 1970-tallet etter rapporter om nyre- og levertoksisitet.[33][34]

I 1968 utviklet Abbott Laboratories den bærbare engangsinhalatoren «Analgizer», som gjorde det mulig for pasienter å administrere metoksyfluran selv for smertelindring.[35][36] Den ble brukt blant annet ved fødsel, brudd og brannskader, og regnes som en forløper til moderne pasientkontrollert analgesi.[36] Analgizer ble trukket fra markedet i 1974, men metoksyfluran fortsatte i bruk i Australia og New Zealand i form av Penthrox inhalatoren.[37][38] I 2020 ble legemidlet også utprøvd i akuttmedisin i Storbritannia.[39]

I 2021 startet Oslo universitetssykehus og Sykehuset Innlandet en studie som viste at inhalert metoksyfluran er like effektivt som intravenøs morfin ved akutte, moderate til sterke smerter. Studien ble publisert i tidsskriftet The Lancet.[40][41] Per 2026 har brannvesenet i Nordre Land tatt i bruk metoksyfluran inhalator for smertelindring ved akutte skader.[9]

Regulatorisk status

Metoksyfluran har ulik regulatorisk status internasjonalt avhengig av bruksområde. Bruken som generell anestesi ble avviklet på 1970-tallet på grunn av risiko for nyre- og levertoksisitet ved høye doser. I lave doser er det godkjent som smertestillende middel mot moderate til sterke smerter i flere land.[42]

Legemidlet har vært brukt i Australia og New Zealand i over 40 år innen akuttmedisin og ved mindre prosedyrer. Det er også godkjent i EU, inkludert Storbritannia og Irland, for smertelindring ved traumer via en selvinhalator (Penthrox).[42] I USA ble det trukket fra markedet i 2005 av sikkerhetshensyn, men har senere vært gjenstand for kliniske studier med sikte på gjeninnføring som analgetikum.[43] I Canada er det godkjent under strenge retningslinjer.[44] Bruken er fortsatt reseptpliktig i de fleste land på grunn av forsiktighet knyttet til mulig nyre- og levertoksisitet.[43][45][46]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 British national formulary : BNF 76 (76 utg.). Pharmaceutical Press. 2018. s. X. ISBN 9780857113382. 
  2. ↑ 2,0 2,1 «A review of the safety and efficacy of inhaled methoxyflurane as an analgesic for outpatient procedures». British Journal of Anaesthesia. 120 (5): 1040–1048. mai 2018. PMID 29661381. doi:10.1016/j.bja.2018.01.011. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 National Prescribing Service (2010). «Methoxyflurane (Penthrox) for analgesia (doctor's bag listing)». NPS RADAR. Canberra, Australia: National Prescribing Service, Department of Health and Ageing. Arkivert fra originalen 27. juli 2011. Besøkt 12. juni 2011. 
  4. ↑ Oxford Textbook of Anaesthesia. Oxford University Press. 2017. s. 553. ISBN 9780199642045. 
  5. ↑ 5,0 5,1 «Methoxyflurane revisited: tale of an anesthetic from cradle to grave». Anesthesiology. 105 (4): 843–846. oktober 2006. PMID 17006084. doi:10.1097/00000542-200610000-00031. 
  6. ↑ «Determination That Penthrane (Methoxyflurane) Inhalation Liquid, 99.9 Percent, Was Withdrawn From Sale for Reasons of Safety or Effectiveness». Federal Register. 6. september 2005. Besøkt 6. mars 2025. 
  7. ↑ «NZ Medsafe Datasheet» (PDF). Medsafe.govt.nz. Arkivert (PDF) fra originalen 31 December 2019. Besøkt 12 March 2022.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  8. ↑ Australian Government Therapeutic Goods Administration. «Australian Register of Therapeutic Goods | Penthrox». Australian Register of Therapeutic Goods. Besøkt April 19, 2025.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  9. ↑ 9,0 9,1 Sørenes, Arne (11. februar 2026). «Brann­vesenet på Dokka tar i bruk ny metode for smerte­lindring: – Kan redde liv». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 11. februar 2026. 
  10. ↑ Medical Developments International Pty. Ltd. (2009). «Penthrox (methoxyflurane) inhalation: product information» (PDF). Springvale, Victoria, Australia: Medical Developments International Limited. Arkivert fra originalen (PDF) 15 March 2012. Besøkt 12 June 2011.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  11. ↑ Wellness on Wellington (2010). «The green whistle» (PDF). Wellnews. 12 (2): 1. 
  12. ↑ «Review article: Efficacy and safety of methoxyflurane analgesia in the emergency department and prehospital setting». Emergency Medicine Australasia. 21 (1): 4–11. februar 2009. PMID 19254307. doi:10.1111/j.1742-6723.2009.01153.x. 
  13. ↑ Australian Medicines Handbook (10th utg.). Adelaide: Australian Medicines Handbook Pty, Ltd. 2009. ISBN 978-0-9757919-9-8. 
  14. ↑ «Inhaled methoxyflurane as a prehospital analgesic in children». Emergency Medicine Australasia. 18 (4): 404–410. August 2006. PMID 16842312. doi:10.1111/j.1742-6723.2006.00874.x. 
  15. ↑ «CDC - NIOSH Pocket Guide to Chemical Hazards - Methoxyflurane». www.cdc.gov. Arkivert fra originalen 20 November 2015. Besøkt 19 November 2015.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  16. ↑ «The Effects of Methoxyflurane on Renal Function». Anesthesiology. 25: 707–708. 1964. PMID 14211499. 
  17. ↑ «Methoxyflurane nephrotoxicity. A study of dose response in man». JAMA. 225 (13): 1611–1616. September 1973. PMID 4740737. doi:10.1001/jama.1973.03220410023005. 
  18. ↑ Helsinn Birex Therapeutics Ltd (2009). «By-Mycin 50mg capsules». medicines.ie: Medicines information online. Dublin, Ireland: Irish Pharmaceutical Healthcare Association Ltd. Arkivert fra originalen 21 July 2011. Besøkt 12 June 2011.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  19. ↑ «CDC - NIOSH Pocket Guide to Chemical Hazards - Methoxyflurane». www.cdc.gov. Arkivert fra originalen 20 November 2015. Besøkt 19 November 2015.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  20. ↑ «Product Monograph Penthrox» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 11 December 2024. Besøkt 5. mars 2025.  Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)
  21. ↑ «Nephrotoxicity associated with methoxyflurane anesthesia». Anesthesiology. 27 (5): 591–607. 1966. PMID 5918999. doi:10.1097/00000542-196609000-00010. 
  22. ↑ «Methoxyflurane nephrotoxicity--a review and a case report». Canadian Anaesthetists' Society Journal. 19 (2): 152–159. mars 1972. PMID 5029469. doi:10.1007/BF03005045. 
  23. ↑ «Is methoxyflurane a suitable battlefield analgesic?» (PDF). Journal of the Royal Army Medical Corps. 153 (2): 111–113. juni 2007. PMID 17896540. doi:10.1136/jramc-153-02-08. Arkivert fra originalen (PDF) 15. juli 2011. Besøkt 11. februar 2026. 
  24. ↑ «Inhaled methoxyflurane as a prehospital analgesic in children». Emergency Medicine Australasia. 18 (4): 404–410. August 2006. PMID 16842312. doi:10.1111/j.1742-6723.2006.00874.x. 
  25. ↑ «Clinical Procedures and Guidelines - Comprehensive Edition 2019-22» (PDF). Wellington Free Ambulance. s. 510. Besøkt 5 April 2021.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  26. ↑ «Clinical Procedures and Guidelines - Comprehensive Edition 2019-22» (PDF). Wellington Free Ambulance. s. 510. Besøkt 5 April 2021.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  27. ↑ «SOP-Analgesie» (PDF). Ärztlicher Leiter Rettungsdienst Rheinland-Pfalz. 2018. Arkivert fra originalen (PDF) 22 February 2019. Besøkt 22. februar 2019.  Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)
  28. ↑ «Chapter 8: Systematic medicine». Drug discovery: a history. Chichester, England: John Wiley and Sons. 2005. s. 74–87. ISBN 978-0-471-89980-8. 
  29. ↑ «Overview on the history of organofluorine chemistry from the viewpoint of material industry». Proceedings of the Japan Academy. Series B, Physical and Biological Sciences. 85 (8): 276–289. 2009. Bibcode:2009PJAB...85..276O. PMC 3621566 Åpent tilgjengelig. PMID 19838009. doi:10.2183/pjab.85.276. 
  30. ↑ «Overview on the history of organofluorine chemistry from the viewpoint of material industry». Proceedings of the Japan Academy. Series B, Physical and Biological Sciences. 85 (8): 276–289. 2009. Bibcode:2009PJAB...85..276O. PMC 3621566 Åpent tilgjengelig. PMID 19838009. doi:10.2183/pjab.85.276. 
  31. ↑ «William T. Miller, Manhattan Project scientist and Cornell professor of chemistry, dies at 87». Cornell News. Ithaca, New York: Cornell University. 3. desember 1998. Arkivert fra originalen 7 June 2011. Besøkt 12 June 2011.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  32. ↑ «The Addition of Methyl Alcohol to Fluoroethylenes». Journal of the American Chemical Society. 70 (1): 431–2. 1948. Bibcode:1948JAChS..70..431M. doi:10.1021/ja01181a526. 
  33. ↑ «Methoxyflurane as an obstetric analgesic: a comparison with trichloroethylene». British Medical Journal. 2 (5529): 1554–1561. desember 1966. PMC 1944957 Åpent tilgjengelig. PMID 5926260. doi:10.1136/bmj.2.5529.1554. 
  34. ↑ «The Cardiff inhaler and penthrane. A method of sedation-analgesia in routine dentistry». The Journal of the Dental Association of South Africa = Die Tydskrif van die Tandheelkundige Vereniging van Suid-Afrika. 29 (2): 77–80. februar 1974. PMID 4534883. 
  35. ↑ «Analgizer: Inhaler for supervised self-administration of inhalation anesthesia». Abbott Park, Illinois: Abbott Laboratories. 1968. Arkivert fra originalen 3 December 2018. Besøkt 12 June 2011.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  36. ↑ 36,0 36,1 «The "analgizer" in a general hospital: a preliminary report». Canadian Anaesthetists' Society Journal. 17 (3): 275–278. mai 1970. PMID 5512851. doi:10.1007/BF03004607. 
  37. ↑ «Is methoxyflurane a suitable battlefield analgesic?» (PDF). Journal of the Royal Army Medical Corps. 153 (2): 111–113. juni 2007. PMID 17896540. doi:10.1136/jramc-153-02-08. Arkivert fra originalen (PDF) 15. juli 2011. Besøkt 11. februar 2026. 
  38. ↑ «Review article: Efficacy and safety of methoxyflurane analgesia in the emergency department and prehospital setting». Emergency Medicine Australasia. 21 (1): 4–11. februar 2009. PMID 19254307. doi:10.1111/j.1742-6723.2009.01153.x. 
  39. ↑ «New inhaled analgesic can save hospital time and resources». Pharmafield.co.uk. Pharmafield. 2. april 2020. Arkivert fra originalen 27 november 2024. Besøkt 8 December 2020.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  40. ↑ «Prehospital smertebehandling». NHI.no (på norsk). 19. januar 2026. Besøkt 11. februar 2026. 
  41. ↑ Simensen, Randi; Fjose, Lars Olav; Thorsen, Kjetil; Olsen, Inge Christoffer; Rehn, Marius; Hagemo, Jostein; Smalberget, Live; Heyerdahl, Fridtjof (20. desember 2025). «Comparison of inhalational methoxyflurane, intranasal fentanyl, and intravenous morphine for treatment of prehospital acute pain in Norway (PreMeFen): a randomised, non-inferiority, three-arm, phase 3 trial». The Lancet. 10522 (på English). 406: 2957–2967. ISSN 0140-6736. PMID 41275876. doi:10.1016/S0140-6736(25)01575-2. Besøkt 12. februar 2026. 
  42. ↑ 42,0 42,1 «Recommendation: Use of Penthrox (methoxyflurane)». European Malignant Hyperthermia Group (EMHG). 6. januar 2025. 
  43. ↑ 43,0 43,1 «Real world safety of methoxyflurane analgesia in the emergency setting: a comparative hybrid prospective-retrospective post-authorisation safety study». BMC Emergency Medicine. 23 (1). August 2023. PMC 10469512 Åpent tilgjengelig. PMID 37649004. doi:10.1186/s12873-023-00862-2. 
  44. ↑ «Regulatory Decision Summary for Penthrox». Drug and Health Product Portal. Government of Canada. Arkivert fra originalen 24 January 2025. Besøkt 6 March 2025.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  45. ↑ «Analgesic use of inhaled methoxyflurane: Evaluation of its potential nephrotoxicity». Human & Experimental Toxicology. 35 (1): 91–100. januar 2016. PMID 25926525. doi:10.1177/0960327115578743. 
  46. ↑ «Penthrox «Medical Developments» - Felleskatalogen». www.felleskatalogen.no. Besøkt 11. februar 2026. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Metoksyfluran&oldid=287176»